Herregud så deilig dette føles, selv om det sitter ganske langt inne å skrive akkurat dette innlegget. Jeg har hele tiden følt at jeg må holde dette hemmelig, men det føler jeg ikke nå lengre. Jeg orker ikke lengre å lyge eller dekke over for mennesker som ikke overholder de de har lovet de skal. Siden Sienna ble født, og fram til dags dato, har jeg jevnt og trutt blitt beskyldt for å være egoistisk fordi jeg ikke inkluderer besteforeldrene hennes på farssiden. Men hva vet dere egentlig? Ingenting… absolutt ingenting.
Da Sienna var ti dager, på selveste julaften faktisk, sendte jeg en lang melding til Siennas farmor. I denne meldingen informerte jeg henne om at hun hadde fått et nydelig barnebarn. Jeg hadde overhodet ikke forventet en positiv respons, eller forsåvidt noe svar i det hele tatt. Reponsen var likevel overraskende positiv, og de ville gjerne bli kjent med sitt nye barnebarn.
Det skulle likevel gå ytterligere et halvt år før de møtte sitt barnebarn. Jeg husker det enda veldig godt. Jeg synes det var en meget spesiell og noe ubekvem situasjon, at Sienna skulle møte sine besteforeldre selv om hun aldri hadde møtt sin pappa. Det var i juni, sola skinte sterkt og det var skikkelig sommer. Sienna hadde fått en familie! Jeg husker jeg var så lettet. Endelig! Så utrolig deilig å tenke på at hun alltid kommer til å ha disse menneskene i ryggen og i livet sitt mens hun vokser til.
Tiden gikk, og vi møtte hennes farmor ved jevne mellomrom. Etter de hadde blitt litt bedre kjent, foreslo jeg at de kanskje skulle prøve å ha Sienna alene litt. Det var tross alt ikke meg de skulle bli kjent med, men deres barnebarn. Først alene noen timer, og så fikk hun dra og være på overnatting der. Hennes farmor var også i frøknas dåp, noe som gjorde meg veldig glad.
Etterhvert dabbet det litt av, og jeg følte det som veldig tungvindt og at det ble “mas” fra min side. Jeg følte at det alltid var jeg som tok kontakt og intitiativ til at de skulle tilbringe tid med barnebarnet sitt. At det ikke var noen genuin interesse der. Jeg ønsker virkelig ikke at noen skal føle at de er i min nydelige, fantastiske datters liv, bare fordi de “må”. Hun er verdt så utrolig mye mer enn det. Og det er desverre denne følelsen jeg sitter igjen med.
Jeg sitter igjen med en følelse av at pappaen til Sienna har fått det akkurat som han vil. Ved et tilfelle spurte jeg farmoren til Sienna følgende spørsmål, rett ut :” Kommer dere noen gang til å kutte kontakten med Sienna dersom pappaen hennes skulle stille det ultimatumet til dere?” Svaret var nei. De skulle være der for henne uansett hva.
Jeg kan ikke la noen skjule min nydelige datter på den måten, fordi de er redde for hva sønnen deres, en voksen mann, sier og gjør, dersom han finner ut at de har kontakt med barnebarnet sitt, hans datter. Denne tilsynelatende voksne mannen har tatt et valg, et valg om å ignorere sitt eget barn. Dette valget fikk aldri min datter. Og jeg ønsker at ALLE mennesker som er så heldig og får ta del i livet hennes, viser henne fram med verdens største stolthet, framfor å ønske å gjemme henne bort. Jeg har ingenting vondt å si om Siennas besteforeldre utover dette. De er hyggelige mennesker. Men, jeg kan ikke la min datter bli kjent med noen som plutselig forsvinner, til tross for at de har lovet å aldri gjøre nettopp dette. De har valgt henne bort, og det gjør meg både lei, trist og forbanna på en og samme tid. Hvordan er det mulig? Hvordan klarer dere?
Jeg har også følt at de gangene jeg spør om de har lyst til å være med Sienna, tror de at de skal sitte barnevakt for meg. Det er ikke det som er min intensjon. Greit, jeg kunne helt sikkert trengt barnefri, og det er en hyggelig tanke. Men jeg ønsker først og fremst at Sienna skal knytte et band til sine besteforeldre. At hun etterhvert kunne sett på de som besteforeldre, og ikke bare bekjente. Eller, jeg ønsket. Jeg kjenner meg ganske sliten av hele opplegget. Det er nesten litt absurd. Det koster mer enn det smaker, enkelt og greit. Jeg har kjempet alt jeg kan for Sienna og hennes rett til å ha en familie, en far, besteforeldre og så videre. Nå er det ikke i mine hender lengre. Det kommer til et punkt hvor mennesker må ta et valg, og det valget ser det ut til at de allerede har tatt. Et valg jeg aldri hadde trodd de var i stand til å ta. Det gjør meg trist, men det er faktisk ingenting jeg får gjort med det.
Jeg, som er så heldig å være mamma til denne lille solstrålen, er så stolt at jeg sprekker. Jeg har lyst til å rope ut til alle og enhver om hvor fantastisk hun er! Hvor enestående, nydelig og vidunderlig hun er. Hun kommer mest sannsynlig til å vokse opp uten å kjenne noen på andre siden av familien sin, men vet dere hva? Hun er så ufattelig høyt elsket av sin mamma, sine storesøsken, min familie og mine venner. Hun trenger ikke noen som ikke ønsker å kjempe for henne, som ikke er i stand til å ta et standpunkt, og si
” Hei, vet du hva, dette er mitt barnebarn, mitt nydelige barnebarn, og jeg, som et selvstendig og fritt menneske, har valgt å ha kontakt med henne!”
ok?:p
Pillevrak……
Ungen min har kontakt med besteforeldrene sine på farssiden uten at faren har noen interesse av henne, blir ikke vanskeligere enn du gjør det til selv så ja du er nok litt vanskelig 😉
Anonym: Les innlegget en gang til, er du snill, tror du har misforstått ganske mye. Det er ikke jeg som har vært vanskelig, for å si det sånn. Jeg har gjort alt i min makt for denne saken.
Du er så sterk Rannveig! Stå på, Sienna kunne ikke hatt en bedre mamma!
Kjenner at jeg bare må skrive en støttende kommentar til deg her altså. Jeg er SÅ enig med deg. Dette står ikke på deg, men DEM. Du ønsker jo at de skal ha kontakt, så dette er ene og alene deres tap!
Nydelige lille mennesket ditt fortjener bedre.
Stå på Rannveig. Du oser av kjærlighet til dine barn <3
Du får ikke gjort mer, dessverre. Du er flink og har stått på! Men nå forstår man hvorfor pappaen er som han er med slike feige, uansvarlige foreldre.
Så trist å lese at voksne mennesker ikke ser verdien i det å få se sitt eget barnebarn vokse opp. At de har en sønn som ikke tar ansvar er tragisk, men da burde da virkelig besteforeldrene steppe opp…Makan !! Det er deres eget kjøtt og blod…at vell voksne mennesker ikke tar ansvar…da er det kanskje ikke rart at sønnen er like “slapp”. Fatter ikke at de ikke ser en unik mulighet til å bli kjent med sitt barnebarn. Den tapende part er desverre den lille fine jenta…
Jeg er gift og har to barn. Min manns foreldre er skilt, men mora bor tre mil unna oss. Ingen av dem ønsker kontakt med ungene. De lever sine liv. Ikke noe spesielt som har skjedd. Tragisk… Heldigvis har ungene min familie. Når det blir mas som Rannveig skriver, så er det bare å gi opp. Noen voksne er så egoistiske at jeg får ikke sagt det. Du er superflink, Rannveig!!! Synd familien din bor så langt unna, men du har vel heldigvis søstera di i nærheten. Nydelige unger du har. 😊
Du er så flink!!😄
Anonym: når de ikke svarer på meldinger eller noe som helst. Så har de valgt henne bort. Selfølgelig forstår jeg at Rannveig trenger en utblåsning.
Nei. Tenker at besteforeldrene har valgt henne bort senere og.. dersom de leser bloggen til Rannveig om Sienna, så sier det egentlig bare om hvor kalde mennesker de er. Som følger med på bloggen og livet til Sienna, men ikke ønsker å møte hu. Nei de får neppe lyst, men som du sikkert har lest, så har R prøvd alt! Så da skjønner jeg godt hvorfor det blir sånn og..og det er ikke alle foreldre som godtar at den ene parten velger bort barnet “de første leveåra” også skal komme tilbake igjen om 5-6 år og si hei og hade….
For oss som leser bloggen din, uten å være inne for å kritisere, ser at du gjør alt for barna dine. Jeg er imponert over at du så lenge har holdt deg saklig og satt Sienna fremfor alt. Familien på andre siden kan du nå ta av fra din ansvarsliste. De er voksne mennesker, og kan ta initiativ selv fremover vil de ønske det. Det er deres tap, og ser de ikke det, så kan de selv svare for seg når Sienna blir gammel nok og kommer til å oppsøke de for svar.
Stå på videre!
Kjenner den følsen her er jeg så heldig å er sammen med barnefar, vi bor rett under foreldrene hans men allikevel ser hun mine oftere fordi moren hans “ikke vil trenge seg på eller mase” og “har en mer krevende jobb enn min mor”. Man velger selv hva man vil men jeg har sagt at jeg ikke vil spørre om å ha henne oppe fordi jeg hører henne gråte å de bør kunne spørre om de er intressert i henne.
Det er krevende å passe en baby. La nå den stakkars datteren din få ha folk i livet sitt selv om du blir fornærmet og ikke får allting som du vil. Kan feks huske noen mindre hyggelige innlegg du skrev om sønnen deres, det kan vel tenkes at det har gjort at motivasjonen deres har dalt en smule… I tilegg til at du til stadighet legger ut om sykdom i heimen, jeg sier faktisk også nei til å passe f eks filletantebarn som jeg nettopp har lest på facebook om hvordan hele familien kaster opp etter tur… Du virker som en veldig krevende person å forholde seg til, gi dem nå litt kred for å ha prøvd. Famile er også mer enn bare barnevakter, hjelp og avlastning. De kan også ha utfordringer, sykdom og sine egne ting som du ikke aner noe om, har du tenkt på det?
Jeg syns du er kjempe flink, og du virker som en veldig god mor. Det er helt riktig som du sier, hvis besteforeldrene bryr seg så lite så fortjener de faktisk ikke å være i livet hennes! De burde virkelig stramme opp sønnen sin et par hakk å få han til å ta ansvar!
Synes du er kjempe flink, alle 3 er veldig heldig som har deg. Nydelig mor og nydelig barn.
Dere kan be Rannveig sette seg inn i andres situasjon så mye dere vil,men glem ikke å sette dere inn i Rannveigs situasjon også. Å være ung alenemor til tre små barn er sykt tøft! Det er rett og slett noe ikke alle er i stand til! Det kan hende at besteforeldrene til sienna er usikre, vet ikke helt om det blir masete hvis de tar kontakt, om de bør vente til rannveig gjør det osv. Et forhold mellom svigerdatter og svigermor er vanskelig nok, tenk hvordan det da blir i dette tilfellet! Jeg ser for meg det er lett å misforstå hverandre, og bli usikker på hva man bør gjøre og si. Like fullt blogger rannveig om sin opplevelse, og det er ikke noe verre enn forfattere som skriver selvbiografiske historier om eget liv osv. Hun angir ingen, og denne teksten er overhode ikke krenkende. Det er ikke verre enn at farmor kan ringe og oppklare en eventuell misforståelse og be om å få innlegget slettet hvis hun vil. Rannveig skriver ikke dette fordi hun er såret selv, hun er såret på vegne av sin nydelige datter.
Så trist, men det er til syvende og sist deres tap, som ikke blir kjent med deres eget barnebarn. Det kan være de forandrer mening etterhvert når hun blir eldre, eller kanskje ikke. Du kan i alle fall ikke gjøre mer.
Dessverre kan det være slik i mange tilfeller at familien fra den siden som har tatt et valg om avstand ofte tar avstand selv. Har vært i et slikt tilfelle, og vet derfor at den familien kan syns det er vanskelig å trosse sine egne ved å ha kontakt. Selv om det ikke burde være et problem! Men det er deres tap, som også mange andre har påpekt ovenfor!
Folk som viser avstand skal få avstand også, si. Selv om det er trist.
Hvorfor slettes kommentarene med gode reflekterte spørsmål o.l. til deg? Kan kommentarene heller sees som noe konstruktivt og/eller at fremmede folk bryr seg nok til å gi deg et “heads-up” for hvilke konsekvenser det kan gi deg av å poste slike utbrudd. Alle som ukritisk støtter deg opp og ned i mente, er nødvendigvis ikke de du alltid trenger å lytte til. Folk elsker drama.
Du er glad i barna dine, du setter de først før dine egen helse til og med (ut i fra hva jeg leser), Få tviler på din evne som mor.
Tips/kritikk kan brukes som hjelpemidler til å kommunisere med andre, og til å komme deg utav hva som virker som en bitter situasjon. Bitterhet = offerrolle.
Lykke til!
Takk for at du vil dele dette 🙂
Jeg tenker at bsrnevakt etter en stund kan komme naturlig etter en god stund.. og ikke slle besteforeldre som sitter barnevakt heller men helst ser at man er de sammen med de. Sånn har d hvertfall vært i alle år hos meg😂 Samme situasjon som deg. Pappan har ikke kontakt nesten i det hele tatt men besteforeldre kommer nå på bursdag og sånn 🙂 ikke så mye men litt er bedre enn ingenting også ! Men dette må du føle på 🙂
Om hun var i dåpen, var hun i kirka? Tenker på da du trengte en person til å være fadder, om hun ikke kunne stille opp da så har hun vel ikke vært interessert i det hele tatt. Trist at det skal være sånn… Du gjør en kjempe jobb! 🙂
så fint du deler dette.
kjempe trist at det skal være slik,men så heldig de er som har deg <3
Synes du er en kjempeflink mor!
Vondt å lese dette, Rannveig. Min pappa vil heller ikke ha kontakt med sitt barnebarn, altså min sønn. Så kjenner meg igjen i hva du skriver… Stor klem til deg, det er kjipt når man prøver sitt beste uten hell.
Så bra Rannveig! : )
Jeg skal gi deg et lite tips, fra ei som har vokse opp med en far og 2 besteforeldre som var til stede i livet mitt når det passet dem når jeg var lita.
Og kanskje jeg gir deg et tips du ikke vil ha og det er helt greit.
Men at du, tydligvis, er en god mor for ungene dine holder i MASSEVIS!! Og hun kommer bare til å elske deg enda høyere når hun blir eldre og hun skjønner alt du har gjort for henne under oppveksten. Men bruk MINST mulig tid på den siden av hennes familie som du ikke kan gjøre noe med. Ikke ha noe fokus på det. For hun kommer til å skjønne det fort nok uansett, at hun ikke har en far i livet sitt, og kanskje kommer hun til, som meg, å hate faren sin når hun blir eldre.
Så lenge det er en følelse av likegyldighet og ikke et hat som spiser henne opp innvendig under oppveksten er det bra. Ikke legg for mye fokus på det. Selv om du gjør det av gode hensikter.
Hilsen Anette
Herregud da. Verken sønnen deres eller de har valgt dette. Du tok et valg for han, og nå klager du gjentatte ganger over at han ikke vil ha kontakt med et uønsket barn. Hadde noen tvunget på meg et barn ville jeg tatt like mye avstand. Alle vet, eller nesten alle vet at barn er krevende, og det er absolutt ikke noe for alle. Besteforeldrene synes kanskje det ble litt mye, kanskje de er opptatt, kanskje det ikke engang har gått opp for de at de faktisk har et barnebarn i og med at sønnen deres ikke har noe med det å gjøre. Man får da selvfølgelig et helt annet forhold til ungen. Du kan ikke kreve at noen skal passe ungen for deg bare fordi de er av samme kjøtt og blod.
Anonym over her: for en jævla idiot du er. Det heter å ta ansvar!!! Hvorfor skal barnet straffes?? Det er jo helt uskyldig og har ikke bedt om å komme til verden engang!!
hei, jeg er også ung mor som deg (22) å jeg vet at det ikke alltid er lett om man står alene i mye….min datter har 0 kontakt med faren sin og hans familie…da de er en gjeng med folk som plutselig vil komme på besøk også driter de i henne …nå har det snart gått ett år siden sist….så da er det bedre la være..datteren min har en mamma som er minst like stolt som du er av sienna:) tenk på det rannveig..det bedre å ha “få” mennesker som virkelig elsker og virkelig bryr seg om ett barn en mange “falske” som føler de “må”… det tenker nå i hvertfall jeg 🙂 <3 <3 <3
Det er helt utrolig at voksne mennesker kan holde på slik. Sitt eget barnebarn.. jeg forstår ikke at det går an i det hele tatt.
Tenk så heldige de er å ha en så fin jente i sitt liv? enkelte mennesker vet ikke hva de har, når det kanskje går opp for dem er det for sent.
Gjør det beste ut av alt, som jeg er sikker på at du gjør:)
Hei
Jeg lever i samme situasjon som deg. En far som tror ting forsvinner om han ikk snakker om det ,så måtte informere foreldrene hans jentene mine. de første årene hang en gave på døren til jul og bursdag og etterhvert et møte på kafé i anledning bursdag ( da for å at de er tdd hans reaksjon ) mens hans søster kom inn i livene våre da min datter var 9 år og de to hadde møttes tilfeldig på hverandre .jeg sendte en melding og fortalte henne hvor mye min datter satte pris på at hun hadde sakt hvem hun var !så etter dette har vi kontakt med hennes og hennes familie men lite med foreldrene hans og han ingenting ! For 1,5 år siden fant jeg ut at han hadde et til barn som ingen viste om i hans familie! det barnet og hennes mor er blitt en del av meg og mine barns hverdag (de er jo søsken ) så om to uker skal vi ha 12 årsdag i huset og da møtes denne datteren og tante , onkel og søskenbarn for første gang fordi jeg ikke ønsker at men skal skjules pågrunn av en barnslig uansvarlig mann !!!! Stå på og det e kun deres tap !
