I kveld har himmelen fått den vakreste engelen…

I kveld ca kl. 20:30 fikk jeg en telefon. Hadde nettop laget ferdig cupcakes som jeg skal ha med i 1 årsdag imorgen, og ante fred og ingen fare. Skulle bare sitte ned og slappe av ! Men den telefonen forandret mye, for det var ikke noen koselig beskjed jeg fikk. Trodde virkelig ikke mine egne ører! Den eldre damen i andre enden sa at hun hadde funnet katten min,og at den lå død på hovedveien litt nedenfor Mamma, der hvor hun midlertidig bor.. eller , bodde…  siden jeg ikke kan ha katt i denne leiligheten. Hun sa at Coco Chanel, som min kjære pusiprinsesse het, så helt fin ut uten noen synlige skader, men at hun hadde sjanglet etter veien, og plutselig dettet om. Deretter hadde hun og en annen tifeldig forbipasserende mann gått å kjent på pulsen, og da var allerede min kjære lille skatt gått bort.

Noen kan kanskje mene at hun “bare er en kat” men for meg var hun alt annet enn “bare en katt” Hun var rett og slett min baby ! Mens jeg var gravid og mens jeg og pappaen til N enda var sammen, så dreiv vi å tullet om at Coco Chanel var min ventebaby, til jeg fikk min ordentlige baby. I svangerskapet mitt gråt jeg mye, jeg var myye nedfor og ofte deprimert pga omstendighetene… det tror jeg min kjære lille pusiprinsesse skjønte, for hun skulle absolutt sove med meg hver natt. Hvis døra til soverommet mitt var igjen, så sto hun å klorte på døren helt til hun fikk komme inn. Hun kom alltid å hoppet opp i fanget mitt for å kose, hun var en ordentlig kosepus ! Hun var så fin. Og jeg var så stolt over at jeg klarte å oppdra en så fin katt med en så fantastisk personlighet. Hun kunne på en måte prate, om man pratet til henne svarte hun meg som regel med et mjau eller ti. Hun var rett og slett der for meg når ingen andre var der. Det får høres så teit ut som det bare vil, det driter jeg egentlig veldig langt opp i ! Hun var og er en enestående katt, men mest av alt var hun min lille baby <3 

Coco Chanel ble født i Mo i Rana i Mars 2010, da jeg bodde der, og skulle ha henne med meg til Vadsø der jeg skulle bo sammens med min daværende kjæreste. Der bodde vi til Desember 2010, da flyttet vi hjem til mamma i Alta igjen, og her ble vi visst … for jeg ble gravid, og tiden siden da har egentlig bare gått utrolig fort ! Og nå er hun borte…   kjæreste lille skatten min.

Coco Chanel gikk bort den 10.10.2012, hun er mest sannsynlig blitt kraftig påkjørt da kjeven hennes er helt skeiv og diverse andre greier. Har bilder av henne, men det kommer jeg aldri til å legge ut. Imorgen blir det begravelse i hagen til Mamma. Hun skal få en ordentlig verdig og vakker begravelse. Akkurat nå ligger hun i stua hjemme hos Mamma på et pledd. Hadde man ikke vissst at hun var borte, så kunne man nesten tro at hun sov, til tross for at det er blod..   er glad for at hun kan være inne og ha det varmt og godt før hun får sitt aller siste hvilested i jorden. Har egentlig ikke flere tårer igjen akkurat nå… Himmelen har fått den vakreste engelen i kveld <3 

Mamma elsker deg ! Sov godt lille venn.

Første bildet som er tatt av meg og lille Coco Chanel pus <3 Det er tatt før jeg bestemte meg for å ta henne ! 


Her er bildet fra da jeg tok henne med meg <3 




 


Coco Chanel var alltid med meg under graviditeten <3

34 kommentarer
    1. Det her må være det fineste innlegget du har hatt, Rannveig 🙂 Vet at det e ufattelig tongt å miste ett kjærlighet. En av mine små hjerta e veldig syk om dagen, så æ vet kor skremmanes bare frykten for døden e. Kondolere så mye!

    2. Vårres pusi ble åsså påkjørt, va ufatteli tungt. Sleit veldig me depresjona da vi flytta t Alta å ho va t så stor hjelp. Trur ho sjønnte at æ va lei mæ. Men d blir lettere etterhvert sjøl om savne e dær 🙂 <3

    3. Nei så trist 🙁 sitter her å griner såklart.. vet at du var glad i hun!! Jeg mista selv katten min for ikke så mange mnd siden, han måtte avlives fordi han var blitt alvorlig syk av kattepest.. savner han enda. Det er ikke teit i det hele tatt Rannveig! : ( Jeg gråt mye når han gikk bort, og tenker enda på han <3 Kondolerer vennen :*

    4. Så trist 🙁 Nei en katt er ikke bare en katt, de blir en del av familien. Har selv en hund og katt og de blir like mye dulla med som babyen. Men inntil i fjor sommer hadde vi 2 katter, Vi var på ferie og da vi kom hjem var en pus påkjørt 🙁 det var utrolig trist å dra å levere ho hos dyrlegen, Jeg kom til dyrlegen høygravid(sikkert litt hormonell også) og strigråt så jeg ikke fikk frem et ord der borte da jeg måtte avlevere ho i esken som vi hadde puttet ho i. Men jeg måtte bare tenke litt fornuftig når jeg kom hjem å tenkte det at, det er en risiko med katt som får gå ut og inn som den vil og når man bor så nærme traffikert vei, men man kommer ikke unna at det uansett er trist. Savner pus veldig mye 🙁 Så vet litt hvordan du har det, å det er ingen god følelse.

    5. Kondolerer Rannveig. Gud så trist… En katt e ikke bare en katt, man knytte sæ jo til dem på nån fantastiske måta ….
      Håper begravelsen blir fin å at du kose dæ me minnan av fineste pusien 🙂
      <3 klem fra kirkenes.

    6. trist å høre, jeg mistet mitt kjæledyr i fjor sommer …. 🙁 det er som å miste en av sine beste venner

    7. så forferdelig. å miste et dyr den største sorgen et menneske kan ha etter å ha mistet sitt eget barn. og SATAN for en jævel som kjørte på henne og stakk av.

    8. Man oppdrar vel strengt tatt ikke en katt. Den har en personlighet og det går ikke an å endre den. Kondolerer, det er grusomt å miste det kjæreste man eier….

    9. Så utrolig fint innlegg. Synes synd på deg, jeg kan ikke forestille meg hvor fælt det må være.. Har tre katter selv. Hvil i fred!

    10. Mistet katten min i forrige mnd, ho var 16 år. Mistet den andre jente katten min i fjor for 1 år siden 21 okt. Det gjør helt uutholdelig vondt, og jeg tror ingen som ikke har mistet et kjæledyr kan fatte det selv. Håper det går bra med deg. Det gjør fryktelig vondt, men etterhvert vil det bli bedre 🙂

    11. Uff 🙁 Trist….
      Men ser ut til at du hadde samme forhold til din kjære pusekatt, som jeg har til min!
      Snuppa som min pusekatt heter, er mitt ALT!
      Hu sover som regel alltid med meg! har hatt hu i 11år nå, og forhåpentlig er hu er med meg i mange mange år til 🙂
      Hvil ifred, pusen!
      Får håpe hu ikke led..

    12. Kondolerer <3
      skjønner hva du mener, man knytter utrolig sterke bånd til kjæledyrene sine.. Det er ikke bare et dyr, det blir en del av familien! Vet selv ikke hva jeg skal gjøre når min hund går bort, noe som jeg håper blir veeeldig lenge til! Men det er som du sier, man vet aldri hva neste dag bringer...
      Nei huff, sitter her med tårer i øynene nå, masse tanker og klemmer sendes til deg<3

    13. 🙁 Ufattelig trist! Det samme skjedde med min katt for eit år sia då me nett hadde i flytta inn i vårt eige hus. Veit korleis du har da, og da unne eg ingen:(

    14. Huff, så sykt trist! Kjenner det igjen, mistet den gamle katten min for to år siden, og det er utrolig trist! Og slettes ikke “bare en katt”, det blir et familiemedlem. Katten vår var 17 år og syk, så vi var klar over at den skulle gå bort, men man blir ikke vant med tanken før det skjer uansett, og det er utrolig trist! Vi hadde fått en liten babykatt i hus rett før dette skjedde, og den gamle katten var akkurat begynt å bli glad i babykatten da den gikk bort. Babykatten sloss aldri mens vi hadde gamlekatten, men etterpå sloss han masse og kom bestandig inn skadet. Folk tror det ikke når jeg sier det, men jeg VET at gamle fine pusen min passet på babykatten <3 Kondolerer så mye!

    15. Dette var fryktelig trist. Jeg mistet hunden min for en måned siden og skjønner hva du går igjennom. Man forstår ikke hvordan det er å miste et husdyr før man har hatt et. Kondolerer.
      Håper du får en fin helg på tross av dette!

    16. Tårer i øyene 🙁 huff, det er helt forferdelig når man mister dyr 🙁 gruer meg utrolig til eldste voffen vår forlater oss 🙁

    17. Hei! Sender litt sent jeg! Sitter å griner :/
      Kattepusen min var 2 år gamlere enn meg altså 12 år jeg var 10 når han døde 🙁 Jeg er kanskje ung men jeg må si deg noe! Kattepusen min lå ved siden av babysengen min ville ikke flytte seg før jeg ble plukka opp osv.! Han passet på meg selv om jeg ble eldre… Men en dag da vi skulle slippe han ut så datt han rett på bakken! Ville ikke stå.. Jeg brakk sammen og begynte å grine! Han døde den kvelden av kattepest! Jeg vet hvor jævliii det er nå, men tenk at hun har det godt sammen med min rakkar’n! jeg skal si til han at han skal passe på henne slik han gjorde med meg!!♥♥

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg