Velkommen til verden, vakre Sienna Lucia Charlotte!

Det er med verdens største stolthet jeg endelig kan meddele at jeg har blitt mamma igjen! Mamma, for tredje gang! Mamma til vakre lille Sienna Lucia Charlotte, født på selveste luciadagen, 13 desember

Det hele var nesten over før det startet, og det var kanskje like greit. For dette er uten noen slags tvil her i verden den vondeste av mine tre fødsler. Det gikk kjapt og rimelig heftig for seg, og lille frøkna var ute på et blunk. Fra jeg ankom sykehuset til hun var ute gikk det ca to timer til hun sa hei til verden på et blunk. Hun var ute på ca seks minutter og fire pressrier, med sine perfekte 3570 gram og 51 centimeter. Altså en god del større enn både storebror og storesøster! Hun har med andre ord hatt det supert i magen og rukket å bli god og rund der inne før hun ville ut og hilse på♥

Selv om fødselen var heftig og intens, var det nok en såkalt drømmefødsel. Alt gikk superfint, og badekar og beroligende avspenningsmusikk ble min eneste smertelindringsmetode. Ikke så mye som en paracet engang! Noe jeg er utrolig stolt over når jeg nå sitter her med denne vakre frøkna sovende rett ved siden av meg.

Så våken, så opplagt, så vakker, så perfekt. Hun har tidligere i dag fått møte sine meget stolte to storesøsken. Storebror Nathaniel og storesøster Emma. Vi har også hatt besøk av to venninner av meg i dag. Kjempekoselig! 

Ammingen går allerede på skinner, og hun spiser pupp så det suser og tar livet ellers med knusende ro. Smokken har hun også godtatt, dette var jeg veldig opptatt av så det er en stor lettelse for meg. Siden storesøster nektet smokk, så var det utrolig viktig for meg å introdusere den tidlig denne gangen ettersom det vil være til avlastning i hverdagen vår når den inntreffer, noe den gjør snart nok. 



To superstolte storesøsken som møter lillesøsteren sin for aller første gang ♥

En superstor takk til min supre venninne Kikki og min fantastiske storesøster for å være der for meg og Sienna under fødselen, og beklage for eventuelle klemmeskader i hender og eventuelle kroniske hørselsskader som måtte ha oppstått under pressriene. Og selvfølgelig, en stor takk til verdens søteste jordmor og barnepleier som var tilstede under fødselen. Nå så ser jeg mer enn noe annet fram til at min gode snille mamma kommer for å være med oss om bare tre dager! Det er ingen tvil, dette er ekte lykke.

Og for å børste all tvil under teppet, det å bli mamma er akkurat like stort,hver eneste gang

 

Følg meg gjerne på Instagram HER!

Mitt siste blogginnlegg som tobarnsmor?

Da står begge baggene ferdig pakket og klare i yttergangen. Altså, min koffert jeg skal ha med til fødselen og barselhotellet, med klær til meg og bittelillesøster, og Nathaniel sin bag. Emma har pappahelg, så timingen for fødsel kunne faktisk ikke vært bedre. Nå skal vi straks kjøre avgårde til barnehagen. Ungene har Lucia i barnehagen i dag, og skal gå i tog og ha på seg luciakjole. Nathaniel gleder seg i alle fall masse, og fikk tjuvprøvd luciakostymet sitt i går kveld.

Etter å ha levert storebror nå, er det rett avgårde til sykehuset hvor jeg har time kl 08. Herregud, jeg er så spent og nervøs! At det er mulig! Dette har jeg ventet så lenge på. Rettere sagt i omtrent ti måneder, om enn noe mer intensivt de siste ukene. Veien fra jeg satt å gråt på toalettet med en positiv graviditetstest i handen, til nå, har vært så kronglete, så grusom, så fin, og så 

Dette blir mest sannsynlig mitt siste innlegg til dere som tobarnsmor. Og jeg kan nesten ikke vente med å møte min skjønne lille datter, og ikke minst, vise henne til dere når tiden er inne for det 

En stolt storebror som viser fram luciakostymet med grisegrimase - hvorfor ikke? ♥

Ha en vakker fredag kjære lesere! Og følg meg gjerne på Instagram !

Blogges

Jeg melder meg ut av verden..

Har du noen gang følt det som om du var den eneste personen igjen i hele verden? At det bare var deg, dine tanker, og absolutt ingen som virkelig kunne skjønne hvordan du har det?  Vel... det er nøyaktig sånn jeg har det om dagen. Ting nådde nye høyder når jeg tidfigere i dag, i kassa på H&M, med en hel haug av mennesker som vitner, skjelte ut en butikkansatt etter noter - For så å å gråte ustanselig umiddelbart etterpå. Mitt aller stolteste øyeblikk her i livet, skjønner dere vel......

Akkurat nå skulle jeg bare ønske alt kunne fryse. At jeg hadde en mann som på magisk vis bare hentet og leverte ungene i barnehagen. Gjorde husarbeid. Hentet vann til meg. Lagde mat til meg. At jeg kunne gjøre som man gjør ved et treningssenter man ikke er fornøyd med - melde seg ut! Mitt største ønske akkurat nå er å slipppe smertene, slippe de voldsomme humør-berg-og-dalbanene. Mitt største ønske akkurat nå er å få min egen kropp tilbake. Kunne stå opp av senga uten å ramle igjen, fordi en baby klemmer på alt av nerver som finnes under brysthøyde. 

Ja, akkurat nå overskygger faktisk mitt ønske om å slippe konstante smerter, mitt ønske om å møte min lille vakre datter der inne. Høres sikkert ut som en grusom person som kan tenke noe slikt, men jeg sier bare.... prøv dere som alenetobarnsmor, og på overtid som gravid. Ja, prøv dere! Det er både fysisk, og ikke minst særdeles psykisk helt og holdent utmattende. Og jeg går litt mer på veggen for hver gang noen sier "hun kommer når hun kommer" Ja, ja... som om jeg ikke visste det, liksom?  

Jeg er så utrolig, ufattelig og ikke minst uholdbart lei. Lei, lei lei. Og nåde den personen som påpeker at ordet "lei" blir brukt mye av meg. Jeg har all rett i hele verden til å bruke ordet lei akkurat så mye det måtte passe meg. Faktiosk, så eier jeg det ordet! Det eneste jeg har lyst til å gjøre er å gå i pysj og spise sjokoladedonuts, for så å sove resterende av tiden. Som tobarnsmor er overnevnte av åpenbare og naturlige grunner ugjennomførbart. Bortsett fra det med pysjen,da, det gjør jeg faktisk. Så mye bryr jeg meg nå ,at pysj er det nye "it" plagget mitt, utenfor husets fire vegger likeså. Og vet dere hvor mye jeg bryr meg om hva andre tenker om det? Nada. Nå melder jeg meg snart ut av verden ,altså.

En feit hvalross' bekjennelser.. Kanskje det blir tittelen på min første bok? 


I verdens herligste pysjbukse. 

 

Nå er det natta, imorgen er en stor dag. Da har jeg nemlig time på sykehuset, og mest sannsynlig blir vannet mitt tatt og fødselen kommer i gang av seg selv. Ønsk meg lykke til! ♥

Blogges

#gravid #graviditet #svangerskap #overtid #uke42 #blogg #mamma #mammablogg #gravidblogg #jul #desember #sykehus #ahus 

Oppdatering

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke blogge, men innser at dere absolutt fortjener en liten oppdatering! Her går det bare bra. Superfint, faktisk. Sånn sett bort i fra det faktum at jeg enda sitter her, mer høygravid enn noensinne. Og ikke minst, mer LEI enn noensinne!

Ja. Jeg er lei, lei, lei lei lei og atter LEI. Sa jeg at jeg er lei? Jævla lei! Og er det så rart? Jeg kan ikke skjønne hva som skjer. Jeg er snart på min fjerde dag over termin, og hadde aldri innstilt meg selv på å gå så mye over, når jeg har fått begge mine søte små lenge før dette. 

Det som derimot er sikkert, er at det skjer ting. Men det skjer fantastisk sakte. Saaaaaakte. Jeg hadde på mandag 2 centimeter åpning, og på kvelden kom det blødning, den blødningen man som regel får rett før aktiv fødsel inntreffer. Men, som dere sikkert har skjønt til nå, noen fødsel har vi IKKE sett noe til her. I dag har jeg tilbringt dagen hos min venninne og fødselspartner Kikki, siden hun har badekar og er under utdanning til akupunktør. Så hun har med tillatelse fått gjøre akupressur på meg. Rettere sagt fødselsstartende akupressur. Virkningen kan ta opp til 12 timer før den kommer, så jeg venter i spenning. Ja, jeg er utrolig spent!

Jeg har uansett time på Ahus på fredags morgen. Om jeg ikke har født til da,  planlegger jeg å ta med meg venninnen min, søsteren min og og sykehuskofferten. Da nekter jeg nemlig å dra derfra før jeg har lillesøster i hendene, og ikke i magen. Basta bom! Det er nemlig slik at når jeg allerede er moden (med åpning) så er det lett å ta vannet for å starte fødselen på en naturlig måte. 

Uansett.. det kan jo skje mye før den tid, både tror og håper! Jeg har jo modningsrier og blødning, det er bare det at de må bli mye hyppigere, og vondere, før det er snakk om aktiv fødsel. Og i mens, ser jeg på bilder av mine skatter fra de var nyfødt og håper det kan lokke bittelillesøster ut ♥



Følg meg gjerne på Instagram

Nå skjer det noe!

Herregud, jeg er så lykkelig! Jeg hadde ikke sett dette for meg i det hele tatt. Som jeg nevnte for dere i forrige innlegg, var jeg en tur hos jordmor for overtidskontroll. Hadde absolutt ingen tanker om at det kunne være noe på gang, men... 

Vet dere hva? Det har gått fra helt umodent til TO centimeter åpning, og helt avflatet livmorhals, på veldig kort tid. For dere som ikke har født før, sier dette dere nok ingenting. Men det betyr altså at lille snuppa kan være ute når som helst, tilogmed innen dagen er forbi, spesielt fordi livmorhalsen er flatet helt ut. Hun ligger også så langt nede som hun kan komme før hun faller ut, så fødselen kommer til å gå veldig kjapt unna. Fikk beskjed om å ikke drøye å ringe sykehuset når modningsriene blir noe vondere. Så dette blir en veldig spennende dag! 

Jeg blir nok å legge ut bilde av snuppa på min Instagram før jeg legger ut nyheten på bloggen, så dere som vil se henne når hun kommer til verden er hjertelig velkommen til å følge meg om dere ikke allerede har gjort det!

Det kan dere gjøre HER 

Nå er det hentings av storebror og storesøster i barnehagen, middagstid og kosing og leking og alt som hører med. Ønsker dere en fantastisk dag videre! 

Blogges♥

Bloggdesign av RRH Webdesign
?
hits