Fotoshoot med tre søte små

Dagen i dag har gått som alle andre dager - i ett. Tok med meg alle tre på fotoshoot med søte Theresa, og det ble forhåpentligvis noen veldig fine bilder. Jeg gleder meg virkelig til å se, og til å vise dere! 

Bare for å ha det sagt. Det er jammen ikke lett å få tre søte små til å sitte stille samtidig, og enda verre, å se på kamera samtidig.  Synes likevel det gikk veldig fint, og de var superflinke! Glad for at jeg endelig har fått noen ordentlige bilder av Sienna. Det ble jo aldri tid til noen nyfødtfotografering, som jeg egentlig hadde lovet meg selv at jeg skulle få til denne gangen. Men tiden har rett og slett bare rent ut mellom hendene mine i en voldsom fart, og nå er frøkna snart fire måneder. Men bedre sent enn aldri! 

Bortsett fra fotografering har vi spist fikseboller i hvitsaus til middag, levert storebror til pappaen sin for siste samvær før vi reiser hjem igjen, og jeg og jentene har vært på besøk hos ei venninne av meg og hennes søte lille datter. Veldig koselig! Har jo egentlig ikke fått gjort så mye som jeg hadde planlagt mens vi har vært her i Alta, ettersom jeg ble ganske syk samme dag vi kom hit, og har vært syk hele tiden mens vi har vært her. Men vi har fått vært mye ute, og besøkt familie og venner, så da sier jeg meg fornøyd med det! 

Blogges

Påskeeggjakt...

Herregud, jeg er så utrolig flink til å slokne så fort alle søte små er i seng. Jeg er rett og slett helt ferdig når den tid kommer. Forhåpentligvis vil dette bli litt bede når lillefrøkna begynner å sove natta gjennom. Selv om det sannsynligvis enda er noen måneder til. Alle perioder i livet har sin sjarm, også småbarnsmamma-zombie-ammeperioden. 

I dag har vi hatt påskeeggjakt i hagen. Til to storesøskens store glede. Det var rett og slett klin umulig å få tak i store påskeegg her i Alta (som kostet mindre enn 400 kr..) , så da tok jeg en noe kreativ vri for å få plass til det jeg skulle ha plass til i de. Fylte to små påskeegg med godis til de (for ordens skyld, ett til hver...) og så pakket jeg smoothier, klistremerker, fargeblyanter, solbriller og lego/puslespill inn i sølvfolie og laget en pakke av de. Gjelder å finne løsinger når ting ikke går helt som planlagt. De var store i øynene når påskeharen plutselig hadde lagt igjen en lapp på pianoet til bestemor. med påfølgende lapper med rim/hint om hvor neste lapp, og til slutt påskeeggene, befant seg. Og Sienna var selvfølgelig med på påskeeggjakt i vognen sin!









To veldig fornøyde søte små som var superfornøyd med en gavmild påskehare i år! Nå tror jeg det er på full tid å ta kvelden her. Tok litt tid å laste opp bildene, og sovnet sittende mellom hver gang. Det er et sikkert tegn på at at det kan være lurt å treffe puta snart. Har jo tross alt snart vært våken i et døgn! #småbarnslivet

Blogges 

Nettroll her, nettroll der..

Herregud, jeg er faktisk helt sjokkert over hva mennesker faktisk får seg til å si. Her om dagen sto jeg og ungene opp. En helt vanlig morgen. Sienna lå i vognen sin, to storesøsken, som var sammen med henne i stua. Jeg går på do (doen er rett ved stua, 5 skritt unna....)  for å tisse, og var borte i maks 1 min, før jeg hører hyl fra stua. Løper til stua, og finner Sienna på gulvet , heldigvis på magen. Nøyaktig hva som skjedde vet jeg ikke, antakeligvis har en av storesøskene prøvd å stryke eller susse på henne (slik de alltid gjør) og så overbelastet vognen og den har tippet forover. Hadde vi vært hjemme, hadde jeg nok lagt henne i babygrinden eller tatt henne med på stellebordet, siden jeg har stellebord rett ved doen, men her har jeg altså hverken babygrind eller stellebord rett ved doen. og vurderte det slik at det var helt trygt for henne å ligge i vognen siden jeg var såpass nært og bare skulle en kjapp tur på do. 

Jeg ble naturlgvis livredd, og ringte ambulanse med en gang ettersom jeg. Husker egentlig ikke så veldig mye, ettersom jeg var veldig redd og alt gikk veldig fort. Ambulansen kom veldig raskt, og etter å ha undersøkt henne kjapt mente de at det hele hadde gått veldig fint, og kjørte oss til legevakta.

Å kalle meg dårlig mor og uansvarlig fordi jeg gikk for å tisse (skulle jeg tisset i stua, altså?) synes jeg er utrolig feigt! Og skal man først ha så jævlig sterke meninger, så synes jeg man kan legge ved navnet sitt. På legevakten her i Alta mente de at hun hadde det veldig fint, og at alt hadde gått bra. Så vi ble sendt hjem. Jeg klarte likevel ikke å slappe av siden jeg ikke visste akkurat hva som hadde skjedd, og hvordan hun hadde falt. Og hønemor som jeg er, ringte jeg legevakten igjen på kvelden fordi jeg syntes hun var litt "utenfor". Jeg kom opp, de undersøkte henne igjen, og bestemte seg for å sende oss med ambulanse til sykehuset i Hammerfest, to timer unna, siden det ikke er sykehus her i Alta. Jeg vil heller ha henne sjekket en gang for mye enn en gang for lite, for å si det sånn. Vi ble der over natta, og etter undersøkelser av barneleger mente de at hun fortsatt ikke hadde tatt noe skade av fallet. 

Jeg mener... jeg er bare så jævlig trøtt av mennesker som har det så forferdelig med seg selv at de sitter dag inn/dag ut på ymse nettfora dagen lang og kompenserer for sine egne bedritne liv. En av bakdelene ved å ha en blogg som dette er at alle skal ha meninger om absolutt alt! Dette kan skje hvilken som helst mamma. Forskjellen er bare at jeg har en egen offentlig arena hvor man helt anonymt kan si hva man vil uten å få noen slags konsekvenser for det. Faktisk, når jeg tenker meg om, burde jeg gjøre som flere andre, og stenge kommentarfeltene. For så mye dritt er det virkelig ingen som fortjener, toppblogger eller ei. 

Føler meg naturligvis helt dum som faktisk sitter her å "beskytter" meg selv, men føler jeg må gjøre det når enkelte idioter er så hjernedød i kommentarfeltene og drar ting helt ut av kontekst. Jeg vet jo at jeg får en helg haug med dritt bare av å skrive et eget innlegg om nettroll, men det får altså bare være.Ja, jeg kan bli rimelig frustrert av kommentarer, selv etter fem år som toppblogger. Jeg har lært meg å sile ut, men noen ganger blir det bare nok, ettersom jeg, i likhet med dere, bare er et menneske. En mamma som gjør det beste jeg kan 24 timer i døgnet.. Dette var en utrolig ekkel situasjon for meg, og jeg orker virkelig ikke sitte å ta imot dritt fra fjortenåringer (eller gamle damer...?)  i etterkant. Voks opp, og skjerp dere! 

 



God påske! :) 

Anna Rasmussen er lett på tråden!

Det ble store oppslag i media da Anna Rasmussen gikk ut og sa hun venter sitt tredje barn, med barnefar nummer tre. Jeg måtte selv skrive et ganske langt innlegg i et facebook-forum, der medlemmer rett og slett mobbet jenta på det groveste og gjorde narr av henne. Tre barn... tre barnefedre. Gud så morsomt! 

Hvorfor er det slik? Hvor gikk det egentlig galt? Hadde Kari Olsen borti gata fått tre barn med tre forskjellige fedre, er det ingen som hadde sagt noe eller i det hele tatt brydd seg. Men når en kjent blogger gjør det, er hun ikke bare dum og lett på tråden, men det er plutselig fritt frem for å dømme henne nord og ned.

Jeg må jo bare si det at å ha tre barn virkelig er tøft. Det er en knallhard jobb, både natt og dag. Men dette er jeg helt sikker på at Anna har tenkt gjennom grundig før de gikk inn for å få barn nummer tre. Vil hun ha et barn til, og det gjør henne og familien hennes lykkelig, hvorfor ikke? Hvem er alle disse nettrollene til å vurdere hvor mange barn hun skal ha, med hvor mange menn? Om hun vil ha barn med femten forskjellige fedre, bra for henne! Hvorfor måler man dumskap opp mot hvor mange menn man har barn med? Noe er jo fryktelig galt når vi har slike holdninger ute å går i dagens morderne samfunn. Det er vel ingen andre enn nettopp den det gjelder som skal bedømme hva som er riktig og ikke riktig. Så kan alle andre smile pent og holde kjeft, og i stedet prøve å glede seg på deres vegner. Helt ærlig tror jeg dette kommer av ren og skjær sjalusi. For ja, vi er heldige. Vanvittig heldige! 

Dessuten. Slik som jeg ser det nå, angrer jeg ikke et sekund på at jeg har fått mine barn i en veldig ung alder. Jeg har hatt tre komplikasjonsfrie svangerskap, tre lette fødsler. Lette, men naturligvis langt fra smertefrie. Jeg har tre hundre prosent friske barn. Jeg er utrolig heldig, og det tenker jeg på hver dag! Men dette har faktisk også mye med alder å gjøre. Jo eldre kvinnen er i et svangerskap, dess større risiko for komplikasjoner, sykdommer og alvorlige syndromer. 

For å ikke glemme at kroppen har mye lettere for å komme seg etter et svangerskap i tjueårene, VS i tredveårene. Jeg er 22 år, har gjennomgått tre svangerskap på veldig kort tid, og jeg har ikke et eneste strekkmerke. Magen min har trekt seg fint inn etter hvert svangerskap. Jeg har ingen problemer med noe, selv om det er vanlig etter et svangerskap. Igjen, alder. La meg bare presisere; Jeg har overhodet ikke noe i mot mennesker som av forskellige årsaker velger å få barn sent. Men jeg kjenner jeg reagerer kraftig på de som skal latterligjøre og se ned på unge mødre med flere barn. Uavhengig av hvor mange barnefedre! 



Men så er det jo også verdt å vie en tanke til at langt fra alle faktisk kan bli gravide om de venter. 

Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Oslo er for eksempel 30 år.  De fleste tenker at man blir gravid med en gang drømmeutdanningen, drømmejobben og drømmehuset er i boks.  Helst etter å ha reist jorda rundt et par ganger også. Men det er faktisk ikke slik de faktiske forhold er. Jo lengre man venter med å få barn, jo vanskeligere blir det, i tillegg til at, som nevnt over, risikoen for å få et sykt barn øker veldig. Kvinners fruktbarhet synker gradvis etter fylte 20 år, og synker drastisk fra 35 årsalder. Det er absolutt noe å tenke på før man er så rask med å dømme unge mødre, og hvor mange barn de eventuelt måtte ha før de har nådd en viss alder. Jeg har allerede det største jeg noen gang kommer til å oppleve her i livet, og drømmejobben har jeg hele livet mitt på å fange. Jeg har helle livet på å bygge et fantastisk hus med basseng. om jeg skulle ønske det. Man har derimot langt i fra hele livet på seg til å stife familie. 

Poenget mitt med dette er rett og slett at ingen har rett til å dømme noen for hvor mange barn de får eller ikke får. Hva med å bry oss litt mer om vårt eget liv, og litt mindre om alle andres. Selv om Anna er en kjent blogger, så må hun da få lov til å følge sine egne drømmer. Og om det er å få en stor familie, så fint for henne! Det å få barn er en gave, som blandt annet både jeg og Anna har vært så heldige å få oppleve!



 

Årets treningsøkt unnagjort!

Dagene går virkelig i ett her, og plutselig innser jeg at det har gått nesten en uke siden forrige gang jeg var innom bloggen. Det har vel og merke sine naturlige grunner. Hele forrige helg gikk med til å pakke, og da mandagen kom var jeg SVÆRT spent på om jeg skulle rekke å få alt og alle opp, klare, ut av døra, og i taxien til klokka syv. 

Vel, det gikk! Klokka halv åtte var vi på plass på Gardermoen. Og la meg bare fortelle dere. Det var alt annet enn enkelt å få med seg tre barn, tre kofferter, bilstol, og vogn. Og som om ikke det var nok, så ble det problemer med den ene kofferten da den ikke ville sendes på normal måte, og det var SUPERlang kø i de betjente skrankene. Fikk panikk et lite øyeblikk, men fikk (takk gud) komme helt forran i køen. Jeg var rimelig svett da alle sammen var på plass i flyet, det skal jeg love dere. Tenkte med meg selv at nå trenger jeg nok ikke trene på ett års tid. 



Det gjelder å finne praktiske løsninger på alt som trebarnsmor. Her fant jeg en fin løsning på å komme oss raskest mulig fra sikkerhetskontrollen til gaten, som forøvrig ligger lengst borte. Typ 2 kilometer å gå. Så takk gud for denne tvillingvognen! 
 

Nå er vi i Alta, og har vært her noen dager. Har likevel ikke vært bare enkelt. Jeg har nemlig klart å skaffe meg øyebetennelse og øyelokkbetennelse på en og samme tid, og våknet med gjenklistrede øyne i dag. I en herlig miks av halsbetennelse. Lenge leve dårlig immunforsvar! 

Over til noe helt annet. Jeg er helt RYSTET over hva mennesker får seg til å skrive. Pappaen til Nathaniel er overhodet ikke narkoman eller rusmisbruker. Da hadde han nok ikke hatt lov til å være med hverken Nathaniel eller hans andre barn. Vi er heller ikke uenige i at han skal ha samvær, vi var rett og slett i retten for å sette en ny samværsavtale. Hvorfor har mennesker som ikke engang kjenner meg behovet for å spre løgner og dritt? Synes det bare er så utrolig unødvendig. Utover det er ikke dette temaet noe jeg kommer til å skrive om her, rett og slett fordi det er privat. 

Nå er det natta her snart! I morgen skal vi på besøk til min far og hans samboer, og deretter skal Nathaniel til sin pappa i helgen, Emma skal med min mamma og hennes samboer på hyttetur, og jeg og lillesnuppa skal være alene i huset i helga. Veldig deilig, ettersom formen min er helt dass i disse øyebetennelse/halsbetennelsedager.  

Blogges 

Bloggdesign av RRH Webdesign
?
hits