Jeg blir helt paff av å tenke på det! Det er i kveld hele åtte uker siden min minste vakre prinsesse tok sine første åndedrag, og jeg fikk henne opp på brystet mitt. Sjokk! For tredje gang. Det sjokket og de sterke følelsene man får i det man har født sitt eget barn, kan ikke beskrives med noen ord her i verden. Og det er like stort hver eneste gang! Men med lykken kom også andre følelser etterhvert. Første dag hjemme fra sykehuset sitter enda friskt i minne. Jeg tenkte ;” Hvordan skal dette egentlig gå?”
Vel.. det gikk. Faktisk, gikk det over all forventning! Å ha ansvaret for et helt nyfødt barn og to storesøsken helt alene føltes veldig overveldende, spesielt de første dagene, siden hun var så liten og skjør. Jeg er ekstremt takknemlig for at jeg hadde min mamma her i nesten to uker i begynnelsen. Nå, åtte uker senere, føler jeg meg så trygg som jeg kan bli i trebarnsmammarollen. Ting er langt lettere nå, enn for noen uker siden. Rutiner er alt! Alt fra matpakker til de forskjellige aktivitetene vi skal gjøre i hverdagen, må planlegges.
Frøkna selv er en lykkelig liten solstråle. Hun er som solen selv! Og aller best liker hun når man synger til henne. Barnesanger, tenker dere sikkert. Men nei. Det synes hun ikke er noe tess. Hun liker derimot veldig godt når mamma leker pop-stjerne og fyrer løs med låter som Adele’s “Hello“. Da smiler hun bredt fra øre til øre. Det slår virkelig ikke feil. Og bare for å ha det avklart, jeg kan virkelig ikke synge. Men jeg synger gjerne likevel!
Ellers pludrer hun og prater i vei, både til mamma og sine to storesøsken. Hun liker veldig godt når man sier “Rød” til henne med typisk Bergen-dialekt med skarp skarre-R (som jeg heller overhodet ikke mestrer) men det går mye i det likevel.
Tilværelsen er ekstremt hektisk, men likevel koser jeg meg, og jeg vet at jeg er utrolig heldig som får oppleve det å være mamma. For meg er det en selvfølge, men det er det ikke for veldig mange andre her i verden. Å bli mamma er det største man kan oppleve her i livet, og jeg er så heldig at jeg har fått oppleve det hele tre ganger!
Blogges♥
Kjære Rannveig!
Denne kommentaren kommer fra en mamma til 3 barn.
Jeg har vært i samme situasjon som deg, men er eldre enn det du er.
På vegne av lille vakre Sienna, anbefaler jeg deg å kontakte hennes besteforeldre!
Skriv et brev og fortell åpnet om hvordan situasjonen er. Og legg ved noen av de fine bildene du har av henne,
For jeg vil du skal vite, at det er klart at de ønsker å ha sitt nye familiemedlem og barnebarn i livet sitt!
Tipper at barnefaren har sagt at du ikke skal kontakte familien hans. Men jeg synes du skal gjøre det likevel for Siennas sin skyld.
Du har ingenting å tape, men alt å vinne på å gjøre det!
STOR klem til deg!!
hvor er klærna fra? 🙂
Hei
Jeg syns du er så flink med barna dine!! Du er super dyktig. Skjønner ikke at du klarer dette egentlig? Å du har samtidig tid til å blogge. Er helt målløs hvor flink du er, å det mener jeg:-)
Har 2 barn selv og bor sammens med pappaen, å det er tøft og slitsomt!!!! Det går seriøst i et hele tiden!
Ville bare skrive at du er tøff og sterk som klarer å gå gjennom dette “alene”. Stå på å drit i alle de stygge kommentaren folk skriver<3
Masse lykke til:-)
Kjære deg. For ett år siden satt jeg gravid og ventet mitt første barn i april. Jeg begynte å lese blogger for første gang i mitt liv og leste da også din. Jeg tror jeg leste alt. Var så spennende å lese om fødslene dine siden jeg hadde min første i vente. I kveld gikk jeg inn igjen. Nesten ett år siden sist. Du har blitt mamma igjen. Det er Trist å lese om historien din. Men samtidig. Tenk så heldig du er som har blitt velsignet med tre nydelige skatter. Jeg heier på deg. Masse lykke til i livet som mamma. Ikke bry deg om de vonde kommentarene. Ikke la dem knekke deg.Fortsett å vær så ærlig som du er. Og si til deg selv at du er flink, modig og sterk. Du er like mye verdt som alle andre mennesker her på jorden. Jeg vet hvor høyt man kan elske sitt barn. Fortsett å elsk dine og de kommer til å få et godt liv sammen med deg..