MITT SVANGERSKAP I BILDER

1. TRIMESTER ( uke 0 – uke 12 )

 

Her begynner altså de utrolige fantastiske, men kanskje de  9 tøffeste og vanskeligste mnd i hele mitt liv,  jeg snart er ferdig med. Litt trist å tenke på i grunn.. selv om det skal bli BEST å være ferdig med det.

Bildet under er tatt på 18 årsdagen min, helt uvitende om hva som skjulte seg inne i magen ! <3

12 april 2011 var altså dagen som skulle endre livet mitt for alltid. Fant ut at jeg var gravid et par dager ut i uke 5, da mensen min var litt over 1 uke for sen. Det var dagen etter 18 årsdagen min, faktisk.  Både jeg og barnefar hadde egentlig store mistanker, da jeg hadde utrolig STERKE mensensmerter, men fikk aldri mensen.  

Tok da en test som ble positiv, og mange flere etter det som også selvfølgelig var positive. Dette kom nok som et sjokk på begge av oss, da vi knappt hadde rukket å bli sammen når jeg da allerede var gravid. Jeg var ikke ute etter noe seriøst forhold engang, var egentlig bare ute etter litt moro, siden jeg nettop hadde kommet ut av et 2 års langt forhold med min ekskjæreste, med både samboerskap og forlovelse og greier.. litt moro, som skulle endre livet mitt så totalt..   fra å være en oversosial, vill partyjente som aldri sa nei til en fest,  til å bli mamma. 

 Vi fikk legetime i uke 8 for å bestemme oss for å beholde eller for å ta abort, selv om jeg og barnefar allerede hadde bestemt oss bare en uke etter vi selv hadde fått vite om graviditeten.  Både barnefar og jeg ville beholde gutten vår, så det ble til det.  Dette er en beslutning jeg aldri , et eneste sekund, har angret på .   Ellers hadde jeg en sporblødning i uke 6, når jeg nettop hadde bestemt meg for å beholde, var bombesikker på at babyen min var død, så jeg gråt og gråt og gråt. .  Men på ultralyd i uke 11 ( hadde en litt større blødning i uke 10)  fikk vi se vår lille sprellende sønn .  Mitt inntil  da største øyeblikk, noen gang <3  Kan rett og slett ikke beskrives !  Etter denne ultralyden gikk det opp for meg at jeg faktisk skulle bli mamma. Ubeskrivelig hvor lykkelig jeg var over å se det lille fosteret som snart skulle vokse seg til en stor guttebaby inne i magen min !  For de som lurer , så var jeg og barnefaren sammen på dette tidspunktet, men i slutten av dette trimesteret var det bare et parr uker før alt skjærte seg, av ukjente grunner… jeg vet ikke selv hvorfor det egentlig ble slutt.   Det bare ble sånn. 

 

 

 

2. TRIMESTER ( Uke 13 – uke 27 )

 

I uke 13 var vi på vår andre ultralyd, fordi vi fikk tilbud om en til etter den forrige bare for å sjekke at alt helt sikkert var som det skulle være etter blødningen.  Var utrolig heerlig å se det lille gullet som lå å bevegde på seg, og denne gangen var både jeg, barnefar, mamma og søsteren til barnefar med, selv om søsteren måtte sitte på gangen fordi jeg ikke fikk lov til å ha så mange med inn.  

Dette var kanskje den tyngste perioden i hele svangerskapet mitt, for jeg var alene så å si hele andre trimester. Ble slutt mellom meg og barnefaren rundt uke 14, noe som var ekstremt belastende for meg i tilegg til alle hormonene i TILEGG til mye jobbing.   Men ble etterhvert vant til situasjonen, så da gikk det bedre.

Fikk melk i brystene i slutten av uke 14, noe som var helt sprøtt , og jeg fikk helt dilla på å gå å klemme det ut, og måtte jo vise det til ALLE. Hahah.  Kjente også første bevegelser fra lille gullet i slutten av uke 15 om jeg husker rett.  I uke 17 gikk bevegelsene fra å bare være bittesmå bevegelser inne i magen, til ordentlige spark man kunne kjenne utenpå magen.  Denne perioden gjorde jeg nesten ikke annet enn å ligge med henderne på magen min å drømme om lille gullet mitt. 

