DIY - bord til gutterommet!

Hei kjære vakre dere!

Tenkte å vise dere et lite prosjekt jeg har startet på. Kjøpte et lite trefarget bord på loppemarked her om dagen som jeg tenkte å ha til Nathaniel, til den nette sum av 5 kr! Bordet er i helt perfekt stand, men har bare en utrolig stygg farge ( hater virkelig sånn trefarge...)  Da så jeg muligheten til å lage et helt eget bord til Nathaniel som ingen andre gutter har!

Bordet var lakket, så jeg har pusset det ned, og har nå såvidt startet på malingen. Glemte jo selvsagt å ta bilde til dere FØR jeg satte i gang... 

Bordet skal bli helt hvitt, og skal til slutt male pastellblå stjerner på det. Tror dette blir kjempefint og jeg gleder meg til å se det ferdige resultatet! 

 

Hva synes dere om gjenbruk og loppemarkeder? Jeg hadde faktisk aldri vært på loppemarked før, men jeg har virkelig fått sansen for det nå!

Ærlig og åpent om silikonpupper & selvtillit

"Ble silikonpuppene dine ødelagt etter graviditeten?" 

Dette er spørsmålet jeg får aller oftest av andre! Og i og med at det er så mange som lurer på ting rundt dette med silikon, graviditet og amming etterpå, tenkte jeg å skrive et innlegg om min opplevelse, både når det gjelder hvorfor jeg i det hele tatt valgte å gå til det skrittet å operere inn silikon, og også hvordan puppene ser ut den dag i dag.

 

Da jeg var 16-17 år hadde jeg i likhet med så mange andre jenter en drøm om å ta silikon da jeg skulle fylle 18. Jeg var ikke misfornøyd med puppene mine på noen måter, de var normalt store i forhold til kroppen og vekta mi, men jeg hadde en drøm om "silikonlooken"  Som dere som har lest bloggen min en stund sikkert har fått med dere, ble jeg gravid da jeg var 17.  Altså ble det ikke noe silikon på meg i den omgangen. 

Slik så jeg ut før jeg ble mamma! Her var jeg vel 13 uker på vei med sønnen min. 

Å ikke amme gutten min da jeg fikk han , var ikke et alternativ engang, og jeg ammet til han var 8 måneder. Etter dette så de en gang ganske fine puppene mine ut som noen tomme.... teposer... bukselummer... det er mange kallenavn for ammepupper. Jeg hadde hvertfall i en alder av 18 år så store komplekser for puppene mine etter graviditet og amming, at jeg for det meste bevisst holdt meg unna det motsatte kjønn, rett og slett fordi jeg var sikker på at jeg aldri kom til å tørre å vise puppene mine til noen! Dessuten er det vanskelig for andre å elske deg dersom du ikke klarer å elske og akkseptere deg selv først. 

 

Det klarte ikke jeg. Jeg hadde selvtillit helt nede i kjelleren, den var nesten ikke-eksisterende, og det ene og alene på grunn av at jeg var så misfornøyd med utseendet graividtet og amming hadde påført de. Jeg hadde alltid bh på. Alltid. Jeg hadde overhodet ikke noen god økonomi som hjemmeværende alenemamma med sønnen min, det var slik at det holdt til det hverdagslige, slik at drømmen om silikon var milevis unna. Miiiiiilevis unna bare for å understreke det. Og familien min, de skjønte ikke problemet i det hele tatt. " Men Rannveig da, du har jo så fine pupper, du trenger ikke den dritten der" fikk jeg ofte høre fra min mamma. Hun mente det jo selvfølgelig ikke noe vondt, hun ville jo bare mitt beste. Men det hun ikke klarte å skjønne var hvor mye det gjorde med min selvfølelse å være så misfornøyd med noe på meg selv. 

Dette bildet er tatt noen mnd før jeg opererte meg. Jeg finner ingen andre bilder, men her holder jeg jo puppene opp, slik at dere ser ikke hvor mye de faktisk hang. 

