Funny fact. Vet dere hva? Hver eneste gang du går i en butikk, så blir du forsøkt rundlurt. Lurt trill rundt til å tro at du virkelig trenger noe, eller at dette er høyst nødvendig og at du absolutt ikke kommer til å klare deg uten dette produktet.
Som så mange ganger før i løpet av mitt noenlunde hittil korte liv, skjedde dette med meg i går. Ganske sent i går kom jeg på at jeg virkelig trenger en ny foundation. Og når jeg sier trenger, så mener jeg trenger. Sånn på ordentlig. Så jeg dro avgårde ens ærend til Strømmen storsenter, for å kjøpe meg nettopp dette.
Jeg gikk inn på Inglot, og så sånn passe shabby ut i klærne, ettersom jeg brukte hele gårsdagen på å utelukkende daffe hjemme. Sikkert så shabby at vedkomne selger øynet en gullgyllen mulighet til å prakke på meg masse dritt jeg absolutt ikke trenger. Men som jeg bare måååå ha likevel.
Jeg gikk inn, rett bort til det jeg var kommet dit for; Nemlig foundation. Ja, dere vet den gyllenbrune, flytende massen vi jenter smører og gnir i trynet hver eneste dag. Foundation er riktignok det pene ordet for dette produktet. Man kunne faktisk likegodt kallt det for sparkel, ettersom det ville være mer av produktets rette betydning og funksjon.
Dette er produktet jeg smører meg inn i hver eneste morgen for å se ut som et menneske, og ikke et spøkelse. Som gjør at jeg går fra zombie, til (føle meg) hallveis presentabel. Legg merke til “føle meg” …. Men, tilbake til stuasjonen jeg nå skal gjenskildre for dere;
Selger kommer bort til meg, og stiller meg standardspørsmålet. Spørsmålet jeg virkelig HATER hver gang jeg er å ser etter noe. Det spørsmålet jeg misliker så sterkt, og som jeg VET kommer til å bli stilt med en gang du bare tenker på å gå inn i en butikk.
“Kan jeg hjelpe deg med noe?”
Altså…. jeg har selv jobbet i flere forskjellige butikker, og jeg vet man får beskjed av å stille kundene dette spørsmålet. Men finnes det virkelig noe mer irriterende? Nei, jeg tror faktisk ikke det. Det finnes ikke noe i hele, vide verden som er mer irriterende.
Jeg tenker sånn, at om man virkelig trenger hjelp, så er de aller fleste av oss utstyrt med både taleevne og såpass mye IQ at man klarer å gå bort til butikkansatt og selv spørre om det man måtte lure på. Likevel blir butikkansatte lært opp til å omtrent løpe bort til deg så fort de øyner deg i døråpningen, Deretter stiller de deg det overnevnte, fordømte spørsmålet. For så å stalke deg rundt i hele butikken og late som de rydder varer. Ja, jeg har jobbet i butikk, jeg har selv fått beskjed om disse replikkene, eller hva man skal kalle det. Men kjære gud, så irriterende.
Jeg svarer butikkansatte på spørsmålet hennes, men ikke med mitt standardsvar, som er høflig “Nei, ser bare jeg, sier i fra, takk skal du ha” Nei, for i går, så trengte jeg faktisk hjelp. Ja, jeg er så amøbe, at jeg ikke klarer å finne meg en foundation. Ikke orker jeg å stå å prøve og velge heller. Så,svaret mitt ble i stedet “Ja, skulle gjerne hatt en foundation (sparkel)“
Vi finner sammen en foundation. Og det er i dette øyeblikket rundluringen starter! For jammen meg trenger jeg visst toner også. Om jeg har blandingshud, så MÅ jeg bare ha denne toneren her. Et “must”. Samtidig tenkte jeg for meg selv at jeg kan jo tone meg selv grønn, men tror virkelig ikke at jeg vil se mindre død ut av den grunn. Ja, og dere må jo også fatte og begripe av man ikke kan legge denne vidunderfoundationen med en vanlig svamp eller noe i den duren. Tror dere jammen med ikke at jeg også bare måååååå ha en fantastisk “foundationbørste” til 500 kr? Jeg sto litt å ventet på at hun skulle foreslå pudder til rumpa også, og medfølgende rumpepudderbørste, men jeg avventet.
Etter å ha takket høflig “nei” til et antall produkter jeg bare “må ha” var jeg altså ferdig Forsøkt rundlurt. Men uten hell! Det er nemlig vanskelig å lure en luring! Jeg gikk lykkelig ut derfra med kun det jeg kom dit for. Nemlig litt sparkel!
Nå sitter jeg her, innsmurt i mitt nye vidundersparkel, vel og merke uten vidunderfoundationbørsten. Og skal hvert sekund hoppe i bilen som ikke er min, og hente min kjære , vakre sønn i Oslo hos tanten sin. Han kommer til å hoppe av glede når han ser at jeg har byttet rommene våre, haha!
Ha en vakker søndag videre kjære lesere ♥
He, he kjenner meg i gjen, Men ingen lurer en luring som hvet hva hun vil ha 🙂 følger deg, ta gjerne en titt på bloggen min, Jeg Elsker å få komentarer, så bare å komenter i vei, del så mye du lyster, det gjør jeg 🙂
Jeg HATER innpåslitne selgere! Det beste jeg vet er når de bare sier hei ved ankomst, ellers spør jeg selv om det er noe jeg måtte lure på. Det verste er da butikker som du var i her, som selger kosmetikk og slikt fordi de alltid skal presse på deg prøver og slikt.. Nei jeg bare takler det ikke!
Mye rart man skal henge seg opp i.. Det er vel bare å si “nei takk” og ferdig med den saken. Jeg synes det er hyggelig når betjeningen yter service, har aldri tenkt på det som negativt. Men å begynne å prakke varer på kunder er en uting synes jeg også.
Ha en fortsatt fin søndag.
Kan ikke du rette feilen i bloggbeskrivelsen din, så det ikke står “bloggen handler DEN for det meste om…”?
Jeg elsker bloggen din for tiden! Den er morsom, variert og godt skrevet. Fortsett sånn rannveig! Klikker meg inn flere ganger daglig i håp om nye innlegg 😛 men en ting som er litt irriterende er at jeg alltid sjekker via mobilen, og da er bildene veldig ofte dradd så de blir superlange og teksten blir også merkelig, det er forskjellige størrelser hele tiden. Er dette noe som kan fikses hadde det vært supert! Særlig bildene, for klarer ikke å se hva som er på bildet omtrent 😛
Det er jo ikke mening å lure deg da tenker jeg,, men ønsker selvfølgelig å selge produktene sine. Man får et tilbud og mange synes det er greit å få litt tips og denslags. Man kan jo si nei hvis man ikke trenger det, eller lommeboka ikke tillater det for øyeblikket.
Heeelt enig med deg. Det er det mest irriterende som fins. …jeg bare ser….og ja ikke sant. Vi kan sikkert spørre om hjelp hvis man treng hjelp
Jeg er enig med deg i mye Rannveig, men ikke i dette. Enkelt å greit:
1. Det er jobben til selgerne å spør. Spør de deg ikke, så gjør de ikke jobben sin.
2. For min del, det jeg hater mest, er å gå inn i en butikk å bli fullstendig ignorert. Det er ingen god følelse, da føles det mye bedre at selgeren tar seg tid til å spørre.
3. Ønsker du ikke hjelp, er det bare å si “nei takk, jeg bare kikker”, det tar deg nøyaktig 3 sekund.
4. Jeg jobber selv i butikk, og spør alltid mine kunder. Ikke nødvendigvis fordi jeg SKAL selge dem noe, men for å lage et forhold til kunden, og få en koselig stemning i butikken. Det gjør det også lettere for kunden å spørre om hjelp neste gang, eller senere i samtalen.
Er så lite vits å henge seg opp i noe så lite. De gjør bare jobben sin, akkurat som du gjør 🙂
Hvis du har jobbet innen for servicebransjen så må du jo forstå at det å “hjelpe” kunden med å finne det han/hun trenger faktisk er jobben din, og det du får betalt for. Jeg som jobber i bransjen selv kjenner jeg blir irritert hvis ikke noen kommer bort og sier “hei ” og spør om det er noe spesielt jeg kikker etter… Selvom jeg muligens ikke trenger hjelp, men da vet jeg hvertfall at de har sett meg, og i det hele tatt er interessert i å hjelpe meg med det jeg enn måtte trenge. Og grunnen til at en selger “rydder” i nærheten av en kunde er for å vise at enn er tilgjengelig! Er selvfølgelig også de selgerene som ikke eier sosialeantenner og nærmest skremmer kundene sine ut av butikken, men det er en annen sak. Ja takk til god service! Ellers ha en fin kveld! 🙂