 

Selv om det var slutt, fortsatte vi å bo sammen i mange flere uker ( noe som var et rent helvette) .  I uke 19 dro vi på ordinær ultralyd for å se lille gullet, som viste seg å være en liten PRINS ! <3   

Lille nydelige gutten fikk da etter bare noen dager navnet Milian Matheo <3

 Flyttet ut fra vår felles leilighet når jeg var ca 20-21 uker på vei, flyttet da hjem til moren min, hvor jeg fortsatt bor. 

 

 

Ukene fra uke 20 og oppover vil jeg si gikk både sakte og utrooolig fort på en gang ! Sparkene ble bare flere og flere, og lille gutten min ble bare større og stekere for hver uke som gikk.  I uke 27 dro jeg og moren min på 3D ultralyd for å se lille gutten min, og igjen var det heller ingen tvil om at lille gull var en liten Milian Matheo ! Og bra var virkelig det, for jeg hadde allerede brukt utallige tusener på guttebabyting.   

Det var så utrolig herlig, heelt ubeskrivelig herlig !  Fikk endelig se ordentlig hvordan gutten i magen min som allerede var blitt så stor, så ut !  Det ble fort konstatert at han hadde pappaen sin nese ( jeg og mamma bare ; åh, neei.. stakkars lillegutt)   Haha.   Klarte ikke helt å skjønne hvordan det var mulig å bli så utrolig nydelig . Gutten min var det vakreste jeg noen gang har sett , der han lå å smattet og bevegde seg.  Fra og med dette ble mamma-instinktet mitt virkelig vekket, og jeg skjønte på ordentlig at jeg faktisk skulle bli mamma om bare noen måneder ! 

 

 

 

 

 

3. TRIMESTER ( Uke 28- uke 40 – 41 – 42 )


Vil si at jeg i dette trimesteret endelig fikk teken på å ta magebilder ! Magebildene mine fra første og andre trimester er tatt litt hulter til bulter, mens fra uke 29 ble jeg skikkelig flink på det..  bedre sent enn aldri, haha !  Helt i begynnelsen av dette trimesteret tok jeg kontakt med barnefar igjen, tok motet til meg og rett og slett bare ringte han.  Gjorde et forsøk med å bli venner igjen, noe som ikke funket pga hans manglende interesse for det. Så nå er vi tilbake der vi var, ikke på talefot.   Fra uke 32 kom virkelig svangerskapsplagene for fullt å beit meg i ræva ! Både i form av ryggsmerter, mensensmerter og nå i det siste vonde kynnere. 

Har også vært på en ultralyd i dette trimesteret ( ca uke 32 om jeg husker heelt rett) , men fikk ingen bilder, da lillegutt hadde lagt seg med hodet så langt nede i bekkenet at det var umulig å få noen brae bilder.  Men bilder eller ikke, ultralyd er alltid stas .  Denne var barnefar også med på . 

Dette trimesteret har jeg også fått ordnet nesten alt ferdig til lille gutten min, slik at om han bestemmer seg for å komme nå er han hjertelig velkommen til meg !  Iløpet av alle disse lange mnd , har jeg elsket lille gullet fra det sekundet det dukket opp to røde streker denne dagen i april .  Og herregud, ingenting, ingen ord,  kan beskrive hvor mye jeg elsker han nå.   Jeg kan med handen på hjertet si at jeg ikke visste hva ekte kjærlighet var før jeg ble gravid.  Har aldri elsket noen på denne måten før, det er helt ubeskrivelig.  Begynner nesten å gråte av å tenke på det , av glede.. av at jeg snart blir mamma, og jeg VET at jeg kommer til å være verdens lykkeligste jente når den tid kommer 🙂 

                

27 kommentarer
    1. kjempe fint innlegg, og nydelige magebilder.. jeg er ikke like flink til å ta bildene som det du er ser jeg =P blir litt forskjellige bilder hver uke her, men viktigste er vel at de iallefall blir tatt =)

    2. sindyblog: Tuusen takk for det ! Som du sier, det viktigste er jo at man har bilder fra svangerskapet, ikke i hvilken vinkel de er tatt, osv . Synes du har kjempefine bilder du også, jeg 🙂

    3. “Det ble fort konstatert at han hadde pappaen sin nese ( jeg og mamma bare ; åh, neei.. stakkars lillegutt) ”
      Håper virkelig ikke at gutten deres kommer over dette i framtida. Kan føre til komplekser at både bestemor og mor syntes en kroppsdel på barnet er stygt.

    4. Anonym: Haha, unnskyld meg ? Dette er et 100% POSITIVT innlegg, men klart må jo noen komme å slenge dritt her også .

      Dette var ment som humoristisk, ikke at jeg synes gutten min har STYGG nese. Djises.

    5. ÅÅÅh så mange fine magebilder! 🙂 Du har virkelig en av de flotteste gravidmagene jeg har sett!! Er bare å glede seg masse til lillegutten kommer, du har virkelig mye fint å se frem til. Jeg ELSKER å være mamma, og koser meg masse i mammarollen med min lille gutt!! 🙂 <3 Og det er jeg sikker på at du også kommer til å gjøre! 🙂 Lykke til!

    6. Magen din har sunket maaasse de siste ukene, noe som tyder på at det er på gang og skje noe 🙂
      Masse lykke til!
      Og, jeg må få si..
      Uansett hva som skjer og hva andre sier, er det til syvende og sist du som vet best for deg og ditt barn.. Andre skjønner det kansje ikke, men du forandrer deg masse når du blir gravid, og det er en del av det og bevist velge bort det som ikke er bra, og det som er bra for deg og lillegull. Blandt annet hvem som skal få ta del i livene deres.
      Husk at du er moren hans, du som har bært ham frem og elsket ham fra dag 1..

    7. Herregud for ei tøff jenta du e! Rimelig ny i blogging, men din har dukket opp et par ganger. Tilfeldig har æ klikka inn og blir fasinert hver gang. Ikke bare e du ei sinnsykt pen jenta, men du e ung, tøff og æ syns du har mange gode tanker om det å bli mamma. Æ e mamma sjøl og hadde kanskje en ganske lik situasjon rundt det å bli mamma, sikkert derfor å falt sånn for bloggen din:-) trur du blir å skape et fantastisk liv for lille prinsen din, en heldig liten gutt:-) mye her, skulle egentlig bare ønske deg og den lille masse lykke til!

    8. Så fin mage du har, sikkerlig guttebaby mage ! 😀 Skjønner hva du mener med det å virkelig elske barnet allerede fra man er gravid.
      SV: Takk for tipset om 3d ultalyd, vurderer det virkelig ! 😀

    9. Så utrolig kjekt at du legger ut magebildene mnd etter mnd.. Jeg er 21 år og gravid i uke 7… Og jeg klarer nesten ikke vente til magen begynner å vokse,ser nesten ut som den har begynt og vokse ettersom jeg er ekstremt oppblåst=/
      Jeg fant bloggen din her i uken, og gleder meg til å følge den videre:) Vurderer om jeg selv skal begynne og blogge nå som jeg er gravid. Har så utrolig mange tanker jeg øsnker å skrive ned! Og ja siden den første positive testen (uke 3) har jeg elsket den lille spiren i magen min! Jeg håper bare at alt går bra og spiren vokser seg stor å sterk og at jeg får møte spiren i juli :):) GLEDE!!!
      Ha en super helg Rannveig 🙂 Stå på!

    10. Du har masse og glede deg til 🙂 Skjønner at du begynner og bli utålmodig. Dattera mi har blitt 6 1/2 måned nå, og syntes den tiden har gått fortere enn de siste ukene i svangeskapet 😉 Du ser kjempeflott ut som gravid. Gravide kvinner har en spesiell glød 🙂 Lykke til videre 😉

    11. Du er sterk, Rannveig! 🙂 Med tanke på barnefar og alt. Ser virkelig opp til deg! Fikk tårer i øynene når jeg leste innlegget. GLED deg til babyen kommer – det fortjener du. Jeg har ikke kommentert før, men jeg er fast leser av bloggen din bare så du vet det 🙂 Jeg ønsker deg all lykke du kan få, videre!

    12. Så fin mage du har 🙂 kanskje det bare er meg men ser ut som magen hadde sunket litt også 🙂

    13. Sv: Har fulgt bloggen din lenge Rannveig, lenge før jeg havnet i denne situasjonen og beundret deg virkelig for det du gikk gjennom og måten du sto opp mot det. Og når jeg selv havnet i denne situasjonen tenkte jeg faktisk på deg. Dette er rett og slett helt jævlig.

    14. Sv: hehe det er foreløpig ikke så ille at det er noen grunn til å gjøre det slutt i alle fall, så regner med det skal gå bra her 🙂 men trist at det endte sånn for deres del.
      fint innlegg forresten 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg