Stress ned, pust…

Som jeg nevnte for dere, er jeg alene med Sienna denne helgen. For meg er det akkurat det samme som å ha barnefri. Når man har en to og en fireåring til vanlig, blir det veldig stille når man plutselig bare har babyen hjemme. Men… herregud så deilig! For første gang på tre måneder har jeg ikke stått opp klokka halv seks/seks. Ja… er ikke det ganske vanvittig å tenke på? 

I dag sov jeg og lille frøken strøken til klokka ti. Så gjorde jeg noe heeeelt vilt. Jeg sov, når hun sov sin første lur! Vanligvis gjør jeg aldri dette, fordi de gangene jeg har prøvd meg på det, har jeg våknet i total panikk, fordi jeg i det jeg våkner enten tror jeg har forsovet meg og glemt å hente ungene i barnehagen, eller at det er morgen, og ungene ikke er der. Jeg er ganske sikker på at dette er en bivirkning av det vanvittige stresset jeg lever i. Det store ansvaret jeg har alene, gjør at jeg aldri slapper av helt .Alltid litt på vakt, alltid sover jeg med “ett øye på gløtt”. I dag våknet jeg likevel ikke med en slik panikk, og det var utrolig deilig.

Vi har hatt en veldig rolig dag, og jeg trengte det veldig. Jeg har hatt det ganske slitsomt i det siste, og som en konsekvens av det har jeg utviklet eksem omtrent over hele overkroppen. Det er stress, ifølge legen(e) (for ja, jeg har vært mye hos leger i det siste…) . Ingen tvil. 

i dag var det likevel ingen plikter. Ingen morgenstress. Ingen søskenkonflikter å løse.  Bare rolig.  Litt tid til å puste, Våkne opp til en baby som gliser til deg! Jeg vil faktisk gå så langt å si som at jeg føler meg som et nytt menneske. Etter bare en natt hvor jeg fikk sove anbefalt antall timer, er faktisk de dype posene under øynene mine litt mindre. Seier! Man kan presse seg langt, men i det lange løpet tror jeg det er viktig å gi seg selv tid til å roe ned og slappe av. Jeg skal tross alt fungere som mamma i mange, mange, mange år til, og da må man investere i seg selv. Rett og slett! 

Bortsett fra å gjøre ingenting, har vi tatt en løpetur med vogna, vært en tur på butikken, spist hjemmelaget fiskesuppe til middag, og jeg har laget aprikosmos til frøkna og fryst ned. Og ikke minst, vi har hatt MASSE tid til å bare kose! Det prøves en del nye smaker her om dagen, og de fleste faller godt i smak hos henne. 

Nå er det natta her. I morgen skal jeg og frøkna en tur på Strømmen storsenter og få tak i sånne små bokstaver. Skal få laget minnerammer til hele gjengen i løpet av helga, siden jeg har så mye tid (for en gangs skyld..) Jeg gleder meg virkelig til å se det endelige resultatet! Er viktig å ta vare på minnene, i disse tider hvor tiden rett og slett bare renner fra oss. I dette tempoet vil de jo være myndige før jeg rekker å blunke to ganger! 

Sov godt (og lenge) kjære lesere, det skal jeg!

Blogges

13 kommentarer
    1. Åh, ja de har jeg hørt om – takk for påminnelsen! 🙂
      Har to små som jeg skulle ha laget til, men du vet – ting tar tid.. ;p
      Kanskje jeg blir inspirert av deg til å komme igang. 🙂

    2. Er så fint å lese en ærlig mammablogg, for det å ha barn er veldig slitsomt! Såklart veldig, veldig verdt det, men også masse jobb. Er utrolig imponert over deg, klarer ikke å forestille meg å skulle være alene med en på 4, 2 og baby. Jeg har en 1 åring og en 2 åring, og har samboer, og her er vi uansett utslitt når kvelden kommer 😉 Så at du står i alt det alene er utrolig godt gjort. Jeg kan tenke meg at det er selve ansvarsfølelsen som gir deg mest stress, det å vite at du MÅ være 100 % til stede uansett om du er syk eller utslitt. Om noen år får du nok lønn for strevet 🙂

    3. Hei!
      Bare lurer på om besteforeldrene hennes fremdeles ikke vet om henne? Hvis ikke, tror du ikke de ville satt pris på å vite at de faktisk har et barnebarn?
      Kunne bidratt til å gi deg mer avlastning på sikt …

    4. Syns det er så fint at du er opptatt av hjemmelaget mat, både med tanke på pris og sunnhet! 🙂 Men jeg lurer på: hvordan vet du hva som er best å bruke i maten? Sånn at det ikke blir for mye fett, karbohydrater osv?
      Syns det er vanskelig å vite hva som er best å bruke..:/

    5. Er innom bloggen din til tider bare for å se hvordan det går med deg og dine små. Jeg er så innponert over hvordan du takler å være alenemor til tre barn. Jeg har selv to barn men bor sammen med pappaen, og selv da kan dagene bli stritt. Så beundrer deg noe så enormt og syntes du gjør en fantastisk jobb med dine tre små 🙂 jeg heier på deg 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg