Den siste uken har det meldt seg et stadig mer undrende spørsmål for meg. Dette får meg virkelig til å gruble altså. Jeg synes rett og slett det er direkte mystisk. Hva gjør egentlig mennesker uten barn?
Det har vært en veldig hyggelig, koselig og fantastisk uke, Ikke misforstå meg. Vi har hatt en rekke playdates med mine venninner som tilfeldigvis heller ikke befinner seg på hytta. Men jeg har fått kjenne på en følelse jeg tror jeg aldri har følt på før (det føles i alle fall ikke sånn) Nemlig kjedsomhet!
Ikke det at det er kjedelig å være med Sienna. Nei, langt der i fra. Hun er jo verdens mest fantastiske. Men der jeg vanligvis løper rundt for å tilfredstille alle i husholdningen, har jeg nå bare en hjemme for øyeblikket, og da oppstår det gjerne et aldri så lte “hva skal jeg fylle inn tiden-med”problem. Vi har koset oss enormt mye med mange av alle de fine menneskene vi er så heldige å ha i livene våre. Skikkelig heldige er vi!
Sånn helt på tampen har det faktisk oppstått en aldri så liten situasjon som jeg håper jeg kanskje kan fortelle om en vakker dag, når jeg føler meg klar for det. Det er virkelig stort for de det gjelder, og noe jeg har jobbet skikkelig, skikkelig mye for. Derfor vil jeg enn så lenge holde det for meg selv. Veldig fornøyd med å endelig ha nådd mitt mål. Ellers har jeg akkurat hatt et koselig lite besøk av gudmortante Katrine helt til nå, og nå er det straks natta for meg også. Sov godt alle sammen!
Vi jobber 8 timer i døgnet feks…..
Jobber 100%…
skjønner deg godt 🙂 hva hadde livet vert uten barn, INGENTING.
Jobber, nyter livet 😉 betaler regninger, sparer drar på turer, kjøper hus, hytte og båt. Treffer venner og fester.
Det spørsmålet har jeg stilt meg sjøl mange ganger. Jeg kan heller ikke forstå hva de gjør.
Har selv tre, og jeg kan tenke på veldig mye jeg kunne brukt tiden min på dersom jeg ikke hadde barn. Det er ikke så vanskelig å fylle timene som er igjen etter jobb uten barn. Med barn er det ofte alt for liten tid.
Kanskje det samme som du gjør når barna dine er i barnehage?
Jobber, jobber overtid, er på jobbreiser, skjøtter offentlig verv, har styreverv i organisasjon, er frivillig i hjelpekorpset, går på trening, gjør husarbeid, gjør hagearbeid. Mine dager er minst like travle – om ikke ikke mer travle, enn de som drar hjem til sine barn. Jeg drar hjemmefra 06.30 hver morgen om hverdagene, og er sjelden hjemme før i 21-22-tida. Men jeg klager ikke. Jeg fyller dagene med det som er meningsfylt for meg 😊
skjønner at du ønsker å provosere igjen.
Gjesp.
Trener, jobber, har ulike hobbyer, pleier vennskap og kjærlighet, mye tid til hundestell, leser, ser tv, reiser +++ helt vanlige ting egentlig bare at barnestell ikke står sentralt
Sletta kommentaren min du… Du må virkelig ha et stort problem med deg selv og din måte å «forsvare» deg på! Men her kommer kommentaren igjen…
Mere enn det du aner faktisk! Men hva gjør du når unga dine er i banehage og skole… Da har du en del fritid som du gjør hva på?…. Du burde faktisk ikke tru oss uten barn ikke gjør en dritt, selvom du i din lille verden trur det! Du kan gjerne komme til Horten å få prøve deg i mine jobber… For det fikser vell du lett, siden du er best i alt… Du er dessverre bare et lite menneske som har for høye tanker om deg selv! Og igjen så har vi et eksempel på at du ser ned på de som ikke har barn. Da er vi tilbake på dette med at du hadde sett deg lei på å bli behandlet som dritt, her på bloggen. Du får først slutte å se ned på de som ikke har barn og trur dem bare sitter hjemme, for et sånt innlegg som dette har du hatt før også! Hold kjeft og fei for din egen dør først!
Du har altså slettet tre kommentarer fra meg. Det blir siste gang jeg kommenterer dette under denne posten, men du er nok dessverre akkurat slik som du fremstår på bloggen. Det er trist.
Til dere uhøflige . Det er jo bare et spørsmål?
Hvorfor må det være så negativt å spørre om noe sånt.
Jeg lurte også på dette når barna mine var små.
Eller…EGENTLIG SÅ VET JO ALLE SOM LESER DE SURE KOMENTARENE DERES HVA DERE UTEN BARN GJØR. JA AKKURAT… BRUKER TIDEN DERES PÅ Å NETTOPP SKRIVE TEITE KOMENTARER.
FÅ NOEN UNGER DERE OGSÅ,SÅ KANSKJE DERE KLARER Å FYLLE LIVENE DERES MED NOE POSITIVT.
