Familien min trodde jeg hadde spiseforstyrrelser

Da jeg var “hjemme” i jula med Sienna nå for litt siden, fikk jeg meg en ganske stor tankevekker. Jeg mener. Samtlige i familien min påpekte hvor utrolig tynn jeg har blitt. Eller, mager var vel ordet de fleste brukte. Og helt ærlig, jeg ser ikke det selv sånn umiddelbart. Men når jeg ser bilder av meg selv, får jeg en liten støkk.

Så begynte jeg å tenke. Har jeg faktisk en spiseforstyrrelse? Eller er det bare et resultat av hverdagen generelt med tre barn? For hverdagen med tre små går i en voldsom fart, og den innebærer ikke noe spesielt mye tid til meg selv. Av og til må jeg velge. Skal jeg spise, eller skal jeg rydde, for eksempel? Jeg underprioriterer faktisk å spise selv, men innser at jeg kan ikke gjøre det lengre. Jeg fikk meg et lite sjokk da jeg gikk på vekta, og den viste 5 kilo mindre enn for bare en måned siden! Den vekta jeg har nå, i forhold til min høyde, tilsvarer i forhold til BMI klasse undervektig grad 2. Ganske skremmende, nåt min matchvekt, i forhold til høyde, ligger på rundt 64 kg… 

 

Ikke misforstå, jeg har ikke en spiseforstyrrelse. Tror jeg hvertfall. Jeg er bare utrolig dårlig til å prioritere meg. Jeg elsker mat, og har gjort så lenge jeg kan huske. Jeg bortprioriterer bare meg selv,  å ta meg tiden til å faktisk få i meg mat selv. så da tror jeg rett og slett mitt nyttårsforsett skal være å ta bedre vare på meg selv, og høre på min familie- rett og slett å ta meg tiden til å spise mer! Selv om jeg i utgangspunktet synes de fleste nyttårsforsett er litt teite! 

Har dere noen nyttårsforsett? 

21 kommentarer
    1. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor du ikke har tid til å spise. 2-3 hastverksoppdateringer i uka. Ingen jobb. 3 barn, 2 av dem er i barnehagen hele dagen. Hva bruker du tiden til egentlig? Kanskje greit å prioritere spising foran øyevipper, negler, Restylane og diverse. Er jo greit for ungene at mor ikke kollapser pga slurv med spising ( og ett ønske om å være veldig slank).

    2. Ingen jobb ? Minste frøkna er jo hjemme med hun å er ganske slitsomt å være hjemme med ei på 1. Hun er da for faen meg aleine mor med 3 barn, ikke rart hun ikke rekker å spise.

    3. Men hun sover vel på dagen? Evt spise sammen med ungen? Det gjør nok de fleste andre. Og ungene er jo små så jeg vil jo tro at alle er i seng før 20? Eller?

    4. Mitt nyttårsforsett er litt det samme som ditt, ta bedre vare på meg selv! Men jeg har, i motsetning til deg, noen kg for mye. Lykke til!

    5. Hei Rannveig, jeg har med hånden på hjertet aldri kommentert her inne, rett og slett fordi dette er en av de merkeligste bloggene jeg vet om, men nå er jeg nå her en gang. Jeg har 4 tette, hvor alle kom i løpet av 2,5 år, eller det mangler faktisk 6 dager på 2,5 år, og jeg husker hvor full fart det var men jeg tok meg alltid tid til å spise med de, alle måltider var alle samlet, jeg hadde ingen ektefelle eller samboer inne i forholdet så jeg var alene fra de 2 yngste var 3 mnd gamle.
      Du burde prøve å spise når du kan, om så i bilen , på vei et eller annet sted, ja n¨r som helst.
      På en annen side, je tror du liker å tenke på at du er tynn, beklager dette. Og jeg syntes du burde være med å signere på denne sunn fornuft plakaten som flere bloggere har gjort

    6. Ikke bry deg og stygge kommentarer! Ikke fra kjente eller ukjente, spesielt her i kommentarfeltet ditt! Hadde jeg hatt tre barn alene, så hadde nok jeg vært i samme båt som deg! Spis det du vil, når du vil! Og kjenner du at maten blir et problem, så kontakt noen som kan hjelpe deg 🙂 Håper du får et flott nytt år!

    7. 1343: jeg har 4 gitt, men er strukturert og greier å disponere tiden min godt. Og jeg jobber fullt og har en mann som jobber mye borte. Så joa, det går an å ha tid til å spise.

    8. Til personen med den første kommentaren, du må enten være barnløs eller ha en masse resurser rundt deg.

    9. Kjenner meg igjen! Er alenemamma til én, og selv om han ikke er en bitteliten baby mer, så er det ekstremt hektisk. Det er så mye å tenke på og så mye av bekymringer som kverner i bakhodet, at mesteparten av alt jeg gjør blir for han, ikke for meg. Inkludert mat.
      Og selv om jeg teknisk sett har tid til å spise, feks når han sover, så sovner ofte jeg også. Hvis jg ikke bare blir liggende å stirre i veggen fordi jeg er så sliten, eller å rydde mens jeg kan.
      Det ble bedre når jeg ble obs på det, men jeg kan fortsatt ta meg i å glemme det.
      Å ta bedre vare på meg selv er en ting jeg jobber med også.
      Du gjør en god jobb.
      Beundrer deg også for at du “lar” barna være med pappaene sine. Ikke at du ikke burde det, men noen har så kjip holdning. Tror at åpenhet og inkludering alle veier er sunt. 🙂 Du har 3 skjønne og du er supermom 🙂

    10. nei mat er ikke alltid lett, jeg sliter selv, og nyttårsforsettet mitt er og spise mer sunt,trene og kuttet ut brusen gradevis og helt til slutt

    11. Jeg er mor til to, snart tre. På mine papirer står det bla. “spiseforstyrrelse”. Det er 11 år siden jeg var veldig ille, men den sunne tanken til mat vil jeg nok slite litt med en god stund til. Jeg har gått, og går, til psykolog en gang i uka på fjerde året nå. Den største greia jeg begynte med der var å “spis med barna, så de ser at mor også spiser”. Min mor slet også med spiseforstyrrelse, og jeg kan sjeldent huske hun spiste med oss, og om hun gjorde, kastet hun opp etterpå. Poenget er; Spis med barna dine! De trenger å se at moren dems spiser. Det er så innmari viktig. Lykke til! Du er flott.

    12. Du er jo mye syk da, det kan være fordi du spiser lite og kanskje du mangler vitaminer i kroppen din?? Jeg hadde en slik periode selv for noen år siden. Noe skjedde i livet mitt og jeg spiste lite og raste ned i vekt.. Var da kjempemye syk, og når jeg gjekk til legen var kroppen tappet for vitaminer og mineraler..

    13. Smart å poste bildet av vekta. Har du lest sunnplakaten som bloggere undertegner? Det man ikke skal nevne tall blant annet. Dessuten synes jeg ikke den vekta er skremmende. Jeg veide 52 (normal vekt for meg da jeg spiste og trente fornuftig) før jeg fikk spiseforstyrrelser – og gikk da nedover mot tredve. Jeg er 176. Dessuten handler ikke sf om vekt men om det psykiske. Dreier dine tanker seg om mat hele tiden og overgår det andre tanker eller tid du bruker på ungene? Hvis svaret er nei kan du nok slappe av, men heller tenke på hvordan du skal lure inn måltider til deg selv. Lykke til!

    14. Jeg kjenner meg selv veldig godt igjen i det Rannveig skriver.
      Det er lett og si at man alltid har tid til å spise, om det så er i bilen på vei til barnehagen e.l. Men det er faktisk ikke så lett! Når man er alene med tre små (jeg har og tre tette barn, så jeg vet hva jeg snakker om), glemmer man faktisk av og til å spise. Jeg står på morgenen og smører 3 frokoster og 3 nistepakker, mens jeg kjenner sulten gnager i magen. Men så er det en som trenger ditt, og en som trenger datt, så må man rekke å komme seg av gårde til riktig tid, og vips, så sitter du i bilen på vei til skole/bhg/jobb, og har glemt frokost.
      Jeg har også mange ganger tenkt for meg selv “skal jeg spise, eller sove/rydde?” når minstemann har formiddagsluren sin, og så og si hver gang faller valget på å sove/rydde… Sånn er gjerne livet som småbarnsmor; man velger bort seg selv…
      Rannveig er en super mamma, uansett hvor mye hun veier. Men det er viktig å holde seg frisk!!

    15. Har jobbet i barnehage i mange år. Vi er tre ansatte på 22 barn. Vi klarer alle å spise, for vi spiser både frokost, lunsj og frukt sammen med barna. I tillegg har vi 30 minutters lunsjpause. Da er vi 2 på avdeling med 22 barn, og vi klarer det fint.
      Så… hallo. Det å ha tre barn, der to av dem er i barnehage+er hos fedrene sine, er ingen unnskyldning for å ikke spise.
      Dette er vel atter et “stakkars-meg” innlegg, og denne kommentaren ser du nok på som “all PR er god PR”.
      Slutt å vær så svak.

    16. Det er merkelig at folk føler sånn trang til å fortelle hva de får til, og at det ikke er noe problem…. celine som jobber med barn og skal ha en slags relasjon til foreldrene kan i hvert fall ikke skryte på seg forståelse for at andres hverdag ikke går opp bestandig, så helt perfekt er ikke hun heller 😉
      Synes du er flink jeg Rannveig, men det er viktig at du passer på deg selv også. Kanskje det kan hjelpe å ha et lite lager med sunne og næringsrike ting du kan spise uten å måtte tilberede så mye der og da? Eller gi deg selv “litt slakk” slik at pustepauser faktisk blir det, og f.eks kan brukes til et måltid i ro og fred isteden for rydding el.l. Stå på! 🙂

    17. Har du barn, Celine?? Det kan jeg aldri tro, for å jobbe i barnehage kan ikke sammenlignes med å ha tre egne!!
      Det var en latterlig kommentar, og helt ute av kontekst….!
      Stå på Rannveig!

    18. 2115: hadde det ikke vært bedre å spise enn å prioritere lepper, vipper, negler, hår og diverse? Bedre å ha en normal mor enn en mor som er lagt inn med spiseforstyrrelser.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg