Priviligert

I dag har vi hatt nok en fantastisk dag i ekte sommerstil, hvor svetten bokstavelig talt renner om du ikke befinner deg i umiddelbar nærhet til aircondition. Dagen startet med levering av barn på skole og barnehage, før jeg kjørte avgårde for å jobbe i en fantastisk barnehage som ligger i underkant av én time unna, hvor jeg har vært en del ganger før, og kjenner barna godt.

Og flere ganger i løpet av dagen slår det meg hvor utrolig priviligert jeg er. Jeg, som i tillegg til mine egne barn, også får lov til å innvirke i mange andre barns hverdag, og gjøre den så bra som overhodet mulig de mange timene i døgnet de tilbringer der. Jeg hadde aldri trodd jeg kom til å like det godt, med tanke på at jeg har tre små hjemme, men jeg elsker det. Virkelig. Det gir meg så utrolig mye, både som menneske og mamma, og jeg lærer hele veien.

Litta selfie fra i går, dugnad i barnehagen til jentene! I dag kom mellomstemann i rekka hjem fra pappauke, og jeg og resten i gjengen har hatt en aldeles strålende ettermiddag og kveld med ingredienser som hageslangespyling kombinert med trsmpolinehopping, vegetarlasagne, og chips til fredagskos!

Imorgen skal vi på badebesøk til Siennas besteforeldre, og resten av helgen er vel mer eller mindre fullbooket med blant annet fotballcup. Som vi gleder oss!

11 kommentarer
    1. Forsatt undrende at ingen tar tak i språkutviklingen til E. Hun har dårlig språk til snart å være 5 år.

    2. Veldig forundrende over att du legger deg borti ting du ik har noe med!!!!
      Ser ut som ungene dine storkoser seg Rannveig,du er en kjempeflink mamma💐

    3. Til anonym over her (kl.20.46): Hadde vært spennende å vite hvordan DU kvalifiserer til å kunne vurdere Emmas språkkunnskaper og antatte fonologiske vansker. Om hun hadde trengt hjelp til språkutviklingen, så vil nok de som er profesjonelle i hennes liv, mest sannsynlig pedagogisk leder i barnehagen som jobber tett på alle barn på avdelingen, vil under observasjon, banking time og samvær, lett oppdage om hun sliter med noe som helst innen språk. Kanskje hun får hjelp til det, men at hennes mor ikke skriver innlegg om det eller ikke velger å vektlegge det i hennes private blogg?
      Kanskje Emma får litt én til én tid i barnehagen der de jobber tett på hennes utvikling og hvordan de skal få henne videre? Kanskje de øver på å bruke munnens muskulatur og trene på tungens plassering i munnen for å uttale alle bokstavlydene korrekt? For det er faktisk sånn at barn som sliter med språk , uansett hva, vil bli sett og hørt og vil få hjelp, så lenge det er kompetente ansatte i barnehagen.
      Men jeg vil tro at Emma klarer seg helt fint, uavhengig om hun har språkproblemer eller ikke. Du kan heller spørre på en mye finere måte neste gang du lurer på noe. Ofte er det ikke spørsmålet der er noe galt med, men måten man stiller det på. Noe å ta med seg videre i livet, da det gjelder i alle situasjoner!

    4. Hei Ranvei. Ser du sendte med barna dine smoothie en dag. Hvilke og hvor kjøpte du de koppene?? Håper du leser dette. Eller hvis noen andre vet, let me know:-)

    5. Til Kris.
      Det er nesten litt søtt at du virkelig tror at alt blir oppdaget i barnehage, helsestasjon eller av årvåkne foreldre når barn har f.eks spesifikke språkvansker.
      Selv i dag så er det såpass mange type vansker som ikke blir oppdaget hos en del barn før de er ganske store, og alt for lang tid er gått. Tidlig innsats er så viktig..
      At ingen av oss har noe med hva som faktisk skjer med språkutviklingen til det aktuelle barnet her er sant, og ikke noe jeg skal synse om som anonym på nettet.

    6. Linn: Kris spurte om smoothie-kopper, ikke noe annet? Om det var meg du siktet til, så får du svar: Det er ikke “søtt” å faktisk ha tillit til at systemet fungerer som det burde. Vil ikke si det er naivt heller, da jeg selv jobber innenfor dette. Selvsagt er det noen som går under radaren og ikke blir oppdaget, men velger å tro det er i fåtall.
      Det er sjeldent at et barn kan gå uoppdaget med store språkproblemer til de er “store”. Hva ligger i “store” for deg? 3 år? 6 år? Jeg synes at så lenge relativt store språkproblemer blir tatt tak i før siste året i barnehagen, er det håp for at barnet kan klare seg greit på skolen.
      Noen ganger kan språkproblemer henge sammen med hørsel, og da er det ikke alltid like enkelt å gjøre noe med språket før barnet er utbedret hos ØNS. Men dette burde foreldre som har hatt barn før kunne klare å skilne ut ganske tidlig, førstegangsforeldre kanskje noe senere da de ikke har så mye å sammenligne med. Det er heller ikke alltid foreldre vil innse at barnet har problemer med hørselen, eller faktisk bare ikke gidder å utbedre barnet av ulike grunner (etter erfaring via jobb).
      Jeg velger å tro at Ranvei hadde klart å forstå om Emma har dårlig hørsel eller eventuell vann i øret som krever dren. For disse barna snakker nesten som mennesker som er døve. Men fonologiske vansker og andre type språkproblemer SKAL og BURDE bli oppdaget i barnehagen. Er det riktig ille, har barnet KRAV på å få hjelp av enten pedagogtimer eller pedagog.
      Hvis Emma har såpass språkproblemer at en fremmed som følger hennes mor sin snapchat klarer å stadfeste “dårlig språk”, da burde det være enkelt for barnehagens pedagoger å oppdage det også (som forøvrig var hele poenget mitt her).

    7. Til sistnevnte👆
      Jeg jobber i «systemet» og har gjort det i mange år. Det vil si at jeg ser når det fungerer og når det ikke fungerer. Barnehage- og skoledebatten som har gått i mediene i det siste har sagt en del om hvordan bemanningssituasjonen kan være i de nevnte institusjoner. Det er f.eks ikke helt sikkert at de ansatte har tid til å fange opp det barn eventuelt sliter med i en barnehagehverdag. Barn kan ha krav på oppfølging som de ikke får, noe debatten om spesialundervisning i Norge har satt fokus på. Barn som trenger hjelp er mye mer sikret dette dersom de har foreldre som følger dette opp, og står på krava.

    8. Hei til deg over! Hele poenget mitt var egentlig at jeg syns det er rart at en som ser filmsnutter på Snap kan stadfeste at et barn prater dårlig i forhold til hennes alder. Og greia var da at jeg mente at hvis et barn prater SÅ dårlig at en fremmed kan høre det via Snap fra en annen fremmed person, da burde det ikke være vanskelig for en mor, far, besteforeldre, barnehageansatte, helsesøster e.l å plukke det opp. Var ikke meninga å dra inn hele debatten om bemanningsnorm og spesialundervisning osv. Bare blir VELDIG oppgitt over folk som tror dem kan alt, og i tillegg prate mindre pent til andre.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg