hits

I kaos og kjrlighet

Jeg fr hele tiden hre at jeg henger meg opp i de negative kommentarene. S derfor ville jeg bare si at jeg setter STOR pris p alle de fine kommentarene som kommer inn her! Det er s utrolig herlig vite at jeg har s mange flotte lesere, som leser bloggen min fordi de virkelig er interessert i flge oss, i stedet for de som bare leser for spy ut dagens oppgulp av sine egne liv. 

Vel, jeg vet ikke hva mer jeg kan si enn at jeg setter uendelig pris p dere. Dere som skriver velmenende og oppmuntrende ord! Dere er fantastiske! Noen ganger kan det nesten virke som at alle som leser bloggen min er her for slenge dritt, men da tar jeg tydeligvis grundig feil. Heldigvis!

I dag har vi hatt en superkoselig fredagskveld, med hele la familia samlet! Spist obligatorisk hjemmelaget fredagspizza, og koset oss masse med film og godis. Det er mye man kan si om tilvrelsen som mamma til tre, alene, p fulltid. Men det er ingen tvil om at alt slit er verdt de gode stundene og kjrligheten det frer med seg. De to storesskene er s utrolig flinke og gode med lillesster. De susser henne, prater "babysprk" med henne, og synger til henne. De "krangler" om f holde henne, og er rett og slett s flinke storessken som de overhodet kunne blitt. Jeg anser meg selv som veldig heldig, rett og slett! 


Det er alltid stas ha lillesster med p middagene! 


N sover alle tre stt i hver sin seng. Jeg sovnet med Sienna i sta (som vanlig...) og skal prve f noen timer til med skjnnhetsvn fr det er rise and shine igjen. I morgen skal vi ut p ake/trilletur, noe jeg vet det er to ste sm som ser fram til! nsker dere en god natt :)

Blogges

Det er ikke alltid like lett...

I dag er jeg mer zombie enn menneske, for si det snn. Etter nattevk med bde liten og stor, er ikke akkurat energien p topp. Vi skulle egentlig p barseltreff, men i stedet ble vi hjemme og jeg tok en lur med prinsessa, som forsvidt enda sover. Og vknet opp med helt panikk!

Jeg sover omtrent aldri p dagtid, da jeg alltid vkner opp med panikk for ha gtt glipp/glemt ettellerannet. Enten fordi jeg et par minutter tror det er morgen, og jeg lurer p hvor i alle dager ungene er (fr jeg vkner helt og kommer p at de er i banrehagen). Eller at klokka er over fem og de skulle vrt hentet i barnehagen. Jeg tror nok det er det enorme ansvaret jeg har alene som gjr at jeg ikke "klarer" slappe av eller sove p dagtid. Og er livredd for "glippe" p ting som m gjres i hverdagen. I grunnen ganske slitsomt, spr du meg.. 

I det siste har jeg faktisk vurdert tanken p flytte hjem til familien igjen. En ting er at hverdagen er et vanvittig kjr. Men det verste synes jeg faktisk er ikke ha noen dele sorgene og gledene med. Vi face-timer med familie daglig, men det er liksom noe annet ha de i umiddelbar nrhet. Bli invitert p besk... osv. Spesielt n nr frkna var innlagt med RS virus, og jeg mtte sitte ha ringerunde p sykehuset for skaffe barnevakt til Nathaniel.... det fikk meg til tenke meg grundig om, om det kanskje er best bo nrmere familie, selv om det ville innebrt litt av en prosess med flytting, bytting av barnehage, og bytting av milj. Det er de to sistenevnte som stopper meg i flytte. Ungene trives veldig godt i barnehagen, og strstemann har venner osv. Det er s vanvittig vanskelig valg ta! Og jeg har diskutert det med en del av de rundt meg, men blir fortsatt ikke noe klokere p noen beslutning. Jeg nsker jo at barna mine skal vokse opp med mye familie rundt seg, og pr.dags dato gjr de ikke det. noe jeg synes er trist. Da jeg flyttet hit, s jeg jo ikke p noen mter for meg at jeg kom til ende opp som alenemamma. Men det er situasjonen n, og s m man bare gjre det beste ut av alt.  

Det hadde bare vrt veldig koselig at det kanskje var noen andre enn bare meg selv som var i hundre og superengasjert da min vakre lille datter smilte, eller lo for frste gang. At man har noen "dele" gleden med. Noen som er like engasjert! Nr jeg tenker p min vakre lille Sienna, s tenker jeg ikke at hun har noen pappa. Det er jo ganske groteskt si, men like fullt helt sant. Og det er egentlig veldig trist. Det er hundre kamper man kan velge ta, men denne kampen er ikke min lengre, jeg har gjort mitt, desverre til ingen nytte. 



 

10 uker!

Da var alts helgen kommet, og helgen passert. Jeg slokner som regel sammen med lille prinsessa p kveldene, etter det som skal ryddes er ryddet, matpakker laget, det som skal organiseres og planlegges er gjort, og etter klesvask er hengt opp og trre klr brettet og plassert i skapene.

