Den uutholdelige tomheten…

Stillheten. Den uutholdelige stillheten. Tomheten.. den uendelige tomheten. Å våkne opp av noe annet enn mine to søte små på hver sin side av meg, føles veldig rart. Noe jeg absolutt ikke er vant til. Og faktisk, så skal jeg ærlig innrømme at det er ganske trist.

For det er jo slik det en gang er. Å være alenemamma gir deg dobbelt så mye arbeid. Det gjør deg definitift trippelt, om ikke firedoblet så sliten. Men det er likevel så mye, mye mer enn det. Det gir deg nemlig også tusen ganger mer kjærlighet, uendelig med glede, og dobbelt så stor sorg når de plutselig ikke er her lengre.

Det er merkelig det der. Hvordan jeg faktisk har dedikert hele mitt liv til mine barn. Det man helst ikke skal innrømme. Man skal helst både gå på Yoha og Pilates i løpet av en uke, og få selvrealisert seg så til de grader.  Gå ut på ost og vinkvelder titt og ofte. Men der er absolutt ikke jeg, for å si det sånn.  Jeg kan vel kanskje være den første til å rekke opp handen å innrømme det. At jeg faktisk ikke har så mye liv utenom mine søte små akkurat nå. Uten å føle noen skam over det egentlig. Rett og slett fordi jeg ikke forventer stort annet nå når de er små. Denne korte, men likevel så uendelig verdifulle tiden, vil jeg mer enn gjerne sette tilsides meg selv og mine behov. 

Dagens frokost 

Ønsker dere lesere en vakker lørdag, med eller uten barn! Og kom gjerne med ønsker om det er noe dere ønsker å lese mer (eller mindre) av 🙂 

Blogges

#mamma #gravid #mammablogg #gravidblogg #hverdag #mammahverdag

10 kommentarer
    1. Kanskje fordi du ikke har så mange venner i Oslo? (Eller hvor du nå bor…)
      Drar ikke ut så ofte jeg heller, men noen cafebesøk får jeg til. Babyen min er da med

    2. Hei Rannveig!
      æ syns du e kjempeflink! du fortjene så mye skryt for den jobben du gjør både med ungan og bloggen. Håpe du får ei fin helg. klem fra Harstad <3

    3. Hvorfor i alle dager er drt større sorg for deg å ha barna borte en natt enn hvis man ikke er alene?? Dymmeste jeg har hørr

    4. Du har da ikke mer kjærlighet til barna dine fordi du er alenemor. Er gift trebarnsmor å har pr i dag ikke så mye tid til overs jeg heller. Men jeg har større mulighet til å prioritere andre ting om jeg vil si vi er to. .men har ikke gjort det

    5. Hun har vel ikke skrevet at hun har større sorg enn andre eller mer kjærlighet fordi hun er alene. Tenk at voksne damer får seg til å sitte sånn å skrive til ei ung jente. Hun beskriver ensomhetsfølelsen. Barna er jo hennes selskap så klart hun kjenner på det når de er vekk. Syns du er flink Rannveig, stå på. Men kos deg når du først er alene.

    6. Kan du gi en liten “housetour” ? 🙂 vise bilder av leiligheten og hvordan du har det. Du er kjempe flink! Virkelig 🙂 stå på!!

    7. Hei!
      Syns det er trist at uansett hva du skriver så har noen noe negativt å si .-(
      Likte veldig godt å lese om dukkehuset du lagde, og denslags innlegg kan du gjerne lage flere av.
      Håper du får slappet godt av når barna er borte! Fullt forståelig at du savner de, og at du prioriterer de når de er små vil du aldri angre på. Det ser ut til at dere har det veldig hyggelig sammen, og du er så flink til å finne på fine ting å gjøre. God lørdag til deg.

    8. Heidi : hun skriver ang å være alenemor : “Det gir deg nemlig også tusen ganger mer kjærlighet, uendelig med glede, og dobbelt så stor sorg når de plutselig ikke er her lengre.” Å jeg rakker ikke ned på en yngre jente. Vi er i samme alder. Ha ei go helg

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg