hits

Nye vipper, ny meg!

Her var jeg plutselig igjen! Fortsatt med PC problemer, så her er det mobilblogging som gjelder. Lite motiverende, men jeg prøver!

Disney On Ice på onsdag gikk aldeles knirkefritt for seg. Alle barna var så fornøyde, og minstefrøken satt musestille og totalt oppslukt av showet i TO timer. Litt for sent i seng var de, men altså.. det var det virkelig verdt! Så, nå har Sienna lært seg et helt nytt ord, som stadig blir gjentatt: show!

Jeg har også vært å fått meg nye vipperBeautyalle i Oslo, etter en kjedelig pause pga. mye sykdom og hjemmedager her i familien. Er helt utrolig hva litt vipper kan gjøre. Ekte magi spør du meg! Jeg har gått til Beautyalle i mange år nå, og de kan sakene sine. Følg de på Facebook HER!

Selv synes jeg faktisk det kan minne om volumevipper denne gangen, selv om det er klassiske vipper! Satt på av Dominika på Beautyalle. Spør etter henne, hun er superdyktig og utrolig hyggelig! Lengde på vippene er 15 ❤

Nå skal jeg dra å trene faktisk, ettersom jeg har meldt meg inn i Sats Elixia i et desperat ønske om å eie en sommerkropp! Senere er det henting av alle tre barna på skole og barnehage, og så går turen på middagsbesøk til ei venninne og hennes tre søte små. Vi gleder oss!

God helg alle sammen! ❤

Milepæler på milepæler!

Motivasjonen min blir virkelig drept sakte men bombesikkert av mobilblogging. Jeg ser ordentlig fram til å få en ny PC neste uke etter at jeg uheldigvis klarte å knuse min nåværende. Det skal bli ordentlig fint kjenner jeg!

Siden sist har det skjedd en liten milepæl her. Vi er så «heldig»(spørs litt hvem du spør..) å ha massevis av snø her for tiden. Så i helgen bestemte vi oss for å gå på ski. Minstefrøken intet unntak, så hun hadde altså med andre ord sin aller første skitur! Lykken var stor, for det syntes hun var utrolig morsomt. Noe vi absolutt skal prøve mer på neste helg om snøen fortsatt holder seg.

Ellers var vi en tur på badeland, og tror dere jammen meg ikke det skjedde en aldri så liten milepæl der også? Nathaniel, som alltid har vært livredd for vannsklier og aldri turt å tatt en, bestemte seg for å prøve, og fant ut at dette faktisk ikke er skummelt, men supergøy! Så alt i alt har vi hatt noen utrolig fine dager siden sist.

Nå skal jeg straks sove. Vi har en ganske lang dag foran oss i morgen. Vi skal nemlig til Oslo på Disney On Ice imorgen etter skole og barnehage. Og siden jeg ikke har barnevakt for Sienna, så blir hun med også. Vi får håpe det går bra! De to største gleder seg i alle fall vilt ❤

God natt!

Jeg lever

Sånn i tilfelle noen skulle undre seg over dette. Jeg/vi lever stadig i beste velgående, selv om bloggen nok kan minne mer om at jeg er død. Herreguuuuud tiden går for fort. Nå er vi allerede i slutten av januar liksom! Før jeg rekker å blunke er det plutselig blitt sommer. Akkurat sånn føles det. Altså ikke misforstå meg - jeg elsker sommer, og kan nesten ikke vente! De siste dagene som har gått har vært veldig koselige, heldigvis har alle holdt seg friske. Takk Gud!

Med tanke på at vi har hatt rullerende sykdom siden førjulstiden... uhell kommer sjeldent alene. I mitt tilfelle kommer de som regel på rekke og rad. Jeg har faktisk klart å knuse skjermen på pcn min, fordi jeg la noe i mellom før jeg lukket den. Hvor sykt uflaks og uheldig er vel ikke det?!

Nå har jeg hatt fullt hus/fullt kaos med alle barna her den siste uken, og det har selvfølgelig vært utrolig koselig (og slitsomt) som alltid ❤ For ja, slitsomt er det definitivt. Og jeg merker at hverdagen blir litt ekstra jobb nå som minstefrøken har blitt stor, og viljen vokser med. De kaller det ikke for toårstrass for ingenting, haha!

En dramatisk sykdomsbefengt uke

   Jeg føler virkelig det eneste jeg skriver om for tiden er sykdom. Og det kan jo bli litt kjedelig i lengden, det har jeg full forståelse for. Og av nettopp den grunn har det nok vært litt stille fra meg den siste tiden. Alle medlemmer i Gjengen Allianse har vært syke på rundgang. Jeg refererer selvfølgelig til familien vår som Gjengen Allianse, altså. 

Først var det Emma, så var det Sienna, så meg, og siste mann i rekken Nathaniel nå denne uken. For å komplettere mangler vi altså bare Kattemus, så er vi i mål. Og jeg avsluttet denne sykdomsbefengte uken med å trekke visdomstannen min, altså litt ekstra drama på toppen av det hele. Neida. Men tross sykdom - vi har likevel hatt en fantastisk fin uke! Jeg har fått catchet opp med min BFF Ingvild, lagt noen framtidige planer med andre venninner, og helgen så langt har vært mer eller mindre perfekt, med alle små skatter hjemme. Litt leit var det at Nathaniel gikk glipp av sin aller første håndballturnering i dag, men sykdom får man desverre gjort pent lite med. Tidlig på ettermiddagen var han riktignok i bra nok form til at jeg følte han kunne forlate huset forsvarlig, så da dro vi en tur opp til Jessheim for å se på laget hans.

Ellers denne uken har minstefrøken hatt sin toårskontroll. Og det gikk aldeles strålende. Hun følger sin egen vekstkurve perfekt, som hun, og forsåvidt også de andre to, alltid har gjort. Så deilig å dra på kontroll og kun få skryt og gode ord fra profesjonelle. Skryt for ordforrådet sitt fikk hun også, noe som absolutt ikke overrasker meg, da hun er en kløpper i sosiale sammenhenger akkurat som sin mor, og snakker fullstendige setninger allerede. 

Bilder er det dårlig med altså. Vi har levd i en sykdomsboble de siste ukene, og man føler ikke akkurat for å ta selfies når man ser ut som et levende lik med røde øyne. Jeg kommer sterkere tilbake, lover! Ha en fin kveld alle sammen,og en god natt! :) 

Stå gjennom stormen

Akkurat nå føles egentlig bare alt inni hodet mitt kaos. Det er visse ting jeg rett og slett bare ikke kan skrive på bloggen for alles beskuelse, og dette er absolutt en av de. En ting vet jeg, likevel. De fleste følelser er midlertidig, og selv om ting føles litt kaos etter å både ha følt på sinne, frustrasjon, skuffelse og ikke minst urettferdighet i dag, så er jeg på en måte lettet. Ekstremt lettet. Jeg har fått en god bekreftelse på noe jeg egentlig visste fra før, men som jeg egentlig trengte å høre med mine egne ører. Men nederlaget er likevel der - jeg var så sikker på at jeg skulle få det til, med tiden i allefall. Likevel føler jeg på en stor lettelse og ro. Det er faktisk ikke mer jeg kan gjøre mer. Absolutt ingenting. Jeg legger det helt fra meg, og innser at ting er som de er. Og, jeg er rimelig sikker på at det går ganske bra likevel. Det blir mennesker av oss alle, uansett situasjon.

Det hjelper alltid å skrive, jeg elsker å skrive. Så selv om dere ikke forstår noe av det overnevnte, så var det utrolig godt å bare få det ut til noen som ikke kan ha en mening om noe som helst. I noen retning. Befriende! I dag var vi med Nathaniel på årets første fotballtrening. Vi har nemlig vært så heldige å få fortsette treningene på vinteren, og allerede i februar skal de spille årets første cup. Det er stor stas. Jeg har jo spilt fotball selv, så det har jeg en liten forkjærlighet for faktisk. Dette blir gøy! 

Bloggdesign av RRH Webdesign
?