Hei, jeg synes du er utrolig flink! Tre barnsmor og alene! All ære til deg! Du gjør en fantastisk god jobb, og virker som verdens beste mamma for barna dine! Som mor gjør vi alt i vår makt for våres kjæreste barn. At du prøver å opprettholde kontakten med barnas besteforeldre er enestående av deg, når far er null interessert. Jeg vet akkurat Åssen det føles og det er så vondt når man så gjerne vil at sitt eget barn skal bli kjent med resten av familien, så er responsen tilbake dårlig! Du har gjort en god jobb i det hele tatt å oppsøke de! For Barnets far har et ansvar han å! Og den dagen han vokser opp og ser hva han går glipp av, ja da angrer han seg og kommer til å leve med dårlig samvittighet resten av livet! At man kan si at “barnet var uønsket fra far sin side” osv osv, er barnslige og lite gjennomtenkte kommentarer! Når det er sånn det er, at barnet er født. Et liv, som skal vokse seg stor og sterk. Ja da må man stå i det, takle situasjonen og ta ansvar! Mange som må gå i seg selv før de kommenterer her;-) Blir for dumt å sitte bak en skjerm å kommentere hat. Stakkars. Hvor mye skal en person høre av dritt fra ukjente personer! Greit at en blogger å deler mye av opp og nedturer i livet sitt, men et viss filter bør folk ha! Snakk om helt vanlig folkeskikk som de fleste mangler nå til dags! Tenk om det var du som var i denne situasjonen. La folk være folk, stram deg opp selv, og vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg! Og til deg Rannveig, slå hardt ned på mobbing og dårlig oppførsel! Ingen har rett til å behandle deg dårlig! Ha en god dag:)
Du er en fantastisk mor Rannveig. Jeg er langt fra enig med alt du sier, men når det kommer til dine barn så er du enestående. Du gir andre lov til å bli kjent med din fantastiske datter og de velger det bort for en *mann* som ikke vært hennes far i det hele tatt. Jeg ser at du gjør ditt beste for barna dine og det er godt nok. Hva andre velger kan du dessverre ikke styre og det er synd. Det er deres tap at de ikke får bli kjent med Sienna.
Du skal vite det at det kan komme en dag der Sienna får mulighet til å si nei til dem! Da jeg var liten ville ikke mine biologiske besteforeldre ikke ha noe kontakt, men jeg ble svært knyttet til mine “stebesteforeldre”. De har alltid sett på meg som sin egen, og det har aldri vært noen forskjell selv om vi ikke er i slekt. Etterhvert som mine biologiske besteforeldre ble gamle og syke ville de ha kontakt.. Du vet, det er ofte da folk kommer…. når de trenger deg. Men, jeg takket nei til all kontakt, fordi jeg faktisk har besteforeldre! Så, jeg har aldri møtt mine biologiske besteforeldre, og det angrer jeg ikke en dag på! Man høster som man sår, og det var godt at bordet ble snudd slik at det til syvende og sist ble MITT valg, ikke deres. Din datter er så liten enda at hun føler ikke på avvisningen, og derfor mener jeg at du bør legge den ballen død fra nå av slik at hun slipper å oppleve avvisning fra sitt eget kjøtt å blod. De høres utrolig egoistiske ut! Du skal ikke leve som singel resten av livet, og jeg håper at dine barns fremtidige bonus-besteforeldre kommer til å ta godt vare på dine barn 🙂
etter at jeg ble mamma selv så kan man relaterer så mye mer til slike ting som dette, og jeg får seriøst vondt i hjertet mitt på dine vegne av en situasjon som denne.
jeg tror at så lenge denne mannen ikke har barn selv (som han velger å få) vil han aldri kunne skjønne hvilket mirakel det egentlig er.
at det går en kar der ute og later som om han ikke har et barn hadde jeg dødd innvendig av. man skulle tro at slike følelser gikk bort etterhvert. man ser jo hele tiden fedre som aldri har vært der plutselig skal ha kontakt når barna er store. jeg håper at Sienna sin pappa tar seg sammen en dag og strekker ut en hånd. uansett om det blir vanskelig for henne også men alle spm som måtte komme opp, men da har hun iaf valget hos seg om hun vil ha kontakt eller ikke.
ble mye babling det her, men måtte bare sende deg en klem!
du er en kjempe flink mamma 🙂