En gravid kvinnes bekjennelser..

Det er søndags morgen. Sola stråler gjennom vinduene i stua. Jeg strekker litt på meg, og innser raskt at det skulle jeg aldri gjort. AUCH. Leggkramper! Jaja, bare å overleve gjennom den. Ja, jeg befinner meg tydeligvis i min ekstremt gravid-fiendlige sofa (den hater gravide!) Klokka er ti, og jeg har rett og slett ikke orket å forflytte min alt for tunge, gravide kropp de få meterne fra den, og inn til mitt soverom og min seng, som for ordens skyld er hundre millioner, trillioner ganger bedre å ligge i for en gravid hvalross. Selv ikke etter å ha våknet gjentatte ganger av en rygg som dreper meg, en baby som ligger med hodet sitt laaaangt og godt ned mellom beina mine, som også kjennes mer ut som en kaktus, enn et hode, hodet som også samtidig squeeezer blæra flat med jevne mellomrom, har jeg ikke orket å flytte meg.

Jeg funderer litt på om jeg skal stå opp og utrette noe før min kjære sønn kommer hjem igjen, men finner raskt ut at for vårt alles beste, er det best om mor er uthvilt. Jeg vagger først på do. Og når jeg sier vagger, så mener jeg .. vagger. Sånn på ordentlig. Det ser rett og slett ikke klokt ut, og tilogmed verdens mest alvorlige og trause person ville ledd av meg. 

Etter dobesøk, vagger jeg videre til neste, obligatoriske gravidpost. Jeg kaster raskt i meg en svær chocolate-peanut-caramel kake med altfor mange kalorier og alt for mye mettet fett, før jeg drikker litt melk, etterfulgt av litt pizza og julebrus. Med gravid-cravingsene mine tilfredsstilt, vagger jeg videre til den behagelige sengen min. 

Der finner jeg raskt ut at jeg absolutt ikke kommer til å få sove. Jeg har jo aaaaalt for mye å gjøre. Hjelp! Hva gjør man da? Jo, da gjør man det mest meningsløse som her i verden eksisterer. 

 

TINDER!

Tinder, kjære Tinder. Tinder for meg er litt spesielt. Jeg bruker det nemlig bare når jeg har barnefri, og har aldri utrettet noe der. Hverken positivt, eller negativt. Ingen dates, eller noen særllig fornuftige samtaler. Jeg rett og slett bare er der. Det er litt sånn som TV for meg. Jeg gjør det når jeg kjeder meg. Jeg kjeder meg aldri, bortsett fra når jeg har barnefri. Så, i øyeblikket bestemmer jeg meg for at NÅ, er sikkert  den forståelsesfulle og aksepterende drømmemannen på TInder. Selv om han ikke var der for to uker siden, tre måneder siden, eller ett år siden, er han helt sikkert der i dag.  Vel… 

Jeg åpner den berømte appen, og begynner min favoritt-kjede-aktivitet. Sveipe til høyre eller til venstre. Venstre er hvis fyren ser ut som en seriemorder som kunne spist deg til frokost, høyre er hvs vedkomne ser noenlunde oppegående ut.  Det blir flest venstre for min del, men noen blir da også godkjent. 


Ja, vi liker hverandre. Kjempegodt! Men vet han egentlig hva han nettopp likte? 

Og så tikker melldingene inn. Ja. For jeg har faktisk aldri, i hele mitt Tinder-liv, sendt melding til noen først. Jeg rett og slett har ikke troa. Men når de først skriver, så må jeg jo nesten svare.  

Og det er det berømte spørsmålet som hver eneste gang går igjen; Hva søker du her på Tinder? 

Svaret er naturligvis: En spennende livspartner å gå lange og gode turer ut i skog og mark, en jeg kan nyte et glass rødt med mens vi sammen ser på den vakre solnedgangen, rolig og romantisk. Bare oss to, og etterhvert kjernefamilien vi lager. En jeg kan reise og oppleve nye og spennende ting med! 

Nei.. stryk det der, a! Du skjønner det at, om jeg i det hele tatt søker etter noe, så søker jeg etter en som ikke er seriemorder og ikke spiser meg eller mine snart tre barn til frokost. En som synes det er helt greit med fullt kaos til tider, en som godtar å bli hylt i øret ” JEG VIL HA SJOKOLADE!!!!” og diverse andre morsomme ting i løpet av en dag. En mann som foretrekker svette all-inclusiveferier, hvor man nesten er garantert et hjerteinfarkt med på kjøpet, hvor det største fokuset ligger på hvorvidt plassen er utstyrt med et kick-ass badeland eller ikke. En fyr som ikke ønsker seg sine egne barn, eventuelt har egne barn fra før av, ettersom jeg absolutt ikke, under noen slags omstendigheter, ønsker meg flere barn.  

 

Ja, jeg innser kanskje at jeg ikke er Tinder-drømmedama. “Kanskje ikke” er vel å underdrive ganske kraftig. Rettelse: Jeg innser at jeg er så langt fra Tinder-drømmedama som det overhodet er mulig å komme.  Så kanskje det er like greit å bare holde det som hobby, i mens jeg sakte men sikkert innser at jeg kommer til å dø alene med alle de tredve kattene mine.

//Bildet er fra Instagram. Følg meg HER

 

Og.. om vi i det hele tatt kommer til det faktum at jeg ser mer ut som en strandet hval og i skrivende stund er en levende menneske-ovn, så kommer vi til mitt favorittspørsmål nummer to: 

Hvordan er du gravid, når du er singel? 

Vel, du skjønner det, at jeg er den ordentlige jomfru Maria. En vakker vinterdag for rundt ni måneder siden, dalte det en engel ned fra himmelen og plasserte et embryo i livmoren min. som nå kommer ut når som helst. Jeg må likevel presisere at det ikke er Jesus som ligger i magen min, i så fall en noe kvinnelig og feminin Jesus. 

Neida. Men det hadde jo vært litt gøy om det var sånn, eller hva? Jeg må forklare at det går an å være gravid og alene, uten å hverken være løs, tøs, eller dum. Det er på dette tidspunktet de fleste detter av. Merkelig nok, blir det veeeeeeeldig stille..

… jeg lurer virkelig på hvorfor!

#humor #selvironi #foreveralone #gravid #mamma #gravidbekjennelser #blogg #blog #mammablogg #gravidblogg

18 kommentarer
    1. Dette er første innlegg jeg faktisk leser av deg og første gang jeg faktisk er på bloggen din. Men må si jeg er veldig overrasket. du har utrolig mange gode poeng og du virker både sterk og modig på samme tid. Utrolig at du fremdeles står oppreist med 2 barn og en 3. på vei! jeg er 21, har kjæreste og et ganske normalt liv og må si jeg er imponert over deg. Du er virkelig skikkelig flink, det skal sies. Lykke til videre og håper du finner en mann som respekterer deg og dine valg. En mann som faktisk har forståelse for hva slags situasjon du er i.
      ha en fin søndag

    2. Ikke gi deg. Plutselig dukker det opp en som synes det er fantastisk å få en fiks ferdig ungeflokk. Ikke alle menn som kan produsere barn vet du👍

    3. Hahah leeer når jeg leser hva du skriver.
      Du har en sånn god selvironi. En vakker dag når det er ment for å skje kommer drømme mannen å tar deg å dine 3 fantastiske barn med strom; )

    4. Hehe, du skriver herlig morsomt og selvironisk. Jeg liker deg skikkelig godt, og vet at du kommer til å klare dette. Du kommer ikke til å dø alene, drømmemannen er der ute. Og han finner deg. Kanskje ikke nå, men om noen år 🙂 det blir bra 🙂

    5. Jeg var alene i mitt første svangerskap.
      Og jeg BEUNDRER deg! Virkelig. Synd at d er mange som viser lite forståelse av hva du går igjennom. For du burde virkelig få applaus. Hver dag!

    6. Haha, dette innlegget var morsomt 🙂
      Selv var jeg også gravid og singel. Så kjenner meg litt igjen der.
      Håper frøkna di kommer snart! Høres ut som det er på tide for mor 😉

    7. Hahah morsomt innlegg :p Elsker måten du skriver på når du legger til en klype selvironi og humor. Litt sånn som pappahjerte-bloggen 🙂
      En annen ting..det er håp for deg også <3 Tenk om du finner drømmemannen i ung alder? Få barn med han, og drit i samfunnet. Den rette mannen vil akseptere deg uansett, og godta at du har barn fra tidligere.
      Ellers tror jeg heller utifra det du skriver, at du vil finne deg en flott mann med barn om noen år som du vil passe godt sammen med 🙂

    8. Haha, for et morsomt og bra skrevet innlegg! Plutselig en dag dukker drømmemannen opp skal du se!😊 du ser veldig fin ut forresten. Du kler gravidkroppen din 😊

    9. Må bare få si at du er en fin dame! Har fulgt deg et par år nå, og du har gått fra å være en en man lo av, til å være en man ler med. Håper du ikke tar det ille opp, for jeg mener det virkelig positivt. 🙂 Du har humør, ståpå-vilje og selvironi, og jeg syns det er så fint at du ikke gjør barna dine til vandrende reklameobjekter, men legger ut helt naturlige bilder. Innlegget ditt om Paris rørte meg faktisk til tårer, og av dette innlegget lo jeg høyt. Du har virkelig funnet deg selv virker det som.
      Lykke til med kommende fødsel, og tiden etterpå. 🙂

    10. Takk for at du idag gav oss leserne en GOD latter =D Fortsett med slike ironiske innlegg.. Jeg ler enda 🙂

    11. Hei!
      Jeg heier på deg!
      Utrolig tøft å være alenemamma til 2 og høygravid. Det er ingen tvil om!
      Ønsker deg masse lykke til med fødselen!
      P.S. Jeg er glad på dine vegne at du ligger nå ganske høyt på blogglisten:)
      Bra at det er interessanet for mennesker å lese om deg og dine slik at du kan forsørge familien din!
      Du er jo ung, så du finner deg nok en man etterhvert!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg