I går var litt av en spesiell dag her i hjemmet. Jeg hadde hentet Nathaniel i barnehagen, middagen var laget, middagen var spist, og jeg sto å vasket spisebordet etter middagens søling. For tro meg, det blir en del gris etter bare ett måltid skjønner dere. Noen ganger lurer jeg rett og slett på om det er parketten eller barna som får i seg mest mat.
Vel, tilbake til det jeg skulle fortelle. Der sto jeg, vasket bordet, akkurat slik som jeg gjør etter middag alle dager. Bare at dette var absolutt ikke en dag slik som alle andre dager. Dette var en ganske spesiell dag. Plutselig roper Nathaniel med verdens mest entusiastiske stemme….
” Mamma, SE!!!! Sienna går!!”
Jeg var ganske rask med å kaste fra meg den kluten, og snudde meg. Og joda, det var min minste skatt som tok sine aller første skritt. Det ble mye jubling i stua fra en veldig entusiastisk mamma og en langt over gjennomsnittet stolt storebror, og Sienna responderte med å reise seg opp igjen, tok noen skritt, og satte seg ned igjen. Dette gjentok hun noen ganger, før hun fant ut at nok var nok. Jeg mener, HUN GIKK! Hun gikk…hun gikk faktisk! Tok sine aller første skritt! ♥
Jeg blir helt sentimental av sånne ting, og tenker at tiden går alt for fort. Før dette året er omme kommer hun til å ha fylt hele to år og mest sannsynlig ha startet i barnehagen, og Nathaniel kommer til å ha vært skolegutt i et halvt år allerede.De vor fort, eventuelt går tiden alt for fort. Eller begge deler, jeg er ikke helt sikker. Det eneste jeg vet er at jeg er så sinnsykt stolt over de alle tre! Jeg er stolt over hva jeg selv har oppnådd… tre fantastiske, små skatter, som jeg virkelig ser fram til å tilbringe hver eneste dag med, i både oppturer og nedturer ♥
Vi har hatt en uke fylt med ganske mye hit og dit, så i dag tok vi en hjemmedag, noe som var veldig greit for oss begge tror jeg! I morgen skal vi på badeland med tantegudmor Katrine, og så venter helg med alle mine tre små skatter, og slutten på det jeg kaller “rolig uke” , haha. Tror ikke man trenger å være et geni for å skjønne hva jeg mener med det. Samtidig så er det slik jeg trives best! Med hendene fulle. Å med minstefrøkna som har kommet seg opp på beina nå, har jeg enda litt mer å gjøre framover tror jeg. Det blir spennende!
Blogges ♥
Åhh, hellan dussan så gøy da! Gratulerer med de første skrittene! 🙂
Jeg har jammen ikke tenkt over før at gutten din er like gammel som min eldste. 2011 sant? Som han min gleder seg til å begynne på skolen til høsten. Føler det er alt han prater om, haha!
Åå så gøy!! Gleder meg til min begynner å gå. Ungene dine er heldige som har deg som mamma. Du er ufattelig flink, tre barn alene, helt utrolig imponert❤️
Har ikke kommentert bloggen din før nå. Med siste par årene har du virkelig blomstret som menneske. Du er sikkert noen erfaringer rikere og ikke minst, mer moden. Men fy, så gøy det er å se! Ikke bare de fine barna dine sin utvikling – men deg også! Jeg kan virkelig se at all motgangen KUN har gjort deg sterkere. Og du er en helt super mamma som sikkert får det bekreftet fra barna hver dag, men du framstår som et genuint snilt menneske som jobber steinhardt for at du og barna skal ha det bra.
Dette ble mye skryt, virker nesten smiskende. Men tro meg, har tenkt tanken hver gang jeg trykker meg inn her! Fortsett den gode jobben din rannveig! Vi alenemødre får jobben gjort 🙂 ha en kjempefin helg med barna, og bare do your thing! 🙂
aww så gøy da 🙂
Er så gøy når barna begynner å gå 🙂 Håper du og dine fine barn får en super fin helg <3
Så gøy 😀