Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg skammer meg virkelig. På tur inn i barnehagen i dag, sier Nathaniel plutselig; “Mamma, vi har for lite hus, jeg vil ha sånn stort hus, sånn som — i barnehagen har. Sånn med trapp,også”.
Jeg forklarer han at vi en gang, om noen år, også skal ha sånn stort hus, og at Emma og Nathaniel skal få hvert sitt rom. Vi må bare spare opp masse, masse penger først. Og så sier han; “Mamma, jeg har masse penger i sparegrisen min!”
Min umiddelbare reaksjon blir jo selvsagt utrolig dårlig samvittighet, for at jeg ikke kan tilby han store, fine flotte hus og en kjernefamilie, slik som resten av hans barnehagevenner har. Jeg er alene,ikke bare om alt av ansvar, men også om økonomi. Vi har EN inntekt å leve av. Vi bor i en nyoppusset og fin 80kvm leilighet. For denne bittelille leiligheten betaler jeg over 14 tusenlapper hver måned. Det er dyrt å ikke ha egenkapital, desverre. Fryktelig dyrt!
Selvfølgelig kan ikke et lite barn skjønne noe av dette. Jeg kan godt skjønne at han ønsker seg et større hus. Jeg kjenner det stikker skikkelig i mammahjertet når han sier slikt, for jeg ønsker jo virkelig å gi han det han ønsker! Og han får som oftest det han ønsker seg. Men et hus og eget soverom kan jeg desverre ikke tilby han. Enda.
Men. Så får jeg tenkt meg litt om, og vet dere hva? Jeg skammer meg virkelig over mine egne tanker. Virkelig?! Hvordan kan jeg tenke slik? Mine barn har absolutt alt de trenger, og så mye, mye mer. Tenk på hvor utrolig heldig de er! De har en mamma som elsker de over alt her i verden. Vi kan spise det vi vil spise, og så mye vi vil. Vi har en flott plass å bo, hver vår seng. Det er godt, trygt og varmt. De har leker fra gulv til tak, de har tilogmed en egen iPad! De har en god barnehage, med flinke ansatte, som sørger for at de har det fint og flott i løpet av barnehagedagen.
Hvordan er det en god del barn i andre land har det? De sulter! Foreldrene deres dør! Foreldre selger barna sine for å få råd til å leve og brødfø sine andre barn! Barn blir drept og gjengvoldtatt!
Flere millioner barn er glade bare fordi de får leve. Ja, jeg skammer meg faktisk. Rett og slett. Det er en utrolig egoistisk ting å si at vi ikke er heldige, for det er vi så avgjort.
Mine barn la seg i går kveld. Varme, mette, rene og trygge.Vi leste litt i en av de hundre bøkene som står plassert i bokhyllene deres.Sang favorittsangene. De sovnet, trygt i sine varme, myke senger omringet av kosebamser og mammas trygge nattakyss.
De sto opp i dag. Varme, trygge. fikk ligge ved siden av mamma i sengen før vi sto opp, en på hver side. Kjærlighet, trygghet. Rolig morgen. Klare for frokost, en selvfølge, som ikke er en selvfølge for så mange millioner barn i mange andre land. Mett i magen, og klar for en ny dag. Fikk se på film på ipaden til frokosten. Hoppet inn i sine varme, nye vinterklær da det var tid for barnehagen. Jeg satt de inn i hvert sitt bakovervendte barnesete, i en varm bil., Barnesetene, to av de sikreste som finnes, og som vil unngå at de skal få alvorlige skader i tilfelle en ulykke. Det er desverre mange barn som ikke er like heldige.
Vi er så vanvittig bortskjemte her i Norge at det nesten er kvalmt. Vi har det så bra. Likevel synes vi synd i oss selv om vi ikke har like flott og stort hus som naboen.
Ja, stakkars, stakkars oss!
