Fullt hus!

Da var alle tre søte små i hus igjen. Og det føles helt herlig. Når Emma er borte, er det selvfølgelig et noe mindre tempo her i heimen. Men selv om det er mindre å gjøre, føles det likevel så tomt.

Men nå er flokken samlet! Og jeg ser fram til nok en fantastisk uke med de, med blant annet dansing etter barnehagen imorgen. Det blir bra!

Nå er alt gjort klart for morgendagen, og mor skal ta noen timer med skjønnhetsøvn. Lillefrøkna er så rolig og "snill" (misforstå meg rett..) som en baby overhodet kan være. Sover godt og lenge om natta, våkner 1-2 ganger for mat, og sovner rett etterpå igjen. Føler meg veldig heldig sånn sett!

Blogges

Zzzombie

Helgen gikk forbi med både hjemmelagde fastelavnsboller og omgangssyke. Omgangssyke, for tredje gang på veldig kort tid. Storebror har ligget flat ut helt siden lørdags ettermiddag, men er heldigvis frisk nå. Så i dag har vi hjemmedag ettersom de må vente 48 timer siden siste oppkast.

I går når jeg hadde lagt begge ungene (Emma er hos sin pappa) så satt jeg meg endelig i sofaen og skulle ha litt "meg" tid. Hadde satt opptak på Underholdningsavdelingen på Nrk, funnet fram popcornet, lagt meg godt tilrette i sofaen, og jeg gledet meg til å se det.

Vel.. Det gikk ca fem sekunder før jeg lå å snorket i min dypeste søvn. Er man mamma, må man ikke finne på å legge seg ned i en behagelig stilling. Da er man nemlig garantert søvn innen få sekunder! Jeg har tilogmed tatt meg selv sovende i forskjellige sittende stillinger også i løpet av min karriere som mor. Faktisk, så sovnet jeg en gang jeg STO. Mammalivets sjarmerende sider, det! Zzzzzz-zombie

Men, hjemmelagde fastelavnsboller ble det! Om enn ikke så veldig fine, ettersom jeg skjærte de mens de var varme (oops) Til Nathaniels store glede, ettersom det var omtrent det eneste han ville spise i går.

Ønsker dere en fin mandag og en fin uke!

Blogges

Mannfolk, as!

Akkurat i det jeg trodde jeg like godt bare kunne melde meg i et kloster og bli nonne, så skjedde det noe veldig uforventet! Jeg, Nathaniel og bittelillesøster var en tur på butikken tidligere i dag. Jeg hadde akkurat betalt, og både Sienna og Nathaniel var en smule(veldig) utålmodige. Sienna i form av hylgråting fra bilstolen, og Nathaniel i form av å løpe frem og tilbake med en barnehandlevogn. I dette mini "kaoset" skulle jeg altså prøve å pakke alle varene. 

Jeg har for lenge siden gitt opp mannfolk, og med mine erfaringer er jeg av den oppfatningen av at de fleste er drittsekker som i all hovedsak er ute etter å bruke meg og bare vil meg vondt. Men så skjedde det noe helt fantastisk! Noe som fikk meg til å endre hele mitt manne-syn! 

Jeg sto der i litt småpanikk mens jeg med den ene handen forsøkte å pakke varene, og med den andre handen prøvde å få Sienna til å ta smokken sin. Så sier en mann ved siden av meg; Skal jeg pakke varene dine?  

Jeg mener... bare... tom for ord. WOW! Var det en MANN som nettopp sa det?  Jeg takket pent ja. Så der sto han da. Og pakket varene mine. I det han er ferdig, så sier han; Jeg bærer de bare ut i bilen din for deg. Igjen... WOW! Drømmer jeg? Jeg har aldri opplevd noe lignende. Denne mannen bør defitifivt få medalje og pokal for å være årets gentleman! Og om jeg finner han igjen, så er jeg gifteklar. Tro dere meg! 

Jeg trodde alle mannfolk enten var drittsekker eller hadde lumske og særdeles sleipe intensjoner. Men nå vet jeg altså at det ikke stemmer. Det finnes faktisk rundt 1% fornuftige, snille og oppegående menn.  Nå høres jeg ut som en mannehater, og en liten del av meg er nok også nettopp det. Haha. Men...  kanskje jeg likevel ikke dør alene med alle de 84 kattene mine, slik jeg hadde sett for meg mitt liv? 

Det var nesten slik at jeg ble forelsket. Men bare nesten. På Rema 1000. For første gang siden jeg var 17 og trodde jeg hadde funnet kjærligheten i mitt liv, som viste seg å være ganske langt fra kjærligheten i mitt liv.  Nei, jeg har faktisk ikke vært forelsket siden da. Og jeg venter enda på drømmemannen som skal tråkke inn dørstokken her. Må sikkert vente en god, god stund til tenker jeg! 



Blogges♥

Alle pappaene

Kommentarfeltet her på bloggen min har faktisk vært utrolig underholdene de to siste dagene.

Det har vært heftig diskutert hvem som egentlig er pappaen til min lille frøken. Det har ikke bare kommet opp ett navn, men faktisk hele fire forskjellige navn! Hvor alle har vært skråsikre på at vedkomne er min datters pappa.

Vel, hater å ødelegge stemningen. Men jeg kan altså meddele at ingen av de nevnte er hennes pappa. Eller noe i nærheten av det. To av de som har vært nevnt har jeg aldri møtt engang! (Haha) Men for all del. Gøy at dere vet mer om mitt liv enn hva jeg selv vet. Stakkars stakkars Jørgen, Idar, Kristoffer, og Robert. Stakkar.

Som jeg tidligere har nevnt opptil flere ganger. Jeg kommer aldri til å nevne hennes "pappa". Hverken her, eller noe annet sted. Ingen andre enn min familie og mine nærmeste venner vet noe om hvem han er. Mest av alt fordi han overhodet ikke er i nærheten av å være verdig å bli nevnt noe sted. Langt mindre er han verdig min nydelige datter og hennes liv. Og jeg respekterer hans valg. Valget som gjør at han stiller sterkt til prisen som "årets(eh, tidenes?) tulling"

Enn så lenge så skal jeg fylle ut begge roller for min nydelige, vakre og gullegode lille solstråle! At man som mamma/pappa i det hele tatt kan la være, stiller jeg meg fortsatt svært undrende til.

Hvor er mine åtte armer?

Siden jeg ble trebarnsmamma, har mitt største ønske vært å få åtte armer, og et døgn med minst 48 timer.

Ettersom ingen av delene mest sannsynlig aldri kommer til å skje, får jeg nøye meg med heftig multitasking enn så lenge. "Å løpe i dusjen" har fått en helt ny betydning. Jeg løper bokstavelig talt i dusjen, og står der omtrent i ett minutt, for så å febrilsk forsøke å bli tørr nok til å sitte i sofaen å gi mat fra den kjente og mye brukte matstasjonen. Veldig populær matstasjon. Faktisk er hele meg en vandrende matstasjon om dagen!

Forresten, føtter er sterkt undervurdert! Jeg bruker de ofte som min tredje og fjerde hand jeg aldri fikk, når de andre to er opptatt (noe de som regel alltid er) Jeg har lært meg å gjøre det meste med en hand, og kan nå både lage middag, gjøre husarbeid, kle av/på storesøsken, pusse tennene til hele familien, og de fleste hverdagslige gjøremål... Alt MED baby på armen!

Jeg sover gjennomsnittlig to timer i døgnet, ettersom det er tusen millioner andre ting som må gjøres når alle barna endelig sover. Dette innebærer mye natt-våkentid for meg, og påfølgende heftige poser under øynene.

Jeg synes faktisk jeg burde begynne å syte litt mer. Jeg tror hvem som helst kunne stryket med etter en dag i mine sko. Godt jeg er ung!

Neida.. Men joda. Det er HEFTIG. Mildt beskrevet. Men heldigvis også veldig, veldig koselig!

Jeg har meldt begge ungene på dansing, så i ettermiddag skal de på prøvetime. Det tror jeg blir veldig bra! De gleder seg veldig, tilogmed planlagt hva de skal ha på seg! Emma sier hun skal ha på seg prinsessekjole, og Nathaniel skal ha på seg fotballskjorte. Selvfølgelig! Det er hvertfall ikke tvil om at de er søte, haha!

Ellers får dere ha en fin natt/morgen videre. Her er jeg oppe for å være en av mine mange fulltidsjobber; matstasjonen igjen. Har et vagt håp om muligens hvertfall en times søvn til, men som jeg har lært og til tider smertelig erfart; aldri forvent deg mye søvn som alenemamma!

Blogges

Bloggdesign av RRH Webdesign
?
hits