Jo eldre jeg blir, jo mer forstår jeg at det egentlig ikke finnes noen fasit på hvordan det er meningen at vi skal leve livet vårt. Rettere sagt – for meg finnes det i alle fall ikke en fasit på det. Det er helt klart at det finnes en A4 ramme, som jeg jo åpenbart har skjønt at jeg ikke passer inn i, for lenge siden.

I det siste har det vært litt stille fra disse kanter, sånn sosiale-medier-messing, kanskje sett bort i fra på snapchat, hvor jeg er ganske aktiv uansett.

Men det betyr ikke at det er stille her likevel, for det er det vel heller relativt sjeldent at det er med tanke på at det er fullt opp med gjøremål når man har tre søte små. Jeg har i tillegg fått en god del andre ting å tenke på og ta stilling til den siste tiden, og akkurat her kommer mine tanker om hva som er normalt – og ikke, inn. Livet kan jo være ganske mye forskjellig, og den siste tiden kan jeg vel trygt tørre å påstå at ting ikke har vært helt som de pleier her. Mange tanker rundt hva jeg burde gjøre og ikke. Men jeg velger å følge magefølelsen min, og gjøre det jeg føler er rett. Det gjør meg glad, og jeg føler meg mer lykkelig enn på lenge. Livet smiler!

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone