I dag går jeg inn i min 31 svangerskapsuke og har nå fullgått uke 30! TENK, tenk tenk… det er ikke lenge til jeg sitter med lille prinsesse Sienna L i armene mine, og ikke inni magen. Litt rart å tenke på, også litt vemodig. Jeg har jo tross alt for lenge siden bestemt meg for at dette er siste gang. Siste gangen jeg får oppleve dette fantastiske underet det er å kunne bære fram sitt eget barn ♥
Og på mange måter, så føles det veldig deilig å være ferdig med å være ferdig. Jeg har snart tre barn, tre vakre, vidunderlige, herlige små skatter. Og jeg kunne ikke bedt om mer! Men nå er det nok. Selv om jeg senere skulle finne meg en mann som jeg vil tilbringe resten av livets dager med, tror jeg ikke at jeg kommer til å ønske å ha flere barn. (og jeg håper virkelig han mannen kommer, ellers blir jeg vel å sitte 80 år gammel med 20 katter… )
Nå som termin nærmer seg med stormskritt, er det plutselig et tema som blir veldig aktuelt i mitt hode. Fødselen! Ja, før jeg sitter her med prinsessa i armene mine, skal jeg altså gjennom det mest smertefulle man noen kan gang finne på å gjøre. Å føde! Det er ikke for pyser, men likevel har tusenvis av kvinner gjort det før meg. Jeg har selv gjort det to ganger før, men har likevel i skrivende stund litt blandede følelser rundt det.
Jeg kan nemlig ikke huske å noen gang før ha vært så nervøs for fødselen, selv ikke i mitt første svangerskap. Det handler nok mye om at jeg er alene, helt alene. Men jeg tror også følgende årsaker spiller vesentlig mye inn; I mitt første svangerskap, hadde jeg ikke peiling på hva en fødsel innebar. Når jeg først gikk i fødsel, så fikk jeg epidural etter eget ønske. Altså unngikk jeg en stor del av, og de verste av fødselens smerter.
Når jeg da skulle føde Emma, så ville jeg ikke ha epidural. Igjen, så visste jeg ikke hva jeg gikk til . Jeg trodde jo at dette ville være omtrent som en fødsel med epidural, bare bittelitt vondere kanskje. Hadde jeg bare visst...
Om jeg skal rangert smertene fra begge mine fødsler på en skala fra 1-10, hvor 1 er ikke vondt og 10 er “Nå dør jeg(tror jeg)” Så ville fødsel nr. 1, med Nathaniel og epidural, vært en treer, mens den naturlige fødselen med Emma var en meget sterk 10’er. Smertene kan virkelig ikke sammenlignes engang. Smertene er så intense, så voldsomme, så altoppslukende, at du går helt inn i din egen “fødeverden” Du har så vondt, at du ikke klarer å kommunisere med de rundt deg. Du har ett fokus – denne babyen skal ut! Jeg klarte ikke at noen tok på meg (gjorde de det fikk de tidenes kjeftepreken) og hvertfall ikke om de pratet til meg eller stilte meg spørsmål. Jeg vet med andre ord hvordan jeg vil ha det… men jeg er likevel livredd. Ja, faktisk livredd. Jeg, som har gjort dette to ganger før. Er ikke det litt ironisk?
Store Siennamagen ♥ Bilde fra i dag, 30 fullgåtte uker og null dager! Siste innspurt nå, for oss. Bare å brette opp erma, dette blir tungt!
Men, jeg kan jo ikke annet enn å glede meg. Til å se mine to små/store skatter holde lillesøsteren sin, se hvor stolte de kommer til å være, og bare nyte tilværelsen jeg er så heldig å ha blitt begavet med! Javisst er det tungt, men FOR en kjærlighet – en kjærlighet som ikke kan beskrives med noen ord her i verden!
Liten oppdatering for uke 31♥
Termin: 06 desember (30+1)
Igjen til termin: 72 dager (52 til jeg regnes som “til termin” )
Navn: Prinsesse Lillesøster har fått det vakre navnet Sienna. Og med en liten L’ på slutten
Neste kontroll: 3D ultralyd på Jessheim imorgen! Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg ♥
Bevegelser: Hun har nå veldig liten plass, og jeg kan kjenne absolutt alt hun foretar seg der inne. Hun ligger enda ned med hodet, og regner med hun vil gjøre det til fødselen, noe jeg merker i form av at alle sparkene og bevegelser av føtter er sentrert langt oppe på høyre side av magen min. Ligger klar i perfekt fødeposisjon! Ingenting er bedre enn det.
Plager: Mye kynnere, og bekkenvondt. Men jeg er fortsatt veldig oppegående, hopper og spretter rundt med bollemagen min jeg! Kan ikke gjøre så mye annet som alenemor til to søte små knøtt. Nytter ikke å sette seg ned å klage hvertfall, det kommer jeg liten vei med. Her er vi positive!