#mamma #mammablogg #hverdag #verden #krig #sult #heldig
Om du ikke kjøpte såå mange hundre bøker og flere ipad og leker fra topp til tå så kanskje du hadde hatt råd til egenkapital?
Jeg er oppvokst i blokk , delte rom med broren min og syntes det var helt topp.
Vi bodde i en leilighet på ca 80 kvm og klarte oss med det.
Nå er jeg voksen, gift og 2 barn. Vi har et hus på over 300 kvm og jeg er ikke noe mer lykkelig av den grunn.
Jeg tenker at det viktigste man har her i livet er en god familie og samhold, ikke så viktig hvor mange kvadratmeter man bor på eller merke på bilen.
Heftig pris du betaler da! Vi har utleie i huset , samme str på leilighet med 2 soverom . Huset er bygget i 2010, og ganske moderne utleiedel.
8000 / mnd . Dette er ganske sentralt i nærheten av ditt forrige bosted.
Dyrt å leie 😲
Snakk for deg selv, det finnes ekte fattigdom i Norge… Og ikke tro at du er helt uskyldig når det kommer til hva dine barn setter pris på som idealet. Ikke at du gjør noe ordentlig galt kanskje, men barn blir formet av sine omgivelser og hvis du vet at barnehagen er homogen er det din jobb å gjøre en innsats for å balansere verdensynet deres hjemmefra
Om hun hadde valgt å spare penger isteden for å kjøpe bøker Tea så hadde hun nokk ikke klart å spart om flere hundre tusen til egenkapital nei! En bok,leker,ipad gjør så lite penger iforhold til det hun må ha i egenkapital at hun ikke har merket om hun har droppa boka å spart de usle kr.. Å glede barna med leker osv har rannveig all grunn til å gjøre!
Helt sant det du skriver. Tea og mor til 2-hvorfor er dere så negative???ho kjøper ting til ungene sine fordi hun har råd. Noe må jo ungene ha. Ho overdriver sikkert ikke. Kjempefin innlegg også kommer du Tea med det der. Liksom at du er noe bedre.
Det er snakk om å prioritere. Mye leker og merke klær til barna, eller å leve litt sparsommelig og spare penger til egenkapial.
Når du skriver at “vi en gang, om noen år, også skal ha sånn stort hus”, hvordan planlegger du å finansiere det nå som nr. 3 snart kommer, og du er som du skriver helt alene? Har du vurdert en stabil deltid/heltidsjobb?
Da vil du få en fast inntekt og hvis du da legger av noen lapper i mnd i stedet for å sløse de på dyre merkeklær til barna, restylane, vippe-extensions, silikonbryster, fake negler osv osv, vil de tre barna dine på sikt kunne nyte godt av å løpe rundt og boltre seg på mer enn 80 stakkars kvm.
Ønsker deg lykke til!
Syns du har en del du bør skamme deg over. Når det kommer til utsagn, holdninger og stygge kommentarer! Hvordan du bor derimot, trenger du ikke skamme deg over!
Det er jo slik at mange små summer/utgifter til slutt blir til store summer..
Leste du hva jeg skrev sara?
Jeg poengterte at blokk var like supert som hus.
Å spare er en smart egenskap. Ikke alle er flink til det.
ka i alle dager det e så mye stygge kommentarer her for? jeees folkens! ?
syntes dette inlegget var utrolig fint å det er VELDIG sant også…
Alle fortjener å få litt goder innmellom spesielt når man har barn! så å skulle spare ekstremt går ikke om man også skal ha det bra å kose seg…
Å uansett så haddedet tatt lang tid å spare om hun sparte ekstremt også.
Jeg selv liker å kjøpe meg klær og godis innmellom feks, selv om jeg ikke har god rådså er det en ting som er nødvendig på kvelder mn trenger det lille ekstra, om man går hele året å sparer til feks en ferie å man kjøper INGENTING man liker hele året så må jeg si det høres ganske deprimerende ut å feks ikke ha fine jule gaver til jul, god mat i helga eller å kunne kjøpe fine gaver til datteren min
dere burde kanskje prøve å leve litt sånn selv før dere sier andre burde det… så kanskje dere forstår hvordan det ikke er bare bare så enkelt
Veldig bra skrevet.
