Vondt i mammahjertet..

I dag satt jeg virkelig bare å ventet på at vi skulle hente Nathaniel i barnehagen, savnet han så fælt at det var helt grusomt ! Å komme i barnehagen og se den lille vakre gutten min bare lyyse opp når han hørte at det var mamman sin som ropte på han, den følelsen kan virkelig ikke beskrives. Det er ren lykke ! Nå har jeg vært borte fra mitt ALT i 5 dager, og det føles som en hel evighet. 

Å se han igjen fikk meg til å bli VELDIG stolt, over meg selv ! At jeg kan lage noe så perfekt og vakkert er bare helt ufattelig. En så utrolig flott gutt som Nathaniel Chrisander skal man virkelig lete lenge etter. Han er like glad og blid som dagen er lang ! Jeg tenker jo ikke over det til vanlig, men TENK at jeg har vært så flink å oppdra en så flott gutt, helt alene og mens jeg selv fortsatt egentlig bare er ungdom. Er det noe jeg virkelig er stolt over, så er det virkelig det. Nathaniel er  gutten i livet mitt, virkelig <3 Mammas lille skatt !

Derfor gjør det ekstra vondt når han kommer bort til meg og vil opp på fanget til mamma, og jeg vet med meg selv at jeg ikke kan løfte han. Det vil gå alvorlig utover operasjons sårene mine. Det kan få alvorlige følger, spesielt med han som er så tung. Men det gjør omtrent like vondt å ikke kunne leke og tulle og kosemose meg gutten min slik jeg er så vant til og alltid har gjort. Om ikke mere vondt ! Bare psykisk. Selv om han er liten og jeg har masse hjelp med Nathaniel ( vi bor hos mamma) så får jeg så ufattelig vondt i mammahjertet mitt når jeg ser den lille lykkelige gutten min som bare har lyst til å bli løftet av mamman sin. :/ 

Er mye mulig jeg føler det slik pga medisinene jeg går på , ikke vet jeg… men det er ikke ene god følelse. Nathaniel vet jo at jeg elsker han over alt på jord, og det vil han nok alltid vite selv om jeg er ute av stand til å ta meg av han alene akkurat nå og en liten stund framover 🙂 



EKTE LYKKE ! 

Kl 22:35 om akkurat to dager, er det et helt år siden livet mitt ble snudd totalt på hodet, og jeg ble mamma til verdens vakreste gutt <3 

5 kommentarer
    1. Ikke ha dårlig samvittighet om du ikke kan løfte ham nå 🙂 Du er der, det er det viktigste – klemme han og kose på annen måte <3 Du har såååå utrolig mange flotte år foran deg samme med Nathaniel - slapp av nå og bli helt bra 🙂 Klem

    2. huff, skjønner deg godt:(( det er helt utroli hvor utroligt godt bare et lite syn av barnet sitt (/ lillesøster i mitt tilfelle) er! kjenner bare hjertet mitt smelter når neg henter søstra mi på 2 år i barnehagen :’) heelt ubeskriveli! <3

    3. Jaja, all fornuft ved å være opptatt av sønnen din er jo tilstede, når du foretar en puppeoperasjon, som da ikke er strengt tatt nødvendig ? Du kunne jo ikke ventet til gutten din var litt større. Neida, alt for at pupestellet skal se bra ut. lenge leve overdreven selvpleie. Å bruke push up/bomb shell, er jo bare sååå ut, så da må puppene prioriteres. Og du ? du har da ikke laget Nathaniel alene ? Dere var 2 om det, var dere ikke ? Og jo, jeg er enig, han er nydelig. Der skal jeg ikke diskutere med deg.

    4. Bare et random spørsmål: jeg har grublet lenge på silikon selv, sparte du opp penger, eller tok opp lån? Er så usikker på hva jeg skal gjøre, og hva som er smart. Håper på svar 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg