10 uker!

Da var altså helgen kommet, og helgen passert. Jeg slokner som regel sammen med lille prinsessa på kveldene, etter det som skal ryddes er ryddet, matpakker laget, det som skal organiseres og planlegges er gjort, og etter klesvask er hengt opp og tørre klær brettet og plassert i skapene.

Nå i kveld var det akkurat 10 uker siden vår vakre bittelillesøster Sienna kom ut til oss! Jeg klarer virkelig ikke skjønne hvor tiden ble av. Dagene går i ett føler jeg. Det er altså ikke mye utenom akkurat det nødvendige jeg rekker å gjøre. Å lage slike minnerammer til alle 3 står på "to do" lista, men jeg tror nok ikke det blir noe særlig tid til det med det første. Jeg synes nemlig det er viktig å ta vare på minnene, for skal tiden fortsette å flyge unna i dette tempoet, rekker jeg jo omtrent ikke blunke to ganger før de har nådd konfirmasjonsalder. Jeg skulle virkelig ønske den tiden bare kunne stoppe litt opp. Går så alt for fort, og det er litt trist å tenke på. Man må prøve å nyte hvert øyeblikk, og leve i nuet. Lettere sagt enn gjort, men likevel så utrolig viktig.

Ønsker dere en fin kommende uke!

Blogges

Forever alone

Denne uka har vært slitsom. Mildt sagt. Ungene har vært syke i tur og orden. Forrige helg var det omgangssyken vi fikk bryne oss på, og var dermed hjemme med syke barn hele forrige uke. På torsdag var det storesøster sin tur, som har vært syk helt til i dag. Å ha to syke barn hjemme + en baby som krever deg hundre prosent, er alt annet enn enkelt. Og jeg føler meg helt ærlig totalt gåen nå, etter en uke med svært lite søvn.

Jeg føler virkelig vi har fylt opp sykdoms-kvoten nå, og ber på mine knær om å få slippe mer sykdom. I en allerede hektisk og slitsom hverdag, blir det helt klart ekstra påkjenninger. Jeg er bare ett menneske, og jeg står på døgnet rundt for å være den beste mammaen jeg kan være. Men det er tøft og tungt. Virkelig.

Og så kommer morsdagen da. (valentines driter jeg egentlig en lang marsj i) hvor alle legger ut bilde av flotte frokoster på senga, og blomster, med kort hvor det står skrevet i det vide og brede om hvor fantastiske mødre de er og hvor mye jobben de gjør blir satt pris på, gjerne med et gavekort på spa-dag. Og her sitter jeg da. Med dyyyype mørkemørkesvarte poser under noen rødsprengte øyner, forever alone. Jeg har fått EN morsdagshilsen i dag, og det nærmeste jeg kom frokost på senga var da jeg selv lagde frokost til hele bønsjen. Eller da storebror spurte meg om jeg ville ha resten av godis-krokodilla hans fra gårsdagens lørdagsgodis.

Fra spøk til alvor. Noen dager føles litt ekstra tunge. Dette er en av de. Og jeg håper virkelig på en bedre uke nå. UTEN sykdom og dritt. Takk for meg ✌

Bilde fra i dag, hentet fra min Instagram. Følg meg gjerne! @rannveigheitmann

Blogges!

Fullt hus!

Da var alle tre søte små i hus igjen. Og det føles helt herlig. Når Emma er borte, er det selvfølgelig et noe mindre tempo her i heimen. Men selv om det er mindre å gjøre, føles det likevel så tomt.

Men nå er flokken samlet! Og jeg ser fram til nok en fantastisk uke med de, med blant annet dansing etter barnehagen imorgen. Det blir bra!

Nå er alt gjort klart for morgendagen, og mor skal ta noen timer med skjønnhetsøvn. Lillefrøkna er så rolig og "snill" (misforstå meg rett..) som en baby overhodet kan være. Sover godt og lenge om natta, våkner 1-2 ganger for mat, og sovner rett etterpå igjen. Føler meg veldig heldig sånn sett!

Blogges

Zzzombie

Helgen gikk forbi med både hjemmelagde fastelavnsboller og omgangssyke. Omgangssyke, for tredje gang på veldig kort tid. Storebror har ligget flat ut helt siden lørdags ettermiddag, men er heldigvis frisk nå. Så i dag har vi hjemmedag ettersom de må vente 48 timer siden siste oppkast.

I går når jeg hadde lagt begge ungene (Emma er hos sin pappa) så satt jeg meg endelig i sofaen og skulle ha litt "meg" tid. Hadde satt opptak på Underholdningsavdelingen på Nrk, funnet fram popcornet, lagt meg godt tilrette i sofaen, og jeg gledet meg til å se det.

Vel.. Det gikk ca fem sekunder før jeg lå å snorket i min dypeste søvn. Er man mamma, må man ikke finne på å legge seg ned i en behagelig stilling. Da er man nemlig garantert søvn innen få sekunder! Jeg har tilogmed tatt meg selv sovende i forskjellige sittende stillinger også i løpet av min karriere som mor. Faktisk, så sovnet jeg en gang jeg STO. Mammalivets sjarmerende sider, det! Zzzzzz-zombie

Men, hjemmelagde fastelavnsboller ble det! Om enn ikke så veldig fine, ettersom jeg skjærte de mens de var varme (oops) Til Nathaniels store glede, ettersom det var omtrent det eneste han ville spise i går.

Ønsker dere en fin mandag og en fin uke!

Blogges

Mannfolk, as!

Akkurat i det jeg trodde jeg like godt bare kunne melde meg i et kloster og bli nonne, så skjedde det noe veldig uforventet! Jeg, Nathaniel og bittelillesøster var en tur på butikken tidligere i dag. Jeg hadde akkurat betalt, og både Sienna og Nathaniel var en smule(veldig) utålmodige. Sienna i form av hylgråting fra bilstolen, og Nathaniel i form av å løpe frem og tilbake med en barnehandlevogn. I dette mini "kaoset" skulle jeg altså prøve å pakke alle varene. 

Jeg har for lenge siden gitt opp mannfolk, og med mine erfaringer er jeg av den oppfatningen av at de fleste er drittsekker som i all hovedsak er ute etter å bruke meg og bare vil meg vondt. Men så skjedde det noe helt fantastisk! Noe som fikk meg til å endre hele mitt manne-syn! 

Jeg sto der i litt småpanikk mens jeg med den ene handen forsøkte å pakke varene, og med den andre handen prøvde å få Sienna til å ta smokken sin. Så sier en mann ved siden av meg; Skal jeg pakke varene dine?  

Jeg mener... bare... tom for ord. WOW! Var det en MANN som nettopp sa det?  Jeg takket pent ja. Så der sto han da. Og pakket varene mine. I det han er ferdig, så sier han; Jeg bærer de bare ut i bilen din for deg. Igjen... WOW! Drømmer jeg? Jeg har aldri opplevd noe lignende. Denne mannen bør defitifivt få medalje og pokal for å være årets gentleman! Og om jeg finner han igjen, så er jeg gifteklar. Tro dere meg! 

Jeg trodde alle mannfolk enten var drittsekker eller hadde lumske og særdeles sleipe intensjoner. Men nå vet jeg altså at det ikke stemmer. Det finnes faktisk rundt 1% fornuftige, snille og oppegående menn.  Nå høres jeg ut som en mannehater, og en liten del av meg er nok også nettopp det. Haha. Men...  kanskje jeg likevel ikke dør alene med alle de 84 kattene mine, slik jeg hadde sett for meg mitt liv? 

Det var nesten slik at jeg ble forelsket. Men bare nesten. På Rema 1000. For første gang siden jeg var 17 og trodde jeg hadde funnet kjærligheten i mitt liv, som viste seg å være ganske langt fra kjærligheten i mitt liv.  Nei, jeg har faktisk ikke vært forelsket siden da. Og jeg venter enda på drømmemannen som skal tråkke inn dørstokken her. Må sikkert vente en god, god stund til tenker jeg! 



Blogges♥

Bloggdesign av RRH Webdesign
?
hits