 

For å hoppe rett på sak. 28 november 2012 sto jubelen i taket for min del! Jeg hadde ENDELIG bestilt time til å silikonoperasjon! Hver dag fram til lørdag den 15 desember gikk jeg å trippet og gledet meg som et lite barn på julaften. Eller.. jeg vil faktisk si at jeg gleder meg enda litt mer. Jeg var helt i ekstase, for å være helt nøyaktig! Jeg bestilte meg flybilett nedover til Oslo og avtalte med ei venninne om å få bo i huset hennes mens jeg skulle være i Oslo. Alt var i boks. Dagen for operasjonen kom, HURRA! Jeg hadde fastet i 24 timer om jeg husker rett, og måtte skrubbe kroppen fra topp til tå ( hygieneregler)  

 

Det var en veldig spent meg som troppet opp på klinikken med to personer som mental støtte. Jeg fikk tegnet tusjstreker på hele overkroppen av kirurgen, og fikk på meg sykehusklær. Jeg fikk resept på veldig sterke smertestillende ( oxycontin, som gjorde at jeg var mer eller mindre bortevekk i en hel uke etterpå, det inneholder nemlig morfin)  

Jeg la meg ned på operasjonsbordet, frykt og total lykke gikk hand i hand. Jeg våknet opp etter noe som virker som rett etterpå, nyoperert. To klumper med silikon på tilsammen 630 gram var trygt plassert inn under brystmusklene mine. Min første reaksjon var hylgråt.  Hylgråt i nesten 10 minutter i strekk. Jeg greide bare ikke la være å gråte. Jeg aner faktisk ikke hvorfor, jeg bare gråt og gråt. Jeg husker min første tanke etterpå var at de var alt for små! Etter hvert som jeg fikk samlet meg ble jeg likevel ganske enig med meg selv om at jeg var veldig fornøyd.   

Nettop våknet fra operasjonen...


Ett par dager etter operasjonen. Jeg lå kontinuerlig 3 hele dager i sofaen etter operasjonen og fikk heldigvis det meste av det jeg ville ha servert! 

Jeg måtte ha hjelp til både å kle på meg selv og å komme meg ut i bilen etter operasjonen. Jeg trengte hjelp til mer eller mindre alt mulig i nesten to uker etter operasjonen. Alt fra å komme seg ut av senga om morgenen, til å bære veska mi. Man skal nemlig ikke bære mer enn 1kg før helst 3 uker etter operasjonen, dette fordi arrene skal gro på en best mulig måte. Jeg, som er mamma, klarte jo ikke å bare sitte å se på sønnen min ( som for ordens skyld ble passet av mamma mens jeg var i Oslo og i tiden etterpå) , og jeg begynte å løfte han lenge før jeg egentlig hadde lov til det. Jeg var også  på fotoshoot kun 5 dager etter operasjonen, noe som var MEGET ubehagelig. Nærmere sagt, brudefotoshoot ute i snøen i rundt 30 minusgrader med nyopererte implantater.  Ikke det mest behagelige jeg har gjort for å si det sånn. Innimellom bildetakingen måtte jeg inn å ha på støttetapen ( som dere ser på bildet under). Det som også er litt morsomt. er at jeg på bildet under nettop var blitt gravid med Emma! 

Jeg tenkte også å snakke litt om det med smerter rundt det å operere inn silikonimplantater. Plasserer man implantatene under muskelen, slik som meg, får du et smertehelvette uten like i rundt 1-2 uker etter operasjonen. Det er så smertefult at jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det. Tror kanskje det kan sammenlignes med det smertenivået man har når man føder uten smertestillende.. 

Jeg gikk som sagt på veldig sterke smertestillende en hel uke etter operasjonen, og takk gud for det. Jeg klarer nesten ikke å se for meg hvor vondt jeg hadde hatt om jeg ikke fikk Oxycontin.  

