Å høre henne kalle samtlige menn vi møter, hver eneste dag, for pappa, knuser virkelig hjertet mitt sakte menn sikkert. Ikke fordi pappa er noe negativt i det hele tatt. Det er bare en konstant bekreftelse på at det vil komme en dag, hvor hun skjønner alt. Mannen i kassa på matbutikken, den mannlige barnehageansatte, pappaene til alle de andre barna i barnehagen, pappaen til hennes to storesøsken, mannen på gata…. alle går under betegnelsen pappa. Hun har forstått konseptet med “pappa“, bortsett fra at hun tror at pappa er absolutt alle andre menn enn sin egen pappa, noe det jo overhodet ikke skal, eller burde være, i en normal verden. Pappa er en hederstittel, på lik linje med mamma, og desverre var ikke førstenevnte hederstittelen ønsket. Noe jeg aldri har klart å forstå.
Det knuser meg fullstendig å tenke på at om et par år, så er ikke pappa et lystbetont ord for henne, slik det er nå,men sannsynligvis en bunnløs sorg, en bunnløs sorg om hvorfor hun er annerledes enn alle andre barn. Hvorfor alle andre barn har en pappa, men ikke henne.
Hun spør ofte hvor pappa er. Men da som i f.eks hennes storesøskens pappaer, i og med at hun ikke vet om at hennes egen pappa eksisterer engang. og jeg sier alltid at pappa er hjemme i huset sitt. Hvilket er en løgn i sin helhet, da jeg praktisk talt ikke aner hvor hennes pappa befinner seg i verden. Så hun går rundt dagen lang og sier “Pappa hjemme” Det kan jo virke morsomt noen ganger, og jeg må innrømme at jeg til tider ler litt av dette, fordi hun er så uendelig, ufattelig og ubegripelig nydelig, og sier det med en slik enorm entusiasme og engasjement, og på en måte som kan smelte ethvert hjerte, tilogmed de hjertene som er laget av is. Og, så er det jo ikke til å legge skjul på at det er noe tragikomisk. Men når alt kommer til stykket, så er det egentlig bare forferdelig trist. Jeg ønsker jo alt det beste for henne,slik alle foreldre ønsker for sine barn, men akkurat dette kan jeg faktisk ikke gi henne, og det håper jeg hun vil forstå når hun er gammel nok. At jeg gjorde alt jeg kunne. Enn så lenge, så skjønner hun heldigvis ikke absolutt alt av dette helt enda, og mye kan jo endre seg med tiden. Det håper jeg virkelig det gjør, for hennes skyld.
Kjenner følelsen så godt. Barnet mitt gjør det samme.
<3
Huff, hjerteskjærende innlegg. Viser bare at pappa er veldig viktig. Jeg klarte ikke å være noen god pappa for mitt første barn og det river meg i hjertet ennå. Enda han nå er 25 år…
Jeg har forståelse for at du er trist på din datters vegne, men du har vært med på å sette henne i denne situasjonen selv.
Hjerteskjærende å vondt å lese. Jeg skjønner godt hvordan Sienna har det, jeg selv har aldri hatt kontakt med min far. Det har alltid vært ett savn og med årene så har jeg skjønt mere og mere. Som lita så var det liksom at pappan min levde, etter hvert som tiden gikk fikk jeg skrive brev til han, han lovte å dukke opp- noe han aldri gjorde. Jeg tok steget men jeg ble bare skuffet, mamma sa jeg er verdt så mye mere enn å bli skuffa gang på gang. og mamma var også åpen om dt etter hvert at han ikke ønsket meg og derfor var ting som dem ble- allikevel så følte jg at alle andrehadde en pappa- men ikke meg. Jeg hadde alltid ett håp om at han ville endre tankene sine å bli kjent med meg. Det skjedde aldri, allikevel dro jg i begravelsen hans da han gikk bort.Det var noe av det tøffteste jeg har gjort og i tillegg se mine 2 halvbrødre.Alt kunne vært så annerledes, men jg vet jg gjorde mitt og jeg er så gla min mor har vært så åpen om alt hele veien <3
Trist, men du har jo bare deg selv å takke. Du er faktisk 50% av grunnen til den skuffelsen datteren din etter hvert vil oppleve.
Jeg forstår at du regnet med at barnefar mest sannsynlig skulle “våkne” underveis og stille opp – men streifet ikke tanken deg på at han kanskje ikke kom til å stille opp? At han faktisk ikke kom til å bry seg? Gjorde du deg noen tanker underveis? Spesielt før du valgte å beholde?
Kjenner meg igjen, datteren min gjør akkurat det samme.
Synes det er ufattelig smålig når folk presterer å kommenter om du ikke tenkte på det når du valgte å beholde. Tviler på at de barna som har en forelder som er fraværende heller ønsker at mor tok abort.
Det finnes også tilfeller der far har valgt å kutte kontakt med mor under svangerskapet langt etter at abort er en mulighet. MAN DISKUTERER SIMPELTHEN IKKE HVORFOR FOLK IKKE HAR TATT BORT UNGEN SIN UNDER SVANGERSKAPET!! Det barnet dere snakker om er elsket mer enn noe annet i hele verden av noen! Ikke bring abort av et barn som allerede er født på banen! Skjerp dere!
Det et par stk skriver over her, Skam dere! Dere fremstiller det som om det “bare” er å ta abort! Tenk at det finnes så kalde personer der ute!
Ja hun var med på å lage barnet, men hun stakk ikke fra ansvaret sitt slik som barnefar. Ikke fremstill abort som en tur på butikken, hvis det var slik for dere haters så anbefaler jeg sterilisering.
Men Rannveig da… én ting er at hun ikke har en pappa som stiller opp, men det andre er jo det faktum at hennes mor har lagt ut i det brede og vide, permanent på nett, om nøyaktig hvor uønsket hun var. Dette fra begge parter. Du gråt jo halve svangerskapet, fordi det var en grusom situasjon for deg. Og dét har jeg forståelse for, man skal IKKE ta abort om en ikke føler en klarer det – men må du dele så mye…?
Nå som du har en sønn som begynner på skole, hva med å ta en rengjøring i bloggarkivene dine? Du har vokst så mye de siste årene, og det er ingen som noen gang har betvilt dine evner som mamma, vi ser barna dine er lykkelige! Men jeg tenker nå på den yngre deg, alt du har delt, har du noen tanker på hvordan dette kan bli for N i skolen til eldre han blir? Du skal ikke lenger enn tredje klasse før du finner barn som leser blogger, og det er mye her inne som kan brukes på han av klassekamerater. Jeg sier ikke det er rett, eller burde være sånn, men det er barn det er snakk om. De vet ikke bedre – du gjør. I det minste tenk på det.
Rannveig du er en flott mamma og barna dine vil være stolt av alt du har klart. Og Sienna kommer helt sikkert til å få en pappa❤️Alt ordner seg for snille jenter har jeg lært! (Til alle dere som kommenterer med stygge kommentarer: Se å skjerp dere, blir flau over at mennesker kan sitte å dømme andre på den måten!)
Hu er ikke noe mere anderledes en andre barn… hvor faan fikk du det fra??? Skulle tru hu hadde en funksjoshemming, siden du skriver det på den måten… noe hu ikke har!
Og igjen må du skrive et innlegg om akkuratt dette… du som skreiv for en stund tilbake at du nå var ferdig med den fyren der og ikke kom til å nevne eller skrive noe mere om han… igjen får vi bevis om at du er veeeeeldig ubesluttsom!
Du som skrev kl.02:30.
Hun skrev da virkelig at S blir å lure på disse tingene om noen år, ikke at R selv mener det.
Kristine… hu skreiv at hu er annderledes… Hu er IKKE annderledes selv om far ikke vil ha noe med henne å gjøre… Hu får en litt annen oppvekst, ja, men det blir feil å sette ord som at hu er annderledes…
Dette er det nydeligste, og samtidig mest hjerteskjærende, innlegget jeg har lest.<3
Trur ikke jenta har skjønt begrepet pappa dessverre 😉 Hun har kanskje lært seg ordet, men om hun kaller alle menn for pappa, så har hun ikke skjønt det. Det er jo såklart forståelig, hun har ingen pappa å forholde seg til. Det blir nok å være et svært sårt punkt i livet hennes. Håper du tenker nøøye gjennom hvordan du skal fremstille ting til henne opp gjennom årene. Håper du møter drømmemannen og at Sienna kan få en pappa i han i stedet.
Skjønner at det er hjerteskjærende, men nå må du huske at dette er et valg du har tatt for henne.
Først vil jeg bare si at jeg synes Randveig er ei fantastisk mor <3 Alle som er med på å ha sex, må instille seg på at det KAN medføre barn. Jeg respekterer de som tar abort, og jeg respekterer de som beholder. De som beholder burde stille opp, far som mor. Takk for meg!
for et nydelig innlegg <3 ble rørt..
sikkert ikke så lett for sienna og vokse opp uten en far,men du er fantastisk med dine barn,så sienna er likevel heldig 🙂
Jeg lurer på om det ikker er på tide at enkelte mennesker får huet ut av rævva. Nei, Rannveig har IKKE valgt at datteren IKKE skal ha en pappa. Et anstendig menneske ville stilt opp som forelder uavhengig av om han ønsket barnet eller ikke. En mann som er voksen nok til å ha sex, burde vite at det kan resultere i barn – planlagt eller ikke. At Rannveig valgte å beholde datteren, er HENNES rettmessige valg. Det er ikke denne mannen det er synd på, det er faktisk jenta som ikke har en pappa. Det er et KUN mannen som kan bebreides for; Rannveig har ikke tatt dette valget for ham. Vi snakker om et BARN her. Sånne lavpannede kommentarer her i feltet sier mye mer om de som skriver dem, enn om Rannveig. De viser umodenhet, frekkhet og dårlig oppdragelse, rett og slett. Og ikke minst et ønske om å være jævlig, noe dere aldri hadde turt ansikt til ansikt. Maken til smålige rotter skal man lete lenge etter.
Min datter har heller ingen pappa. Pappaen hennes vil ikke ha noe med henne å gjøre. Så hun går også rundt å sier pappa. Men jeg syns ikke det er så trist jeg da. Jeg må se det an hvordan hun tar det litt senere (hun er bare halvannet år) om hun tar det enkelt eller tungt:)
Forresten vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte av enkelte kommentarer her oppe om at du har halvparten av skylda og bla bla bla.. Virker som de på en måte (sånn jeg forstår det) at dette “problemet” kunne vært løst hvis du tok abort. Noe så utrolig tullete, barnslig og lite modent å kverulere på andres valg. Eller i det hele tatt å kommentere det. Jeg er 24 år og hakket for gammel til ungdomsskole dramaet du har i kommentarfeltet ditt. Men bloggen din kommer jeg til å fortsette å lese! Du er bra Rannveig!
Min 10-åring har ingen far, aldri hatt. Men han selv har ikke tenkt over det så mye, er stort sett alle rundt som har problemer med det. For han er det helt normalt. Nå er det så mye ulike familier at man ikke skiller seg ut om det er sånn eller slik. Så, ikke gjør det til et problem før det er et problem.
Så utrolig trist! 🙁 skjønner ikke at du ikke vil flytte nærmere hjemstedet ditt? Ja, da flytter du bort fra faren til Emma, men nærmere faren til N. Også kunne du fått så mye mer støtte av familie! Da kunne jo kanskje Sienna fått et godt forhold til sin bestefar, og han kunne fungert som en mannlig rollemodell?
Min datter på 10 har ingen far. Dvs far stiller opp økonomisk, har erkjent farskapet osv. Men hans situasjon for 10 år siden gjorde at vi ble enig om at det er best slik. Dvs jeg bestemte. Selvfølgelig kommer spm fra min datter om hennes far. Jeg svarer ærlig på hennes premisser. Hun vet og at hun har to søstre hos sin far hvor den ene er to mnd eldre enn henne selv. Aldri bært nag til min datters far -han er en fantastisk snill og god person, han rotet det til veldig for seg selv med leve dobbeltliv. Og jeg vet at når dagen kommer når min datter vil treffe han, så stiller han opp-slik han har gjort hele veien på andre plan.
Før folk dømmer- hvert barn har sin historie og bakgrunn. Ikke alle er A4. Rannveig gjør en fabelaktig jobb. Ingen har rett til dømme henne uten i hele tatt stått i hennes situasjon.
Kjære Rannveig! Du er en fabelaktig mamma for dine små. De stråler! Stå på 😘
Din datter har kjærlighet så hun klarer seg i livet selv om!
Barn kommer langt med en kjærlig omsorgsperson! Og svartmale alt selv om far er fraværende blir for dumt. Som jeg leser mange gjør også i kommentarfeltet. Det er mange som har en far i samme husholdning men som ikke stiller opp for dem. Folk må roe seg ned på det der! Barn er stort sett glad i livet og kan utvikle seg helt fint med en mor!
Tenkt når Sienna leser alt dette
Det kommer til å bli vanskelig for hun, noe så privat, som har blitt delt med hele Norges land! Kanskje på tide å slette div ting, for å skjerme deg selv og barna som begynner å bli store! Ikke ment som noe slemt. Har en datter på 7 år, faren har ALDRI sett henne, og han ga blanke F fra dagen jeg ble gravid. Jeg var 16 år da. Men jeg kunne aldri ha lagt det ut på nett
Og han var ikke noe snill mot meg
Men jeg kommer aldri til å slenge dritt om han til datteren min, for det er fortsatt hennes egen pappa. Kjøtt og blod. Hvis hun kommer til å tenke på han, skal hu få lov til å bygge opp sine egne tanker om han. Ikke at jeg sier at sånn og sånn er han. Heldigvis har jeg giftet meg, og hun fått en ny pappa.
Det finnes sikkert flere i din situasjon, hvorfor ikke ta kontakt med disse så dere kan møtes og prate sammen om dette. Dele erfaringer, tanker og støtte hverandre.
Calf Pain And Cephalexin Wolfe Brand Erectile Drug Levitra Headache canadian pharmacy cialis 20mg Al Maximo Kamagra