Bra skrevet
Hei rannveig! Nå skal jeg komme med noen råd som har hjulpet meg dit jeg er i dag, hvor jeg som alenemor eier halvparten av min egen bolig som er verdt tre millioner: jeg var like gammel som deg da jeg kjøpte min første lille leilighet, finansiert med husbanklån. Du kan søke startlån fra kommunen, jeg trengte ikke det da, det er strengere nå. Bodde der i fem år, pusset opp, solgte med fortjeneste. Kjøpte større leilighet, pusset opp, bodde der i fem år, solgte med fortjeneste. Kjøpte hus. Har pusset opp dette, sakte, rom for rom sånn at det aldri ble store utgifter på en gang. Huset har samtidig steget pga markedet. Alt jeg har kjøpt har vært i god stand, men umoderne med oppussingsbehov, dermed litt under markedspris. Har betalt ned på avdragene samtidig som jeg har hatt fast sparing hver mnd.
Jeg tror du kan få dette til helt fint. Du er kreativ og tjener bra på bloggen, hvis du flytter til en mindre leilighet som ikke er så nyoppusset kan du spare halve husleien fast hver mnd i tilegg til det du kan spare av bloggintektene. Det kan ganske raskt bli en bra egenkapital. Lev billig i noen år, og blogg om det, kreative gjenbruksinlegg er gøy å lese. Billige og bra middager og naturopplevelser er også mye mer interessant enn merkeklær og fjas. du får vel mye prøver og klær osv gratis uansett? Prøv å se om det funker å få mest mulig gratis og kjøpe minst mulig i en periode. Det gjorde jeg det året jeg kjøpte ny bil 🙂 tok litt av forsåvidt.. Nå leier jeg ut halve huset, og det betaler faktisk rentene på lånet, så jeg føler meg gjeldsfri. Ikke noe av dette hadde gått hvis jeg hadde hatt et høyt forbruk. Min måte å få penger på er altså bare å slutte å bruke dem 🙂 80 m2 er ikke trangt i det hele tatt, barna kan dele rom nå når de er små, så har du hus og ett rom til hver når de er tenåringer. En gardin eller en hylle blir er en smart måte å dele et rom i to på.
Ellers er jeg helt enig i at det ikke er synd på oss i forhold til folk i andre land, og å ikke ha råd til å dra til syden eller å kjøpe bolig er ikke å være fattig. Men hvis man har mulighet skader det ikke å omprioritere og få det man ønsker seg på sikt 🙂
Det er ikke str. på leiligheten som skaper et lykkelig hjem… 60m2 hadde mine to jenter og jeg, med et bad som var større en kjøkkenet. All måltider ble inntatt sammen på stua… de hadde hvert sitt vesle krypinn der de sov….og jeg på stua.
MEN SÅÅÅÅÅÅ GODT VI HADDE DET<3 Vil si vi hadde det veldig moro, og venner var det også plass til, hvis de ville det...t.o.m på overnatting.
Så senk kravene...plutselig en dag, før man veit ordet av det, er ungene ute av redet. Hva da? Sitte der med svært hus...og man kan kun bruke et rom om gangen.
Unger blir lett bortskjemte i dag jeg ville svart .barnehgen er for romme 50-60 unger derav stort ,et hjem skal ikke være så stort.selv lever jeg for tolv tusen i mnd så tror nok du har god økonomi i forhold til mange. Vi fattige lever iallfall på 10 000 /12000.. Unger blir lett bortskjemte man får vise de at Gratis ting som turer i skauen er artigst og dyre leker ikke gir det som er best for barnet. Fins jo billige hus leie.leide et selv til 6000 en gang.bloggere virker jo ha så høy lønn t jeg får bakoversveis.
Sønnen min på 4 ønsker seg også større hus. Vi bor i en enebolig på 250 kvm,men han er så misunnelig på stebroren som bor i blokk,” jeg vil også bo i sånt stort hus”,sier han hver gang vi er der.
Når det kommer til Rannveig og bolig,hvorfor skal ikke hun kunne klare å få seg hus etterhvert ? Hun klarer nok mer enn de fleste surmaga “jentungene” som kritiserer henne opp i mente.
Heier på deg Rannveig,du er utrolig sterk.
Synes det er litt morsomt hvordan dere er så raske å dømme Rannveig. Hvem har sagt at hun har kjøpt alt som finnes inne i leiligheta? Og da tenker jeg hovedsakelig på leker, bøker og klær til barna, som flere kommenterer ovenfor. Jeg kan garantere dere at barna har fått noe i gaver, i tillegg til det Rannveig selv kjøper og får sponset gjennom bloggen.
Og når det kommer til “de hundre bøkene” må dere slutte å ta alt så bokstavelig. Ja, det kan godt være at de har hundre eller tohundre bøker, men det er også et uttrykk man bruker for mange bøker (noe de fleste av dere vet). Og det er jo helt normalt at en husstand har ipad, hvorfor skal dere absolutt kommentere at Rannveig/barna har det?
Det er skremmende å lese hvor vanskelig folk kan være, og hvordan dere skal vri og vende på alt som Rannveig skriver for å få henne til å fremstå som dum/dårlig mor/hva enn dere prøver på. Det gjelder heldigvis ikke alle som kommenterer her, det finnes faktisk mennesker som ønsker det beste for andre.
Jeg tenker at det er å invesetere i barnas fremtid, å kunne tilby dem å bo et sted man eier selv. Folk som leier flytter ofte fra sted til sted og bytter bosted ofte, og det tror jeg er veldig uheldig for barna. Og for å klare å kjøpe noe…tadaaa, man må JOBBE, JOBBE, JOBBE 🙂 Naving funker ikke! (uten at jeg vet om du gjør det)
hei Rannveig jeg lure på, bli det plass din tredje barn som kommer? skal du finne andre bolig når din tredje barn kommer? eller skal du vente når din tredje barn bli litt større?
Bittelille leiligheten? Hjelpes
Hvis hun betaler 14 000 for å leie har hun nok en ganske bra inntekt. Skal man låne penger ser banken på selvangivelsene for de siste årene, og de tre siste lønnslippene. Man kan faktisk fint få lånt penger og kjøpt seg noe uten å være helt A4. Selv har jeg fast inntekt som ufør, det var bra nok for banken.
Dette var det mest intelligente du har skrevet noen gang! Helt enig med deg!
Skammer deg? Ta deg en bolle, du er jo i begynnelsen av tyve – årene! Du er flink! 🙂
14000? Dæven. Vi betaler ikke det i mnd for å bo i ett hus med takst på 4,5 mill. Skjønner at det er vanskelig å få kjøpt seg noe uten fast inntekt/fast jobb, men det er jo virkelig å kaste penger ut av vinduet. Har du ingen som kan kausjonere for deg da? Og du gjør jo en del unødvendige innkjøp til ungene. Mange bekker små osv… Stå på :-).
Godt skrevet! Det er så viktig å i blandt tenke over hvor godt vi faktisk har det 🙂
Du er en fantastisk mor rannveig! Å du gir dine barn det viktigiste av alt. KJÆRLIGHET!! Du bør klappe deg selv på skulderen hver kveld, fordi du gjør en av de viktigste jobbene i et barns liv. Du gir dem trygghet omsorg og tak over hodet!! Utrulig bra innlegg av deg:) du er en fantastisk mamma!!
VI? Hehe NEI, jeg er ikke en av “dere”. Jeg setter pris på hver eneste ting jeg har. og legger meg hver eneste natt og sier “Tusen takk Gud for at jeg er en av de heldige som får ligge under dynen min på et trygt sted jeg har drøm om å komme i så mange år.” Faktisk når jeg leste det svaret du ga han “Jeg forklarer han at vi en gang, om noen år, også skal ha sånn stort hus, og at Emma og Nathaniel skal få hvert sitt rom” ble jeg litt irriterrt. Jeg tenker her at du burde blåse i hva er 4 år gammelt barn drømmer om, og fortelle ham hvor heldig han er som har et hjem. Unger drømmer om alt. Selv skulle jeg BLI Britney Spears å ha masse basseng med sklier. Ville også ha et stort hus. Men det er DRØMMER. “MYE VIL HA MER” som de sier. Barna dine trenger ikke ALT det materalitsiske bare fordi di VIL ha det. Alt de trenger er kjærlighet og mat og et tak over hodene sine. At de har egene ipader osv. tenker jeg “ja de er veldig bortskjemte”.
Lær dem heller verdier, og som dette innlegget er rettet til = Hvor HELDIGE vi er som har det vi har. Lær dem det istede for å forklare dem NÅR de skal få absoulutt alle materlatistiske drømmer i oppfyllelse.
Men ikke sleng “VI er så bortskjemte i Norge, ja stakkars oss, VI syntes så synd på oss selv” nei takk. JEG er TAKK OG LOV ikke en av de som syntes på meg selv.
Jeg vokste opp på INGENTING. Jeg hadde ikke kjærlighet i livet mitt heller. Jeg har blitt misshandlet siden jeg var noen få uker gammel. Jeg har aldri møtt faren min, for han tok selvmord. Moren min dro menn inn og ut av blokk leiligheten vår. Hun har stjålet alle pengene mine jeg har spart opp. Hun fikk meg saksøkt pga hun gjemte regningene mine.
Mennene hennes har misshandlet meg, prøvd å dope meg ned på narkotika. Stjålet ting i huset og skyldt på meg. Hun har fått utkastelsesordre mange ganger fordi hun ikke betalte regningene på “hjemmet” vårt. Sløste dem bort på bullshit. PÅ MAINICYR. Jeg hadde ikke èn eneste leke hjemme, jeg hadde 2 cd-er og en musikkspiller. Det var alt.
Jeg var livredd for moren min. Men farmor og farfar lærte meg bra. De har lært meg å være takknemlig for alle ting jeg har. De har lært meg at gaver ikke er viktig på juleaften, det er familie som er viktig. Jeg hadde INGENTING og leke med. Men jeg hadde familie. Og kjærligheten fra besteforeldrene mine betydde hele verden for meg, jeg kunne ikke brydd meg mer om leker så lenge jeg var hos de. Tryggheten jeg fikk fra dem betydde alt.
Det beviser bare hvor materealistisk denne verden er. Alt jeg bryr meg om er kjærlighet. Nå er jeg 21 år og har mange ting. Jeg ser på de og tenker “wow, kan ikke tro at dette er mitt liv” jeg føler meg evig takknemlig og heldig. Men om de skulle brenne og forsvinne så JAVEL, jeg skal dø en dag uansett, de skal ikke være med i graven. Men familien min derimot, de kan ALDRI erstattes. ALDRI. Det er de som betyr noe, ikke hvor rik man er. Jo mindre man har jo mer drømmer man. Jeg har vært en drømmer hele livet, og faktisk er jeg mer lykkelig når jeg drømmer, enn om jeg har alt jeg drømmer om. Jeg er takknemlig for det jeg har, men jeg kjøper ikke alt jeg vil fordi jeg “kan”. Da hadde livet vært grusomt.
La heller barna dine drømme, ikke gi dem alt. De har ikke godt av det.
Jeg setter pris på hver eneste ting jeg får. Får jeg en tyggispakke blir jeg lykkelig, fordi jeg elsker tyggis. Det VÆRSTE jeg vet i verden er utakknemlige mennesker. Men jeg er IKKE en av de for å si det mildt.
Hater når alle blir dratt under en kam.
Det finnes folk her ute som er takknemlig uansett hvor grusom livet dems har vært.
Du har ingenting og skamme deg over, du er så ung. Samme alder som meg, jeg kan ikke jobbe desverre pga mye sykdommer. Det er noe jeg skammer meg over,
du gir barna dine så mye kjærlighet, du står på og har forandret deg så ufattelig masse bare til det positive!
Og har en så store gleder for ditt 3 barn, alene. Du er flink, og du skal være meget stolt.
Blir så lei av slike “stakkars meg” kommentarer som “forever thankful” kommer med. Dele hele livshistorien anonymt over nett for å få sympati, samtidig som du rakker ned på Rannveig sine uttalelser. Snakk om å være bitter… Du kunne heller skrevet noe i en munter tone. For all del, det virker ikke som at du har hatt et “typisk” liv, men ikke si at Rannveig ikke kan føle på ting på en annen måte enn deg. Hun har ikke opplevd fattigdom, vold eller lignende, og takk for det! Er det noe galt i å ville at barna skal ha MER eller ha det BEDRE på tross av at de har masse eller har det godt?
For et flott innlegg…..Nå toppet du deg selv virkelig….jeg liker deg som mor:-)
Forever thankful….. sier bare….stor klem til deg ♡♡
De færreste eier egen bolig når de er 22 – uavhengig av utdanningsløp og livssituasjon forøvrig. Sånn sett har du overhodet ingenting å skamme deg over. Ting tar tid – og det finnes viktigere ting her i livet enn å eie sitt eget hjem. Jeg var 27 og min mann 35 da vi kjøpte vår første egne bolig – da hadde vi tre barn!
For det første, jeg er student på høyere nivå og har et barn 100% alene. Jeg vet hvordan det er å ha lite penger, være fattig i verdens rikeste land. Men heldigvis er det bare imidlertidig og halve studiegangen er gått. Så da får man bare knipe igjen lommeboka om man vil.
For det andre, du skriver om at du ikke har råd osv. Jeg regner med du har ganske mye mer i inntekt via bloggen enn det jeg får som alenemor og student, med uten mulighet for å jobbe for å få ekstra inn. Hvis du virkelig har lyst å spare burde du finne noe som er billigere. Vi hadde her i Ålesund leilighet på 85 kvm. Betalte bare 7500,- så det er fullt mulig å finne noe billigere sånn man kunne spart en god del hver mnd i forhold til det du har i utgifter. Jeg mener hvis man vil kan man leve både godt i matveien og hvordan man bor selv om man kniper igjen lommeboka litt.
For det tredje, du er ingen dårlig mor og du har rett i det du skriver. Selv om jeg som økonomi student har strenge holdninger til økonomi. Mener jeg du virker ut til å ha glade og fornøyde barn. Så lenge de får god og sunn mat, et sted å bo og ikke minst kjærlighet, så klarer barna seg bra. Og du virker ut som ei som takler alt dette med 3 stk veldig bra. 🙂
Sier hun som kjøper dyre merkeklær til barna sine 😛 😛 Dropp det, spar, og vips, så har du egenkapital
Gir ikke du uttrykk for at du tjener så godt på bloggen din som “topp” blogger? Kanskje du ikke er så på topp som du tror….
Et kjempefint innlegg. Leser bloggen din, og liker svært godt disse innleggene dine 🙂
Stay positive!
Syns du skal kontakte Husbanken, det kan være muligheter for deg, til tross for at du ikke har egenkapital 🙂 Start også med å kreve barnebidrag, det hjelper deg godt på vei. Og det skulle bare mangle om du ikke fikk det, uansett.
I og med at barna dine har kommet så tett, arver de ikke klær av hverandre? Det ser ut som den nye garderoben til nestemann er ganske veloppfyllt av nye klær….