Som dere vet ble jeg jo gravid dagen etter operasjonen, haha... har fått mange spørsmål om HVORFOR i alle dager, så dere trenger ikke spørre engang. Fant ut at jeg var gravid med Emma to dager før nyttårsaften

Vel... da jeg offentliggjorde at jeg var gravid, da jeg var rundt 10 uker på vei, spurte alle dette spørsmålet :" Hva i alle dager tenker du med? Du må jo ta abort, du er vel klar over at du ødelegger silikonpuppene dine nå? " 

Akkurat som at puppene mine skulle være mere verdt enn lille Emma i magen min. Det var de ikke, ikke i det heletatt. Jeg valgte å ikke høre på alle disse folkene, og selv om jeg var innom tanken på abort, så tror jeg aldri i verden at jeg kunne klart å faktisk utføre det. Jeg er en såpass stor motsander av abort. 

Ja, puppene dine blir ødelagt av å være gravid og å amme. Silikon eller ikke. De vil henge uansett hvor mye silikon du putter inni der dersom du går gjennom en runde med graviditet og amming i etterkant av operasjonen. Det er virkelig ikke til å putte under en stol. Puppene forandres MYE etter dette! Silikon eller ikke. 

Når det er sagt. Jeg angrer ikke, og har aldri angret en eneste dag! HELT ærlig. Noen kan kanskje mene at jeg kastet 25 000 kroner rett ut av vinduet, men det er ikke min oppfatning. Det har hatt så sinnsykt stor betydning for selvtilliten og for hvordan jeg har det med meg selv! Jeg skjemmes ikke lenger over noe ved meg selv, og det er en helt herlig følelse.  

I motsetning til før operasjonen, så er det rett og slett befriende å gå uten bh, og jeg gjorde det ganske mye under svangerskapet med Emma ( kan ikke gjøre det nå på grunn av melkesprut, haha..... ) 



Her ser dere bilde av arrene mine ca 5 mnd etter operasjonen. De har naturligvis bleknet masse siden den tid. 

 

Det jeg vil fram til er...  mange sier at det å ta silikon ikke kan gjøre noe med selvtilliten, men det å ta silikon, gjorde den STORE forskjellen for meg! Jeg har det så mye bedre med meg selv når jeg er fornøyd med puppene mine, for det er jo ganske essensielt å ha det bra med seg selv. Man behandler andre etter hvordan man har det selv, sies det. Og det ligger det nok mye i!

Nei , jenter.... ikke vent til dere KANSKJE får barn en gang i framtiden med å ta silikon. Dersom du er misfornøyd og det går utover livskvaliteten din, vil jeg på det sterkeste anbefale silikon. Uansett om du skal ha barn rett etterpå, eller om 10 år. Jeg ble gravid bokstavelig talt rett etterpå, og jeg har likevel ikke angret EN eneste dag. Til tross for å ha betalt i dyre dommer for de puppene jeg har nå. 

Puppene nå, etter å ha gått gravid i 9 mnd med de, og ammet i 8 mnd, ser ikke stygg ut. De ser bare rett og slett ikke ut som silikonpupper lengre. De ser ut som vanlige pupper, mammapupper om man kan si det. Ikke stygge slik jeg hadde før jeg opererte meg, men... helt normale.. jeg er ikke superhappy for de slik de ser ut nå, men jeg er likevel fornøyd. Og det holder for meg enn så lenge. 

 

Bilde tatt for noen mnd siden, slik ser de ut den dag i dag.

Effektiv mamma!

God morgen kjære dere!

Nå ligger begge ungene og sover luren sin, så tenkte jeg skulle vie litt av min dyrebare tid til dere. I dag har jeg faktisk vært utrolig effektiv! Siden jeg og lillegutt var i gang med perling og uansett måtte stryke perlefigurene hans ( han har vel og merke perlet de med litt god hjelp fra mamma) så tenkte jeg at jeg skulle sette i gang og merke klær som ikke har blitt merket. Og har fått gjort unna en god haug! Føler meg utrolig effektiv ! 

 



Når ungene våkner skal vi faktisk, hold dere fast, dra på loppemarked! Jeg er veldig på utkikk etter en "gammel" krakk som jeg kan spraymale rosa. Et DIY-prosjekt jeg lenge har hatt i tankene! Spraymalingen er kjøpt inn, jeg bare leter etter den perfekte krakken ;) Litt senere blir det nok grilling regner jeg med. Er fortsatt knallvær her i Lillestrøm,  og har vært det en god stund nå. Sommertilstander! 

Hva skal dere lesere gjøre i dag på denne flotte søndagen? 

Smask!

Emma Angelica's dåp

Hei kjære lesere!

I dag har vi bare koset oss masse i finværet, men måtte desverre tilbringe hele 3 timer på legevakten i morgest. Lite kult... jeg har med andre ord atter en gang stiftet bekjentskap med min kjære Antibiotika. Hurra for bihulebetennelse! Eller ikke... bortsett fra det har vi som sagt hatt en fin dag, og bestemoren til gullungene har vært på besøk en tur, veldig stas! 

 

Mange av dere har ønsker å se bilder fra dåpen, men greia er at jeg ikke ønker å legge ut bilder av barna, og det er svært få bilder hvor man ikke ser ansiktet til Emma. Men, som et plaster på såret, skal jeg tipse dere om Norges beste cupcakes, Cupcakes Oslo! Det er mulig å både hente selv eller få de levert. Jeg bestillte disse cupcakesene til både Nathaniels toårsdag ( les blogginnlegg HER) og nå også til Emma's dåp. Og de slår virkelig ikke feil! Ikke bare er de supergode, men de er en fryd for øyet, noe som er perfekt i slike fine selskaper.

 

Jeg er jo både glad i å bake og ganske flink til det, men jeg synes det er utrolig greit å slippe mest mulig på sånne store dager man skal ha, da er det greit at andre baker slik at jeg kan konsentere meg om andre ting. Er dere ikke enige? Er jo så mye som skal ordnes, alt fra borddekking til pynting av hele familien. Nå er dåpen unnagjort, og jeg er så utrolig glad for det! Vi har en koselig, veldig stressende, men utrolig minnerik dag bak oss <3 

Ett bilde skal dere få se! Emma arvet etter storebror Nathaniel og ble døpt i samme kjole <3 Så skal de få den og bruke den til sine barn når den tid kommer... forhåpentligvis om en ganske god stund!

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Cupcakes Oslo har egen hjemmeside hvor de har full oversikt over forskjellige typer cupcakes. De har to størrelser, mini-cupcakes ( som er midt i blinken for barn, og meg... haha) og ordinær størrelse. De lager også som dere ser, cupcakes med personlige motiv, veldig fint til bla. annet dåp!  

Dere kan trykke her for en full oversikt over cupcakes-menyen deres

 

Hva synes dere om cupcakes'ene? Og har du døpt ditt barn? Hvorfor/hvorfor ikke? 

Svar på spørsmål / video

Dere vet at jeg kan absolutt ingenting innen tekonologi, sant? Vel, det kan lønne seg å kunne litt.... ENDELIG, etter rundt 2 timers strev, fikk jeg lastet opp den jævla videoen på youtube. Puh! Det eneste jeg vil si nå er takk for meg og god natt. Hodet mitt holder på å sprenges, senser bihulebetennelse lang vei her... det er jo typisk min flotte flaks da. Hatt knallvondt i hodet i to hele dager nå og lever omtrent på Paracet og Ibux. Så med det sier jeg God natt til dere, nå er det natta for ho mor<3 

Bloggdesign av RRH Webdesign
?
hits