Anne… svelg de orda dine! Og nei det er FAKTISK IKKE BARE ET SPØRSMÅL! Hu har kommet med sånne “spørsmål” før, bare forde hu trur hu er den eneste i hele verden som har så mye å gjøre, som hu påstår til en hver tid at hu har!
Og vi som kommenterer har masse fine og positive hendelser i livene våres! Hjelper svært lite å få seg unger og tru en får det så mye bedre, for har en det ikke bra med deg selv, så burde en ihvertfall ikke skaffe seg unger! Eller i mitt tilfelle, kreft!
Så den med mest teite kommentaren her, er jo egentlig din!
12.09
Kreft er vel ikke noe å skryte på seg.
Jeg har kreft for 3. gang ,men prøver allefall å være posititiv i hverdagen.
Prøv om du kan skrive noe positivt på denne bloggen… prøv å se hvilken jobb Ranvei gjør selvom du ikke har barn selv.
Håper iallefall at det går bra med deg. Det er utrolig tøffe ting du må igjennom. En sykepleier sa til meg første gang jeg hadde kreft.
Det å tenke positivt er halve helbredelsen. Det er iallefall noe jeg tror på.
Lykke til på veien
“Vanlige” mennesker jobber, så jo, mesteparten av dagen blir fylt opp. Min lidenskap er å reise, så tanken på å ikke vil ha barn gir meg lykke. Pengene som da ville ha gått til barnet, spares til reising 😀 å helt ærlig min livsstil passer det ikke barn inn i. Ikke er jeg noe særlig glad i barn heller, funker som tante, men det er nok!
Ikke alle kan få barn heller kjære deg ..
Anne… Skryte på meg kreft, ehhh… skryter vell ikke akkurat på meg kreft, jeg forteller deg at ikke alle får barn av ulike grunner! Og det sier seg vell selv om hvor en gutt har hatt kreft, når han ikke kan få barn!
Og hvordan kan du påstå at jeg ikke er positiv, når du ikke en gang vet hvem jeg er, #teit! Får du virkelig ut i fra det jeg skriver at jeg ikke er en positiv person, da burde du virkelig ikke uttale deg om meg.
Mine positive sider overvinner mine negative!
ekke alle som vill ha unger heller da å unger ekke alt for alle
Vel… Noen klarer faktisk å sjonglere tre barn, full jobb OG frivillige verv.
Skjønner ikke at folk her skal fortelle deg at du bare syter når du sier at du har mye å gjøre. Det sier seg selv at det er MEGET hektisk å være alenemor til 3 små.
Selv er jeg 28 år, og har ikke barn. Men jeg studerer, så hver dag 8-16, pluss noe kveldstid går til dette. Ellers jobber jeg 3 dager annenhver helg, og bruker mye tid med familie og venninner (og deres barn), tid på samboeren eller slapper av med strikking/serier. Som regel er ukene fulle, men skjønner selvsagt at det likevel er chill nå, mot hva det blir når vi en gang får barn. Men vi har det ikke travelt med det 🙂
Er med venner,jobber på dagtid,ekstra jobb på kvelden.med de penga har jeg kjøpt meg stort hus,hund,bil og snart båt.gjør/kjøper ting jeg ikke hadde fått gjort med barn.Livet med og uten barn er forskjellig,men like mye verdt 😀😀
Jobba mykje (mykje overtid) fjellturer. Reiser utenlands. Ikkje problem med kjedsomheit då 🙂
Så er det de menneskene som prøver å få barn, men ikke lykkes. UNØDVENDIG altså. Tenk litt lenger før du skriver tåpelige spørsmål.
Ikke at det på noen måte er greit å være ufin i kommentarfelt, men en overskrift som denne, må jeg jo bare si er å be om bråk (he he)..
Jeg oppfatter imidlertid spm for å være retorisk, for det burde iallefall være rimelig åpenbart at vi alle er forskjellig, og at folk dermed er fullt i stand til å leve meningsfulle liv uten barn. Jeg valgte imidlertid å kommentere dette fordi det enda er et viss ‘press’ for å få barn i dagens samfunn. Det å ikke ønske barn, blir ofte motatt med sjokk, vanntro, og ikke minst furtne foreldre som føler seg ribbet for besteforeldrerollen. Dette er svært uheldig, da det faktisk fører til at barn blir satt til verden av folk som enten ikke har tenkt igjennom hvorvidt dette er noe de faktisk ønsker, eller i værste fall, gir etter for presset, og blir foreldre mot sin vilje. I mine øyne bør unger være ønsket, og helst bør forholdene være tilrettelagt, da vi tross alt lever i en tid hvor uønsket graviditet med få unntak kan unngås..
Enkelte mennesker burde rett & slett ikke få barn, og jeg er selv blandt disse menneskene. Jeg er rett & slett ikke spesielt barnekjær, og hvor lite politisk korrekt en slik innrømmelse måtte være, anser jeg budskapet om at omverdnen burde være varsomme med å ‘guilt-trippe’ dette som langt viktigere. Videre har en de som ikke KAN få barn, som like fullt, dog av andre årsaker heller ikke bør få dette tredd nedover hodet, for å si det sånn..