Forventninger: Nå nærmer det seg! Veldig… fort.. plutselig! Har litt fødselsangst, men jeg håper og tror det er forbigående. Erfaringsmessig går dette veldig fort, og heldigvis har jeg jo alt klappet og klart til henne (og har hatt lenge) så hun får komme når hun er klar. Vi gleder oss! Alle mann i hus teller ned til Desember, lillesøster’s ankomst, og å feire jul med bittelillesøster… og såklart, fireårsdagen til Nathaniel! ♥
//Illustrasjon av babyen i uke 30 hentet fra Babyverden.
Og et lite bilde av Lillesøster… ♥
Hvorfor ønsker du å føde naturlig når du vet at fødsel med epidural er 7 nivåer mindre smertefullt på smerteskalaen din? Ser ikke logikken? JA man “kommer seg” raskere og kan dra hjem fra sykehuset tidligere, og JA noen kan føle seg mer “tilstede” under fødselen (ikke dopet ned), men hvor tilstede er man egentlig når man er helt i sin egen “fødeverden” som du skriver? Og hvem ønsker å ligge på en sterk 10er på smerteskalaen om man har mulighet til å slippe? Bare lurer…
Hehe, “tusenvis av kvinner”, prøv milliarder 😉 Du er søt 😉
Med epidural får man lokalanestesi inn i epiduralrommet. Ikke noe av det går over i hjernen, så man er like tilstede som hvis man ikke har epidural. Lystgass derimot blir man ruset av og kan bli litt fjern.
Og det er utrolig naivt å tro at fødselssmerter er de verste smertene man kan ha. Tror mange kreftpasienter feks vil være veldig uenige i det. Ikke kommer det noe godt ut av å ha kreft heller, så smerten vil jo oppleves mye verre.
Folk føder unger hver eneste dag, ikke noe big deal, selv har jeg født fire små, men ikke noen av gangene har jeg vært så opphengt som du virker, må være lite som skjer i livet ditt når du skriver så mye om dette. Du kunne nok trengt en jobb eller noe annet du kunne drive med om dagene så slapp du å gå å telle timer.
Mina: er du seriøs? Er ikke det å bære frem et barn den største gaven livet kan gi? Selv jobbet jeg 100% da jeg gikk gravid, og hadde nok av ting å henge fingrene i, men det eneste som sto i hodet mitt var barnet, og hvor mange dager igjen til termin osv. Trist å høre at du ikke var opphengt i det, jeg vil tro det er mye mer normalt å være såpass opphengt i det som Rannveig er, enn å være så passiv som du gir uttrykk for å ha vært.
Hei Rannveig, flott blogg du har fått deg.Jeg lurer på om hvilken extension du bruker, da du har i det? Er det microringer,tape eller clips? Eller er det noe annet? Lykke til med lille prinsessen i magen.
syns synd på barna dine Mina, for du virker jo helt totalt likegyldig! No big deal å føde? Jo det er faktisk en jævla big deal! Vist ikke det å bringe ett barn til verden er en big deal så vet ikke jeg!! Jeg har født to barn og det er like stort hver gang, selv om jeg hadde lette fødsler uten for mye gale smerte, så gikk jeg i måneder i forveien å tenkte på den kommende fødselen dagen lang! Tenk deg om neste gang du åpner dataen å føler for å spy ut drit! Kan du ikke heller ta deg en løpetur å få ut litt energi, enn å sitte hjemme å dra folk ned! En med 4 barn har vel ikke tid til slikt tull! Å en med 4 barn burde vel stengt tatt være voksen nok til å skjønne at sånne kommentarer er unødvendige 👍🏻
Du er utrolig tøff, det må du ha! Alt kommer til å gå kjempe bra 🙂 Jeg må bare si at jeg har bursdag samme dato som terminen din, noe som var litt morsomt! Uansett, lykke til videre! Du virker som en kjempe god mor, med ufattelig søte barn!
Du sier at du ikke ønsker flere barn, men ingen av dine graviditeter har jo vært planlagt. Du sier du har brukt prevensjon, men tydligvis ikke på den riktige måten. Håper du har en plan på hvilken prevensjonsmiddel du skal bruke neste gang, eller så blir det vel kort tid før man leser her at du er gravid for 4 gang,…
Hvis man ikke har noe hyggeli å skrive, burde man heller la være å kommentere. Lykke til med fødselen!:-)
Jeg fødte selv mitt tredje barn for fire uker siden, og jeg hadde akkurat samme skrekken som deg før den siste fødselen. Det er nok som du sier at første gang vet man ikke hva man går til, men når man er kommet så langt som til nr tre, så har man liksom opplevd det mange nok ganger til å vite hvor forferdelig vondt det faktisk er. Heldigvis får man jo verdens beste belønning etter fødselen, og babyen gjør all smerten verdt det 🙂 Lykke til! 🙂
Tipper:
Sienna Louise eller Sienna Linnea
😊
Dere som tipper “Sienna Linnea” hvordan klarer dere å uttale det “fort”? For meg blir det to altfor like navn, “Sienna Lienna” liksom… Håper hun har gått for Louise eller noe som klinger litt bedre sammen med Sienna…