Dere vet tiden, den går så vanvittig raskt. Litt sånn at når man ser tilbake,så lurer man på hva som skjedde. Det er litt sånn jeg føler det siste året vårt har vært. Det har vært en stor overgang å gå fra et forhold, til å være alenemamma på fulltid. Slitsomt er stikkordet. Sliten mamma. Og dagene vet jeg helt ærlig ikke hvor ble av.
Jeg har også fullført et svangerskap ved siden av å være mamma alene for mine to små, samtidig som jeg har bloggen som krever utrolig mye tid. Tiden, som er så verdifull, går så raskt, og når jeg tenker tilbake på det, blir jeg faktisk direkte lei meg. Ikke fordi vi har hatt det noe fælt, men hvor ble egentlig tiden av? Det er et konstant mas om å prestere og være best, både når det gjelder penger, hus og generelt å late som man er perfekt. Jeg føler virkelig for å melde meg ut av den klubben! Jeg er absolutt ikke perfekt, og jeg blir så LEI når folk skal ta deg på alt du gjør som ikke er perfekt eller etter boka.
Om ikke lenge melder familiemedlem nr. 4 sin ankomst, og jeg føller meg virkelig ikke klar. Føler det er så mange løse puslespillbrikker som jeg virkelig må ha på plass. Jeg veksler mellom å være drittlei, og ha lyst til å være ferdig, lyst til å føde, og å absolutt ikke ha lyst til å føde i det hele tatt. Jeg er så usikker på hva jeg egentlig vil. Det eneste vi vet, er at hva jeg vil absolutt ikke spiller noen rolle, og at denne frøkna kommer nøyaktig når hun måtte ønske å komme. Og hun er hjertelig velkommen! Det bare føles så tungt avogtil, også med tanke på at hun fra det øyeblikket hun blir født ikke kommer til å ha noen pappa.
Ja, jeg har en drittdag i dag. En jævla drittdag. Jeg har stresset og løpt rundt fra morgen til nå nylig, og jeg er så sliten som jeg kan få blitt. Høygravide hvalrosser bruker nemlig ikke så lang tid på å bli sliten. To lange møter, og ellers mye å gjøre med bloggen for å få avtaler til å gå i boks. Jeg håper virkelig på en bedre og mindre slitsom morgendag!
Heldigvis er jeg så heldig å ha verdens fineste snuppedupper, ene hos pappaen sin og som heldigvis kommer hjem imorgen, og andre ligger å sover søtt i sengen sin. Vi har spist Tikka Massala, og Nanbrød, og den lille tiden som gjenstår av denne kvelden skal jeg prøve å slappe av. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg har tenkt til å holde sofaen i en måned framover i tid, men det kan jeg desverre ikke skryte på meg.
Blogges♥
Jeg vil gjerne få ønske deg en kjempe fin torsdagskveld, kjære du! 😀
W kan vel ha Emma litt ekstra fremover for å avlaste deg? Det syns nok både han og hun er koselig. Prøv å tenk litt på deg selv og ikke la dårlig samvittighet eller urealistiske krav til deg selv bestemme.. du skal ha overskudd til lille Sienna også vet du. Redd du kommer til å bli utbrent om du ikke lar andre trå til litt mer <3
fantastisk flott blogg, skikkelig inspirende man får av å lese denne flinke bloggeren. Ønsker deg en knallbra dag videre, btw så er du velding pen, WOOOW <3 keep up the good work.
Dagen i morgen blir nok bedre skal du se:) du Jar liv å være litt irritert og da:) ikke mange dagene igjen til termin! Jeg synes du er kjempeflink og du gjør en veldig god jobb:)
alle har en dårlig dag og er sliten det er lov :). ha en flott kveld :). nydelige barn du har
Å sånn går nu dagan 😉 Etter hva jeg har fått med meg og mener så gjør du en kjempejobb med familien din. Og det på tross av at du er alene, og på tross av at du er gravid. Du er kjempegod og du har absolutt lov til å ha en jævlig dag 😉 Får bare satse på at den blir bedre i morgen 😉
Jeg syns du er kjempe flink 🙂 Det er en litt vanskelig situasjon du har kommet opp i, men dette kommer du til å klare helt fint 🙂 Bare synd at faren til Sienna ikke vil ha noe med henne å gjøre… Du lagde henne ikke alene, og han burde ha tatt ansvar! Så veldi synd at hun ikke skal vokse opp med en far! Men du er en super mamma Rannveig, og selvfølgelig har du lov til å være sliten, men du er sterk og det kommer nok til å gå bedre enn du tror 🙂
Ved å skulle prestere hundre prosent som mor til tre SMÅ barn,
prestere på jobb som tillitsfull kollega og show for lesere,
og som nabo, venninne og familiemedlem..
Jeg sier ikke at du ikke klarer det;
jeg lurer på om du er redd for å bli utbrent?
Er du ikke redd for å møte den omtalte veggen, som gjør at du for eksempel blir -ute av stand- til å gjøre disse tingene? Ville ikke det vært krise??
Er litt ubrent selv
Emma’s pappa og besteforeldre kan vel ha ho litt mer, og du har folk rundt deg etter hva jeg har fortstått, om ikke mange, så har du noen (min vennine har _ingen_ og selv om hun er samboer så er ikke barnets far mye tilstede pga jobb) DU MÅ BRUKE DE DU HAR!
Og slutt å lat som at du er perfekt, slutt å vær noen du ikke er, slutt å tenk på hva andre mener om deg! hvis bloggen drar deg ned, så slutt å blogg å fokuser på familien din før det er for sent, det er veldig kjipt å sitte om 5-10år å angre på at du blogget å lot deg bli dratt ned av den istede for å ta vare på det du har rett forann deg!
evnt steng kommentarfeltet ditt..
Hei kollega! Jeg føler med deg, og er utrolig imponert over hvor mye du får til! Jeg har ingen barn, men jeg synes likevel jeg har mye å gjøre siden jeg blogger!! Stor klem til deg
Er lov til å ha en dritt dag. Tenkte bare jeg skulle dele en tanke som slo meg når jeg leste innlegget ditt.
Ja,barnet ditt vil ikke ha noen pappa. Men hun vil ha en mamma,som valgte å få henne og gi henne livet. DET er en fantastisk gave det! Du har gjort et modig valg. Og pga det får en liten jente lov å vokse opp!
Den RIKTIGE pappaen kommer nok etter hvert. Selv om det ikke vil være den biologiske😊
Hilsen en som også vokste opp uten pappa,men som hadde en fantastisk mamma som veide opp for det i massevis!