Hei alle sammen ! Skal egentlig bare innom bloggen for å oppdatere litt. Det har seg nemlig slik at vi er i Hammerfest nå, Nathaniel ble innlagt på barneavdelingen her natt til i går.

Det hele begynte for tre dager siden, Nathaniel klarte å skalle hodet sitt i kanten på pcn min, og jeg ble kjempebekymret.. samme dag litt senere ble han utrolig varm, men fikk ikke til å måle temperaturen på han siden han var så urolig. I overigår i 19 tiden fikk jeg da målt temperaturen på han, og det viste seg at han hadde 38,6 i feber. Ringte da legevakten, forklarte situasjonen og fikk komme opp på en sjekk. Der var vi leeenge, lang ventetid og alt. Fikk til slutt komme inn da, og da ble han sjekket fra topp til tå og temperaturen hans var steget til 39,6. Det ble tatt blodprøver, og ga utslag for at han hadde en infeksjon i kroppen, men sa ikke noe om hvor infeksjonen var. Ble jo selvfølgelig kjemperedd ! Så da var det å ta en urinprøve, som var enklere sagt enn gjort. Jeg satt leenge å ventet på at Nathaniel skulle tisse, og han var som alltid blid og fornøyd selv om han var trøtt og sliten, i og med at det var passert leggetiden hans for leenge siden. Til slutt tisset han da, og etter en stund fikk vi svar på urinprøven. Den ga utslag på urinveisinfeksjon, og fikk beskjed av legen om at vi måtte komme oss til Hammerfest umiddelbart. Fikk da valget mellom ambulanse eller å kjøre selv. Jeg og bestemoren til Nathaniel valgte å kjøre selv, så da dro vi hjem i full fart og pakket det mest nødvendige, og dro avgårde til Hammerfest. Fikk også beskjed av legen om at jeg med en gang måtte ringe 113 om Nathaniel ble rar i oppførselen under bilturen. Noe som skremte livshiten ut av meg, huff.. 

Da vi kom på sykehuset her ble vi møtt av en amulansemann som tok Nathaniel opp på undersøkelsesrommet, hvor de sjekket pulsen og oksygennivået i blodet hans og noe andre greier jeg ikke husker. Var så sykt sliten og bekymret etter alt stresset. De ville også ta en ny urinprøve for å være sikker på at han hadde UVI. Og det hadde han jo selvfølgelig. Det ble tatt flere blodprøver, og ble egentlig sykt irritert. Skal ikke nevne navn eller noe, men når sykepleiere stikker gjentatte ganger på ungen din uten å få ut noe som helst blod, ja da blir man irritert ! Fikk jo helt vondt i meg, stakkars lille gutten min.  Herfra husker jeg egentlig ganske lite siden jeg var så trøtt, men vi fikk da tildelt et rom og fikk endelig fred til å sove i 5-halv 6 tiden. Da var både jeg og han helt uutslitt. Allerede i 7 tiden var det påan igjen med blodprøver og diverse, og så tok de Nathaniel til ultralyd av nyrene hans. Da viste det seg at UVI’en hadde utviklet seg til nyrebekkenbetennelse. Så det var altså ikke rart han var urolig, stakkars lille gutten min.. han har nok kjempevondt.

Så, i går begynte da antibiotika behandligen. Er ikke sikker på hvor lenge den skal pågå, men vi blir nok ikke å dra fra sykehuset med det første. Vi venter også på svar på en urinprøve som ble sendt til Tromsø. Er hvertfall glad for at gutten min er i gode hender, og selv om det ikke er så gøy å sitte på et sykehus så er jeg glad for at vi er her. Såå glad for at jeg er litt hønemor og har såpass lav terskel for å ringe legevakten når det gjelder Nathaniel..bedre å ringe en gang for mye, enn en gang for lite , for å si det sånn!

Bestemoren til Nathaniel kjørte hjem til Alta i går ettermiddag, så nå er det bare meg og han her. Har hatt litt bessøk og sånt i går da, og det har jo vært koselig 🙂

Nå ligger han å sover her i sengen sin rett ved min seng. Rart å tenke på at man kan elske et så lite menneske så mye at det nesten gjør vondt !

Mamma elsker deg så ufattelig mye lille venn <3