HORMONER! Argh..

Det skal ikke mere til enn ett feil ord for tårene begynner å trille på meg om dagene. Eller for den saks skyld begynner å krangle med en person.  Jeg reagerer på ALT, om noen behandler meg det minste urettferdig så sier jeg klart ifra, hormonene mine tar over livet mitt for å si det på en annen måte ! 

Kan jo ta et eksempel :  Tanten min hadde 45 årsdag i dag, vi hadde et koselig familieselskap her hjemme hos besteforeldrene mine i Tromsø.  Jeg ble så SYKT trøtt, så jeg bare måtte gå å legge meg ned, så sov jeg i 3 timer mens det var selskap.  Når dette da var ferdig, så begynte bestemoren min å prate spydig om meg til mamma, fordi jeg hadde sovet å det var liksom verdens jævla undergang , mens jeg var i samme rom. DA klikket det for meg, serriøst..  Jeg sa klart i fra om at dette akksepterer jeg IKKE, og at hun kanskje kan gjøre det med andre personen, men IKKE med meg , og så slamret jeg døren og begynte å gråte

 

Jeg kan ikke få sagt det nok hvor mye jeg gleder meg til å få de der jævla hormonene ut av kroppen min.  Men akkurat nå trengs de faktisk for at lillegutt skal ha det bra.  Jeg går nå gjennom mye rart for at han skal få ha det bra når han kommer til verden , men ALT for han <3 

 

OG jeg skjønner jo selv at jeg kanskje ikke er verdens enkleste person å ha med å gjøre nå mens jeg går gravid, men jeg kan faktisk ingenting for det. Hormoner har vært min VERSTE fiende under så å si hele svangerskapet.  TIllåme FØR jeg fikk positiv graviditetstest, så begynte jeg å hylgrine fordi vi ikke hadde mere crispo igjenn i kjøleskapet.  Har MANGE slike eksempler på ting som har skjedd under svangerskapet. 

Jeg har nok reagert på mange ting som jeg vanligvis bare ville oversett. Hvis jeg ikke hadde reagert så voldsomt på ting, så VET jeg at ting ville vært annerledes den dag i dag, spesielt mtp. barnefar.  Men sånn er nå det.  Gjort er gjort, spist er spist ! Faen ikke nåt å angre på ;- ) 

Jeg er kjempeglad for gutten min, men hadde nok aldri sett for meg at et svangerskap kunne gjøre så mye med kropp og sinn !  JEG skal love dere , et svangerskap forandrer ALT, tankegang, måten du ser på folk, ALT.  

 

Min motivasjon for alt dette, er at jeg får verdens fineste premie og julegave , som er verdt omså hvor mange svangerskap ! Jeg hadde gått gravid omså 10 ganger for å få han !  Det skal ikke stå på det 🙂 

 

Dette var ikke noe whineinnlegg altså , bare måtte få det ut ! Og min blogg er min blogg, jeg er temmelig lei av kommentarer som ” dette passer seg ikke på en blogg”  eller det som værre er. Vell, alt JEG skriver passer seg på MIN blogg. Så vet du det 🙂 

 

Verdens fineste skatt <3 

 

 


12 kommentarer
    1. Jeg var også sånn i mitt svangerskap, men etter fødselen var jeg enda værre. Begynte og grine for ingenting. F.eks: Kjæresten min hadde laget mat til meg, også satt han det på bordet, også spurte jeg om han kunne gi meg det i hendene, også sa han nei og jeg klikket å begynte å HYL grine =p hehe.. Jeg kunne bare strekke meg for og ta tallerknen, men var fast bestemt på og ikke gjøre det =p

    2. Susanne: Haahh, det der hørtes ut som meg ! Jeg har også flere episoder der jeg begynnte å hylgrine fordi jeg blir GLAD, for-eksempel når jeg og barnefar enda var sammen, og han kom hjem fra Tromsø elns. Så begynte jeg å grine og klarte ikke å stoppe .. hormonell, wheeere ? ;- )

    3. Venter en liten skatt i april : Huff, de hormonene lar oss altså ikke slippe lett unna ! Men jeg har enda til gode å møte noen som begynner å grine av alt, slik jeg ENDA gjør, man skulle liksom tro at dette er noe som roer seg rundt uke 12, men neida. Jeg er snart i uke 28 ,og det ser ikke ut til å bli bedre engang.. Men når vi ikke klarer å gjøre noe med det, så er det jo ikke noe å gjøre med det heller 😉

    4. Huff, jeg kjenner meg sånn igjen! Jeg har kjeftet barnefaren huden full fordi jeg MÅTTE ha pizza – det eneste i hele verden jeg klarte å spise akkurat da uten å spy. Og så dro han ut og kjøpte feil pizza… Kan jo legge til at jeg aldri sa hva slags pizza jeg ville ha, men det måtte jo være en selvfølge at han viste det etter å ha kjent meg så lenge. Det endte med at han bakte pizza til meg=)

    5. snowiesblogg: Hahah, det skal ikke alltid være greit å være gravid ! Men vær glad du har en flink kjæreste som ikke stikker pga hormonene, slik min gjorde.

      Så snill han var som orket det ! Misunneliig 🙂

    6. Jeg har det på samme måte!!! Gråter av ingen ting!!!
      For noen uker siden kjørte det en ambulanse forbi i full fart og jeg begynte å gråte, og tenkte at nå er sikkert noen kjempe redde. Skulle nesten ikke greid å stoppe og gråte.

    7. nina aune: Huff, jeg kjenner meg igjenn der. Og det er vell ingen trøst når jeg forteller deg at hormonene og humørsvingningene bare blir værre og værre jo lenger ut man kommer i svangerskapet ? :p

    8. hehe jeg er også sånn… ikke hele tiden, men begynne noen å diskutere med meg reagerer jeg enten med å bli forbanna eller så kjenner jeg tårene presse på =P helt i begynnelsen av svangerskapet begynte jeg å grine fordi kjæresten min hadde glemt å kjøpe glasflaske cola til meg. kriiise haha 🙂

    9. Kan ikke du fortelle hva som har skjedd med deg og barnefarn?;-) du skriver jo såpass mye annet om han, hadde vært litt ineresatnt og fått høre hele historien! men rannveig, du er kjempe tøff i disse tider! virkelig en sterk person

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg