Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men jeg føler meg bare så sinnsykt lettet etter at jeg bestemte meg for å ta grep i det jeg har skrevet om i de to forrige innleggene mine. Jeg valgte å gjøre det etter en del press fra blant andre søsteren min, og kjenner at jeg er veldig takknemlig for det nå. Jeg fikk bekreftet det da jeg tidligere i dag mottok en melding fra en av de involverte i saken, hvor det tydelig kommer fram at han ikke angrer seg eller viser noen form for ydmykhet i det hele tatt. Ikke noe beklagelse, ingenting. Heller det motsatte. Det vil nok ikke bli noen dom, selv om det i facebooksamtalen vi tydeligvis har hatt tidligere framkommer ganske så klart hva som skjedde den kvelden for åtte år siden.  Det verste av alt er kanskje at han nekter for at han noen gang har møtt meg i hans melding til meg i dag. I samme samtale, noen år tilbake, skriver han, blant mye annet, følgende “Du *******  meg og to andre den kvelden“  Hvor jeg også skriver at jeg ikke skjønte noen ting når jeg våknet, og at jeg ikke husker noe. En stor del av meg har lyst til å vise det til hele verden, fordi slike som han ikke fortjener å bli skjermet for noe som helst. Men han fortjener ikke noe mer oppmerksomhet, så det skal jeg ikke gjøre. Det får politiet ta seg av.  Det gjør meg trist at det ikke vises noen form for ydmykhet engang, men det gjør meg bare enda mer motivert til å ta dette videre til riktig instans. 

Min vakre lille frøken i dag ♥ Blåbær er tingen! 

I dag har jeg og min lille frøken vært på åpen barnehage og møtt mange andre babyer og mammaer/pappaer. Veldig koselig! Vi ble ikke så lenge i dag, da jeg bare ville sjekke ut hvordan det var. Veldig koselig med samlingstund og fellessang osv. Supert alternativ for de som ikke går i ordinær barnehage, det må jeg bare si! 

Nå venter vi bare på søsteren min og Nathaniel .Han er nemlig så heldig å bli hentet i barneagen av tante Astrid i dag! Så skal vi lage kyllingform til middag. Det ser vi veldig fram til! Ønsker dere en fin ettermiddag videre ♥