Utelek i strålende vær!

Helgen har gått i en susende fart, som helger flest gjør her i huset. Influensa og elendig form på meg, til tross - har vi vært rundt omkring på farta. I går tilbragte vi dagen på bondegård, etterfulgt av en tur på Strømmen storsenter♥

Annonse

I dag gikk turen til Teknisk Museum i Oslo, fantastisk sted for barna! (har lagt ut videoer på Insta, følg meg HER!)  Og, så er vi så heldige at vi har utrolig strålende vær her i Lillestrøm i disse dager! Litt sur vind, men det kan vi jo ikke klage over når sola skinner og gradestokken sakte men sikkert kryper oppover.

Og med strålende vær, så er det bare en ting å gjøre - ta med lekene ut! Og ekstra stas er det jo når minstefrøken har fått seg nye leker, da leker på mange måter er noe som går ut på dato. Frøkna har stua stappfull av leker, men det er alltid de nye som fanger oppmerksomheten. 

Her om dagen dukket det nemlig opp en  Air patroller fra Paw Patrol i posten. Den har vi lekt og koset oss med ute i sola i dag! Hun er jo både stor fan av Paw Patrol og facinert av biler, fly og tog, så hva er vel morsommere enn et Paw Patrol fly?! 

No job is too big, no pup is too small! 

Gøy med Chase! 

Air Patroller lager morsomme fly.lyder, er veldig underholdende for de små, ser skikkelig kult ut og passer perfekt for små utforskere! 

Har du lyst til å vite mer om lekene fra Paw Patrol? Du kan følge deres Facebookside(link) for informasjon om lekene samt mye annet morsomt innhold, bilder og filmer fra Paw Patrol, som garantert vil glede dine søte små stort! 

 

#utelek #Pawpatrol

Når det bare ikke går..

De siste dagene har vært heeeeeftige. Mildt sagt. Jeg har ligget flatt ut med influensa. Eller, ligget rett ut blir egentlig litt feil å si - jeg skulle ønske jeg hadde ligget flatt ut, er vel mer en nøyaktig beskrivelse av formen min. Feber, konstant bankehodepine, hals som kjennes ut som jeg har svelgt en hel panda, og snørra som renner og renner. Got to love it! 

Syk, eller ikke syk - det spiller egentlig ingen trille. For, å slappe av er ikke et alternativ jeg har. Her er det opp og hopp uavhengig av hvilken form jeg befinner meg i. Det er i slike situasjoner jeg virkelig savner å ha familien nært. Noen som f.eks kunnet hentet eller levert i barnehagen, eller bli invitert på middag til. Nei, her er det å klare seg selv som gjelder. Ingen kjære mor. 

I dag ble det pizza på døren og en generelt slapp ettermiddag. Flaks for meg, så har jeg fra i dag og en uke framover i tid "bare" to av tre barn. Om ikke jeg direkte får slappet av, så slipper jeg i alle fall å få hjerteinfarkt. Og det er jo noe! 

Kvelden gikk til Harry Potter-godis date med Nath, som begynner å bli så stor og får være våken litt lengre enn minstefrøken i helger.  Og det med Harry Potter er så gøy, siden jeg har sett alle filmene utallige ganger, lest alle syv bøkene, og ikke nok med det, jeg har lest de på Fransk også. Tilogmed besøkt Alnwick Castle I nord-England, hvor filmene er spilt inn. Ja, akkurat er riktig tid for å kalle med nerd. Haha! Min atore kjærlighet da jeg var rundt ti år var nemlig Harry Potter. Nei, altså.. ikke Daniel Radcliffe, men Harry Potter

Ønsker dere en fin helg! Jeg vet ikke hvor mye oppdatering det blir fra denne kanten, da jeg er helt ødelagt. Bare å sitte oppreist og skrive dette innlegget er pain. Så, jeg kommer forhåpentligvis sterkere tilbake snart! 



 

 

 

Jeg klarte ikke skrelle en gulrot engang..

Det er litt morsomt å tenke tilbake på. Faktisk må jeg le litt av meg selv, når jeg tenker på det. Jeg husker det så godt når jeg nylig hadde fått Nathaniel, var atten år, og praktisk talt ikke mestret en dritt. 

Og så kom tiden da kamerateamet til Unge Mødre, som jeg hadde takket ja til å delta på da de ringte meg få dager etter fødselen, skulle komme til oss og filme vår hverdag. I den første seansen skulle de filme meg og moren min lage middag sammen. Altså, før den dagen ,hadde jeg aldri tatt i så mye som en potet. Jeg var mamma, gått inn i de "voksnes" rekker, men likevel hadde jeg den fjerneste anelse om hvordan en middag blir til. Flaks for meg at jeg bodde hjemme hos moren min.

Det virker sikkert helt tatt ut av det blå dette jeg skriver nå, men jeg måtte tenke på det i dag, da jeg sto å lagde middag til mine barn. Hvor utrolig bratt min læringskurve har vært. På absolutt alle områder i livet. Det måtte den jo bare være, det var ikke akkurat sånn at jeg hadde noe valg.  Hvordan hadde egentlig livet mitt sett ut nå, om jeg ikke hadde tatt de valgene jeg har tatt? Jeg er sikkert ikke den eneste til å stille meg selv disse spørsmålene. Uansett hvilke valg vi tar, og har tatt. 

Fra å omtrent ikke kunne ta vare på meg selv, til å fire-fem år senere alene ha ansvar for tre andre mennesker. Ganske skremmende, eller hva? Det slår meg av og til, at ja, det er faktisk ganske skremmende. Jeg hadde aldri sett for meg at livet mitt skulle være slik det er nå, men igjen... livet er jo en stor overraskelse! 



Dagens middag! Egenkomponert Thaimat, som smakte helt fantastisk! Nesten som dessert, ifølge mine søte små! Det er en stor forbedring fra å ikke kunne skrelle gulrøtter engang. Det er kylling, kokosmelk,mango, chili, sukkererter, purreløk, soyasaus, og hvitløk, i tillegg til sesamfrø og green curry paste.  Utrolig enkelt, og utrolig godt! 

Heldigvis var dagens kveldsmat av det sunne, gode slaget! Hjemmelagde skoleboller, neddynket i alt, alt for mye melis, og jordbær. For de av dere som ikke har helt anlegg for å gjenkjenne ironi når dere ser det - jeg tuller selvsagt! Men av og til synes jeg faktisk det er helt greit. Kan ikke bare spise grove brødskiver. En god mellomting er løsningen ♥

Snart blir det enda litt mer hektisk..

Føler tiden bare flyger fra meg. Og jeg vet jeg sier dette, men virkelig.. det mener jeg like fullt hver eneeste gang! Nå når Sienna begynner å bli så stor, så er det på en måte bare henne tiden strekker til på dagtid, forutenom èn time pause midt på dagen, hvor hun sover, og jeg gjør det mest nødvendige av husarbeid. Med det sagt - jeg er utrolig glad og takknemlig for at jeg har muligheten til å være hjemme med henne så lenge, utover det ene året som er "vanlig". Om fire måneder er det slutt, og helt ærlig, jeg kjenner jeg gruer meg ganske mye. 

Helgen som gikk var det full fart fra begynnelse til slutt, med fullt hus og fullt program. Vi fikk i alle fall vært sosiale, det er det ingen tvil om. Besøkte et par venninner og deres barn, og en tur på lekeland og bondegård. Veldig vellykket! På slike dager, hvor det er mye på programmet, og ungene endelig er i seng, så kjennes det nesten ut som jeg svever i det jeg setter meg ned i sofaen for kanskje første gang den dagen. Jeg får ofte spørsmål fra venninner om det ikke "tørner" for meg, med det ansvaret, og den hverdagen jeg har. Sannheten er at mens barna er våkne, og det går slag i slag, merker jeg ikke det. Det er når kvelden kommer, og det er rolig og stille og rom for å tenke, at jeg virkelig får kjenne på det. Hektisk er det så absolutt med tre små, og mer hektisk skal det bli ganske snart..



 

 

 

 

 

 

Det er på barna vi merker det!

Da jeg nettopp fylte tjuefire år, tenkte jeg med meg selv at jeg egentlig ikke føler meg så veldig mye eldre enn for noen år siden. Men så ser jeg på min kjære sønn - som er blitt så utrolig stor og en skikkelig godgutt! Og på begge mine jenter, hvor store, flinke og selvstendige de har blitt. 

Jeg ble mildt sagt overrasket da minstefrøkna på litt over ett år for rundt en uke siden plutselig takket for maten (på en baby-ish måte, selvfølgelig..) , klatret ned fra tripp-trappen sin, tok tak i fatet sitt og satte kursen mot kjøkkenet, for så å plassere tallerkenen sin på kjøkkenbenken. Og dette har hun gjort hver dag siden. For å ikke glemme - navnene til både sin storesøster og storebror klarer hun å uttale klart og tydelig. Hvor ble den bittelille babyen min av egentlig?

 

De siste dagene her har egentlig bare gått i ett - Nathaniel har kommet hjem igjen, og imorgen kommer Emma også hjem. Med andre ord - fullt kjør! Er bare å forberede seg (neida joda) Det skal bli veldig koselig, og jeg merker på barna at til tross for at det muligens blir litt tett og litt mye til tider, så har de det aller best i hverandres selskap. i går var vi på andre fotball/handball/innebandytrening for Nath, og i dag har jeg faktisk innredet rommet til Emma. Ikke hos meg, men hos hennes pappa. jeg er jo utrolig glad i å holde på med interiør, og å få innrede barnerom er utrooolig spennende! 




I dag lunsjet vi på Casa Mia her i Lillestrøm! Til lillefrøkens store glede, hun som fikk pannekake og greier! En av de mange fordelene ved å være hjemmeværende mor , ja, det og at vi får tilbringe maaassse tid sammen♥

 

Bloggdesign av RRH Webdesign
?
hits