N i kveld var det akkurat 10 uker siden vr vakre bittelillesster Sienna kom ut til oss! Jeg klarer virkelig ikke skjnne hvor tiden ble av. Dagene gr i ett fler jeg. Det er alts ikke mye utenom akkurat det ndvendige jeg rekker gjre. lage slike minnerammer til alle 3 str p "to do" lista, men jeg tror nok ikke det blir noe srlig tid til det med det frste. Jeg synes nemlig det er viktig ta vare p minnene, for skal tiden fortsette flyge unna i dette tempoet, rekker jeg jo omtrent ikke blunke to ganger fr de har ndd konfirmasjonsalder. Jeg skulle virkelig nske den tiden bare kunne stoppe litt opp. Gr s alt for fort, og det er litt trist tenke p. Man m prve nyte hvert yeblikk, og leve i nuet. Lettere sagt enn gjort, men likevel s utrolig viktig.

nsker dere en fin kommende uke!

Blogges

Gravid med nummer fire...

Ja, da er jeg altså gravid med nummer fire. Hvertfall om man skal tro kommentarene på mitt siste innlegg. Det er jo ganske morsomt, ettersom jeg ikke har et eget liv for tiden. I det jeg leste kommentarene, funderte jeg litt på hvordan det er mulig å bli gravid uten å ha gjort så veldig mye annet enn å sove, amme og være med barna mine. Men det er sikkert noen som har svaret på det også! Altså, om jeg er gravid nå, kan jeg herved smykke meg med tittelen som Jomfru Maria. 

Fra spøk til ramme alvor. I kveld har jeg faktisk fått tatt meg en dusj som varte i mer enn ett minutt, med hårkur, ansiktsmaske, og det som følger med. Jeg føler meg som et nytt meneske, om enn ikke akkurat gravid. Den tror jeg at jeg skal vente med, en god, god, god stund. For å si det sånn, å ha mer enn tre barn alene tror jeg absolutt ikke er gjennomførbart. Hvertfall ikke uten å bli gal. Jeg har derimot ordnet meg resept på spiral.og skal sette den inn når frøkna blir tre måneder, da det er en liten sjanse for at den kan falle ut om man setter den inn før det, ifølge legen. Ikke det at jeg egentlig trenger det, eller noe i nærheten av det, da jeg ikke har et eget liv for tiden, og i sær ikke på den måten i alle fall. Og det vil jeg nok heller ikke ha i nærmeste framtid heller, akkurat. Og.. det er helt greit. 

I tillegg til å ta en laaaaaaang dusj, har jeg også bakt kokosboller. Og jeg kan herved glemme alt som heter sommerkroppen to tusen og femten. Cravingsene er helt enorme. Hvorfor nevnte ingen at man får supercravings etter fødselen? Det er jo helt ekstremt! Heldigvis tar jeg det med knusende ro, og har absolutt ingen hastverk med å nå "startvekta" mi igjen, som jeg forøvrig er fem kilo unna. Og de fem kiloene forsvinner nok ikke med det første, haha. Jeg er likevel fornøyd med å ikke se ut som en strandet hval lengre (ref. til da jeg var høygravid og veide godt over 70 kg...)  og det holder lenge for meg. 





Ha en god natt kjære lesere! 
 

Forever alone

Denne uka har vrt slitsom. Mildt sagt. Ungene har vrt syke i tur og orden. Forrige helg var det omgangssyken vi fikk bryne oss p, og var dermed hjemme med syke barn hele forrige uke. P torsdag var det storesster sin tur, som har vrt syk helt til i dag. ha to syke barn hjemme + en baby som krever deg hundre prosent, er alt annet enn enkelt. Og jeg fler meg helt rlig totalt gen n, etter en uke med svrt lite svn.

Jeg fler virkelig vi har fylt opp sykdoms-kvoten n, og ber p mine knr om f slippe mer sykdom. I en allerede hektisk og slitsom hverdag, blir det helt klart ekstra pkjenninger. Jeg er bare ett menneske, og jeg str p dgnet rundt for vre den beste mammaen jeg kan vre. Men det er tft og tungt. Virkelig.

Og s kommer morsdagen da. (valentines driter jeg egentlig en lang marsj i) hvor alle legger ut bilde av flotte frokoster p senga, og blomster, med kort hvor det str skrevet i det vide og brede om hvor fantastiske mdre de er og hvor mye jobben de gjr blir satt pris p, gjerne med et gavekort p spa-dag. Og her sitter jeg da. Med dyyyype mrkemrkesvarte poser under noen rdsprengte yner, forever alone. Jeg har ftt EN morsdagshilsen i dag, og det nrmeste jeg kom frokost p senga var da jeg selv lagde frokost til hele bnsjen. Eller da storebror spurte meg om jeg ville ha resten av godis-krokodilla hans fra grsdagens lrdagsgodis.

Fra spk til alvor. Noen dager fles litt ekstra tunge. Dette er en av de. Og jeg hper virkelig p en bedre uke n. UTEN sykdom og dritt. Takk for meg ✌

Bilde fra i dag, hentet fra min Instagram. Flg meg gjerne! @rannveigheitmann

Blogges!

Bloggdesign av RRH Webdesign
?