Anbefaler husbanklån, isteden for å betale 14000 kr I husleie, du kan spare mye på d, jeg å samboeren fikk dette å kjøpte et ganske stort hus I fjor, billig lån med lite rente, trenger ikke egenkapital. Ha en fin dag 🙂
Huff, akkurat det der kjenner jeg meg igjen i :/ vil så gjerne fikse et stort hus med flott hage til meg å barna, men det går ikke enda. Må nok bo her noen år fortsatt. Har iallefall hvert vårt soverom, fin leilighet men 0 hage å uteplass.
Hvor mange av de merkeklærne tror dere hun har kjøpt selv? Hvor mye av løshåret har hun betalt for? Hvordan vet dere at hun ikke allerede sparer?
Håper faen Norge lærer av Sverige og setter i gang med trolljegerne og jakter dere alle sammen ned så dere må stå for spydighetene deres med ansikt og navn.
Jeg fatter ikke at så mange av dere som leser denne bloggen er surmaga bitre sure jenter. Ja hadde jeg møtt dere på skoleveien, på butikken, kino eller hvor som helst er dere vel kanskje ganske så normale og hyggelige mennesker, men med en gang dere kan skjule dere bak en skjerm og et tastatur så spyr dere ut galle om et annet menneske. Hvis dere misliker Rannveig og det livet hun har så inn i hampen så har jeg et råd til dere, finn på noe som gir dere glede i livet. Maken til dårlig oppførsel.
Jeg forstår at det kan være vanskelig med økonomi, men når du er 21 år og venter ditt tredje barn syns jeg du burde tenke litt praktisk. Du er alenemor, og har ikke fast jobb. I stedet for å sløse bort penger på hår forlengelser, silikonpupper, sminke, merkeklær, spraytan og løsnegler kunne du jo ha spart litt? Skjønner at det er viktig å se bra ut, men for guds skyld, det er jo barna dine det er snakk om! De trenger rom til å boltre seg, spar heller penger i stedet for å bruke det på det tullet der.
Lykke til
Hei Rannveig 🙂 Jeg er ingen fast leser av bloggen din (eller andre blogger for den saks skyld) men titter innom i ny og ne. Nå følte jeg for første gang for å kommentere. Jeg synes dette var et veloverveid og fint innlegg! Synes du lærer barna dine gode verdier. Fortsett på den måten! Må også si at jeg synes du er tøff som er en kommende trebarnsmor som skal takle alt alene i tillegg. Veldig imponert over deg! Synd at du får så mye pes, håper du hever deg over det! Ønsker deg en fin og avslappende helg!
For et fint og reflektert innlegg! Jeg er så enig med deg. Fokuser heller på det man har enn det man ikke har😊 Bare det at vi er født i Norge gjør oss og barna våre heldige!
Du skal ikke bekymre deg eller skjems over dette! Barn i den alderen kan ha det helt fint uansett om huset er stort eller lite. Det er alltid mulig å leke ute, om det er litt lite plass inne.
Meg og storesøster og mamma bodde i en leilighet i en drabantby fra jeg var 2 til jeg var 7. Jeg kan ikke huske å lide noen nød av den grunn. Vi hadde ikke masse plass og trapper, men det var sannelig nok plass til å bygge spindelvev av mammas garn mellom stolene på stuen hvis hun ikke fulgte med! 🙂
Og på sommeren, og noen ganger i andre ferier, besøkte vi mormor og morfar, og de hadde masse trapper, så da fikk vi fylt årskvoten vår av loftsgjemsel og trappeklatring løpet av noen dager! 😀
Noen ganger tenkte vi nok at “åh, det kunne vært gøy med et stort hus med mange rom og loft og sånt, slik som mormor og morfar har”… men det var ikke noe vi trengte, bare noe vi forestilte oss av og til. Akkurat som jeg nå av og til forestiller meg “tenk hvordan det ville vært å ha et småbruk” eller annet ‘drømmested’, men tanken egentlig ikke er helt alvorlig. 🙂