Jeg sto der og sippet for meg selv, da Nathaniels navn ble ropt opp av rektor, og han trippet over fra meg bort til de andre rykende ferske førsteklassingene med den fine førsteklassesekken sin. Ren lykke! Jeg er rimelig sentimental av meg, og det skal svært lite til for at jeg tyr til tårene rett og slett fordi jeg er glad eller lykkelig. Og Nathaniel – såå glad, så stolt, og så utrolig klar for å starte på sitt (minst) ti år lange kapittel som skolegutt. Sekken fikk han selv plukke ut for noen uker siden, og valget falt naturligvis på en Beckmannsekk med astronauter på. Den har han vært ufattelig stolt av siden, og nå kan han altså endelig ta den i bruk på ordentlig.
Det hele ble plutselig så brutalt reelt. Jeg har vært mamma i SEKS år nå veldig snart. Og det slo meg for en utrolig fantastisk gutt jeg har oppfostret, mer eller mindre helt alene. Så god, så snill og så kjærlig mot andre. Jeg sto der og grein fordi jeg rett og slett var så stolt at jeg nesten holdt på å sprekke. Nå er han skolegutt. Et kapittel er over, et annet, veldig spennende har startet. Vi er mer enn klar for å ta fatt på det med lekser, fotballtrening på mandager, og alt annet som hører med. Jeg kan nesten ikke vente!
Jeg var bare atten år da jeg ble kastet ut i mammarollen, men jeg føler virkelig jeg har vokst med det og jeg vil tørre å påstå at jeg og Nathaniel er både bestevenner samtidig som jeg er hans mamma. En veldig heldig mamma som får ha en så fantastisk gutt i livet sitt!
Se på han kjekkassen her! Så stolt, så lykkelig og så perfekt! Etter skolen som varte til rundt lunsjtider, fikk han velge om han ville være på SFO eller å ha noen timer alene med meg mens lillesøstrene var i bhg. Det ble sistenevnte, så vi dro å feiret aller første skoledag med pizza og stor iskrem på Peppes!
Litt senere kom Nathaniels pappa for å møte han, noe som var en overaskelse for Nath. Han ble helt i hundre og det var kjempestas å se pappaen sin igjen. En veldig hyggelig dag som jeg for alltid kommer til å huske. Mitt første barns aller første skoledag! ♥
Nå er han hos sin pappa og skal være der til mandag. Så i helgen har jeg altså bare ett barn (to med kattemus) i huset – lille frøken minstesnupp. Det skal bli stille, det! Ha en strålende kveld følgere ♥
Skjønner jeg godt! Gru-Gleder meg til neste år, da er det min tur 🙂 Koselig med feiring på Peppes og kjekt med overraskelsesbesøk. Men var ikke pappaen med på skolen?
Gled deg til konfirmasjonen du…eller vitnemål utgivelsen siste dag i 10.kl….DET er santimentalt det….DA er han stor da..
Husker jeg gråt jeg også, huff, og jeg dro ikke husker jeg satt på et venterom med de andre foreldrene, det var så merkelig… kjenner jeg gruer meg til mandag nå også, da skal sønnen min starte i 3 klasse <3 valgte ny sekk nå som han kan ha resten av de årene tenker jeg, også Bechmann 🙂 sist hadde han den i dinosaurus, men de vokser så fort nå måtte han allerede opp i tenårings str liksom, veldig merkelig og rart 😮 plutselig dusje etter gymmen og ha bading osv... snart flytter de vel ut XD går fort til lillemor skal starte i 1 klasse også... kjenner jeg gruer meg men gleder meg veldig også
Skjønner godt att du gråt,jeg gjorde
d samme ifjor på Jenta mi sin første
skoledag❤️
Gled deg til konfirmasjonen du…eller vitnemål utgivelsen siste dag i 10.kl….DET er santimentalt det….DA er han stor da..
Så koselig. Madelen begynner på mandag. Hun så på bildene og sa trist: “Jeg savner Nathaniel jeg mamma.” Jeg sa at vi sikkert kunne komme og besøke dere en dag og da jublet hun. “jippi!!!”
er nok helt vanlig og gråte for oss mødre første skoledag 🙂 så koselig at N fikk besøk av pappan sin 🙂
Åh, kjenner jeg ble rørt av dette innlegget. For en utrolig flott gutt du har! Koselig at pappaen til N kom på besøk også 🙂