Innelåst..

Jeg elsker livet mitt. Virkelig. Venninnene mine tror ikke på meg når jeg sier det, men jeg gjør faktisk det. Jeg elsker det litt kaotiske ved det å være alenemor til tre. Jeg elsker at jeg får være hjemme med min lille solstråle utover det ène året som er normalen for de aller fleste, før barna starter i barnehagen. Jeg elsker det virkelig, og setter stor pris på det. Hver dag er unik, og jeg, som er så tett på hele tiden, ser hvordan hun blomstrer og spirer for hver eneste dag som går! Men til tider, så klarer jeg likevel ikke å unngå følelsen av å føle meg litt "innelåst".

For noen måneder fikk jeg en telefon fra et produksjonselskap. De var i planleggingsfasen av en TV-serie som skal være hovedsatsningen for Aftenposten i 2017. Det samme produksjonselskapet som lagde serien "Sweatshop" , som omhandler den kyniske klesindustrien i Kambosja som frontes av H&M, blant andre. De ville gjerne ha meg med. "Wow!", tenkte jeg. Det høres utrolig spennende ut!  

Jeg hadde egentlig sett for meg å ikke delta i noen flere tv produksjoner, da jeg føler jeg bare blir framstilt på en feil måte, på en måte som absolutt ikke er "meg".  Men dette, det virket bare utrolig interessant! En stor mulighet for meg, og jeg tror det ville gitt  meg masse livserfaring. Jeg måtte selvfølgelig se "Sweatshop" , noe som gjorde at dette var noe jeg ønsket enda mer. Desverre innebar dette at jeg måtte reise og være borte i en periode på ti dager. Forlate barna i Norge og reise til utlandet. De to andre kunne fint vært de dagene hos hver sin pappa, men Sienna kan jeg ikke forlate i flere dager i strekk. Jeg fikk beskjed om at det ikke var mulig å ta med meg minstefrøkna og en "nanny", så jeg måtte da altså være borte fra barna i hele ti dager. Det var desverre helt utelukket for min del.

Jeg kjenner en del på det. Jeg mener, jeg synes det er bittert at jeg ikke kan gripe slike muligheter. Jeg hadde så vanvittig lyst til det, men måtte likevel takke pent nei.  Det føles litt surt når jeg tenker tilbake på det, men sånn er det jo bare. Det kommer forhåpentligvis en vakker dag hvor også jeg kan gjøre ting jeg har lyst til. Jeg elsker livet mitt, jeg elsker barna mine av hele mitt hjerte og enda litt til, men av og til skulle jeg ønske jeg kunne følge noen mine drømmer. 





 

 

 

15 kommentarer

Grete Kvelstad

22.02.2017 kl.00:15

Joda...Hadde jeg vært deg så hadde jeg skaffet meg barnevakt til Sienna...og tatt jobben uten å få dårlig samvittighet.

Du står på hele tida...du fortjener denne sjansen 👍😍
Grete Kvelstad: Du er god du! Jeg følte desverre at jeg ikke kunne gjøre det. Og nå er det for sent for min del hvertfall. Tusen takk! <3

22.02.2017 kl.00:33

Skjønner følelsen veldig godt. Man elsker dem og ofrer mer enn mange (uten barn) tenker man gjør. Og det er helt lov å kjenne på at man har ønsker og behov utenfor huset og utenfor de ansvarsoppgavene man har. -selv om man elsker dem :)

En dag når minstefrøkna er litt større så popper det opp noe annet som du har veldig lyst til. Og da vil du kjenne at det blir riktig å si ja :) I mellomtiden er du en knakenes god mamma som får oppleve mammalivet nå, samtidig som du får fulgt andre drømmer senere.

Håper du får en fin kveld og natt ^^

22.02.2017 kl.08:14

Kan ikke moren eller søstera de ta seg av Sienna?

Mie

22.02.2017 kl.15:01

Det syntes jeg absolutt du har lov å kjenne på. Ja du har valgt dette selv, men det er lov å syntes det er litt tungt noen ganger.

Om noen år dukker det sikkert opp andre ting og da blir det din tur :)

22.02.2017 kl.15:38

08:14 - Jo, kanskje det? Men jeg tror det Rannveig mente var at det ble for lenge, for hennes del, å være borte såpass lenge. Sienna er jo fortsatt liten, og ti dager er veldig lenge for såpass små å være borte fra mammaen sin. Spesielt når Sienne er såpass vant med å "bare" ha Rannveig hos seg hele tiden.

Synes det var fornuftig valgt :-) Og barna blir jo større og da kommer det flere muligheter du kan gripe uten dårlig samvittighet!

22.02.2017 kl.15:38

Sienna* så klart :-)

KostholdsBloggeren

22.02.2017 kl.16:48

Det er synd å gå glipp av slike sjanser, men viktig å ta vare på familien også. Så man må følge hjertet og litt fornuften.

ane

22.02.2017 kl.18:19

fint innlegg <3 elsker Emma hun er så søt <3

Ingvild

22.02.2017 kl.21:17

Din dag kommer❤ Ti dager er for lenge å være borte fra en så liten, et reflektert valg

Charblotte

23.02.2017 kl.02:06

Du har en så positiv holdning. Alt godt til deg og dine!

23.02.2017 kl.04:55

Finnes det ikke èn person som ville passe henne?

Laila Monica Nikolaisen

24.02.2017 kl.15:35

JEG ER IKKE SINNSYK!!!

mona

25.02.2017 kl.06:30

hvorfor skriver du at du er alene mor til 3 ??? Emma er jo hos pappan sin like mye som hun er hos deg..hun er jo hos pappan sin 50% av tiden..

25.02.2017 kl.16:07

Synes det var klokt av deg å bli hjemme. Nye sjanser kan komme.

Les om når haters vinner:

BLOGGOMTOPPBLOGGERE.BLOGG.NO

Skriv en ny kommentar

Bloggdesign av RRH Webdesign
hits