Nyskjerrig på livet mitt eller?

Heeeeeei kjære lesere!

Skikkelig katte-drama her føler jeg, og dere som slenger med leppa, gå å ta dere en bolle a! Anyways. Tenkte å ha en spørsmålsrunde her siden det er helt sinnsykt lenge siden sist. Kommer også til å svare med videoblogg. Spør om det dere vil, men vær snill... ikke spam ned om alt mulig rart, hvilken favorittfarge jeg har liksom..... skjønner? Kommer hvertfall til å plukke ut noen få, typ 10-15 spørsmål og som sagt lage en videoblogg.

Jeg vet dere lurer på en masse, ellers hadde det vel ikke ligget 1030400 forskjellige sladreforumer om meg ute på nett. 

Bildet: Vi Menn//Frode Jensen


Nå skal jeg sove. God natt og spør i vei! :) 

Ja, jeg er en dyremishandler

Var det noe mer dere lurte på, liksoooom? 

Vi kan si det slik at det har vært litt av et cat-drama på nett de siste dagene. Det har seg slik at katten min har tatt seg en tur på vift, og ifølge en leser ( stalker er et mere dekkende ord for denne åpenbart svært syke personen) 

Dette skaper i disse dager stor debatt på et barn-i-magen forum, der vedkomne hardnakket påstår at jeg er verdens verste dyremishandler som har sluppet ut katten min for å lufte seg når den baaaaare er 4 mnd. Deretter følger en rekke løgner om meg og hva jeg har sagt og gjort, i tilegg til å påstå at jeg ikke gir katten min mat. Lol? 

Skal vi tro vedkommedes skrivemåte og valg av ordbruk, høres det mer ut som at jeg har sluppet ut en av barna mine og latt de forsvinne. La oss bare ha en ting utmerket klart og tydelig - KATTER er ROVDYR! Man vet man burde oppsøke en god psykolog når man snakker om et dyr som det skulle vært barnet ens. Og ja, det er STOR forskjell på barna mine og katten min, bare for å ha sagt det. 

Når att på til noen begynner å kommentere at barnevernet og dyrebeskyttelsen har fått bekymringsmelding, så må jeg VIRKELIG le.  Det har seg slik at hun som er venninne med hun som har startet et sladreforum om meg og for en forferdelig og grusom dyremishandler jeg er, som er hun som faktisk har SETT katten min og som er min nabo, jobber i nettop barnevernet. Har snakket en del med henne de siste dagene, og hun hadde vært inne å lest på kommentarer her inne før jeg hadde rekket det selv. For å si det sånn, vi fikk oss en god latter sammen! Og en god latter forlenger som kjent livet litt, så takk for at jeg får leve jævlig mye lengre nå! 

Det merkeligste av hele greia var at hun som valgte å henge meg ut på nett, benekter det hele for den noe mer seriøse og hyggeligere venninnen sin ( hun som i utgangspunktet hadde sett katten min) faktisk, så kan jeg ikke fatte og begripe hva i alle dager denne jenta som hengte meg ut i det store og hele har med denne saken å gjøre. Ikke bor hun her en gang, men i SKI.....? Jeg vet virkelig ikke om jeg skal le eller grine. Jeg tror jeg heller mot en god blanding hver gang jeg tenker på henne. De eneste som var klar over at katten min var forsvunnet utover meg og hun som hadde funnet katten min, var nettop kun denne drittslengende og åpenbart psykisk hjelpetrengende personen. Så å i tilegg ha så lav IQ at du må benekte for å ha sunket så lavt for å ha hengt meg ut på nett og påstått at jeg er en dyremishandler, er jo faktisk ikke bare utrolig lavmål, men man skulle virkelig ikke tro du var en dag over 8 år. 

 

Kjære Aili som bor i Ski ( hva nå enn mer du heter) du som hengte meg ut, om du leser dette, noe du med 99,9% sikkerhet gjør i og med at du er en heftig stalker av dimensjoner, og jeg ikke får nådd deg på hverken telefon eller facebook ( siden du var for feig til å stå fram for å henge meg ut og har blokkert meg) vil jeg bare si, som man reder, så ligger man. Drittkjerring!

DEL VIDERE! 

Min barnefrie helg i bilder

Hei igjen kjære bloggen og kjære alle lesere!

Føler tiden bare flyger fra meg. Forrige uke gikk mer eller mindre kun til sykdom, ble faktisk også selv smittet og var syk i akkurat en dag. Noe som var utrolig flaks, i og med at jeg fikk beholde alle planene jeg hadde lagt for helgen 

For, som jeg nevnte for dere, så var ungene hos hver sin pappa i helgen, og de har nok hatt det superfint begge to! I mens pakket jeg kofferten og tok meg en weekend i Oslo jeg. Har hatt det så utrolig gøy! Vært i bursdag, spilt beerpong for første gang ( og VUNNET(!) fikset vippene, møtt superhyggelige fans, vært på date, vært ute, hatt kvalitetstid med søsteren min ( og smittet henne med omgangsyken)  oog blitt kjent med masse nye herlige mennesker, med andre ord, har jeg faktisk følt meg som det jeg egentlig er, 21 år, igjen, og som den sosiale, sprudlende jenten jeg er!  

I hverdagen som alenemamma til to er det utrolig lett å glemme seg selv litt opp i alt. Da er det greit å ha litt fri av og til slik som nå for å gjøre sine egne ting! Når det er sagt så savner jeg ikke det livet utover at det er deilig å gjøre det av og til. Og det føltes helt herlig da jeg hentet Nathaniel i dag og han løper mot meg og roper "maaammmaaaa". Det finnes ikke noe bedre! 

Legger med noen snaps og instagrams fra helgen i og med at det stort sett er det jeg har av bilder! Haha.... 













Nå skal jeg bare slappe av og se på Netflix til jeg sovner tenker jeg. Har hevet i meg en del smertestillende i forbindelse med mensensmerter fra helvette  Verste som finnes! I tilegg er jeg ganske sliten etter denne ekstremt opplevelsesfulle helgen, så nå sier jeg rett og slett god natt til dere. 

Blogges! 

Alenemamma - the hardest thing I've ever done

Har lenge tenkt på om jeg burde si noe om, og hvor mye jeg eventuelt burde si, om hva som skjedde rundt den tiden jeg ble alenemamma. Jeg misliker generelt å skrive personlige innlegg, samtidlig som jeg vet det er det dere lesere liker best... Det setter meg i en utrolig sårbar situasjon, en situasjon som gjør at drittslengere kan slenge dritt om noe mer enn utseende og overfladiske ting som jeg generelt bryr meg lite om. Slenge dritt om ting som kanskje går litt dypere enn som så. Men, har kommet fram til at det er det beste å fortelle dere sannheten. 

Det har seg slik at ting ble gjort og sagt, ting som er nærmest utilgivelig, og jeg måtte ut før jeg kunne ha det bra med meg selv igjen.  For å kunne se meg selv i speilet og faktisk innrømme at jeg har det bra.Det kunne jeg nemlig ikke på daværende tidspunkt.

Og helt ærlig? Nå, har jeg det mer fantastisk enn noen gang! Mange lurer på historien rundt dette, og det må jeg desverre bare si at den kommer dere aldri til å få.  Jeg er ikke ute etter å henge noen ut, og derfor holder jeg disse kortene tett til meg selv hvor kun de nærmeste venner og familie vet alt om hva som faktisk skjedde da jeg tok valget i å gå fra min daværende samboer og pappa til mitt barn. Det er muligens noe av det vanskeligste jeg har gjort, men samtidig, det beste som kunne skjedd meg.

Det var som om hele meg var todelt, bare-meg delen av meg ville bryte ut, men mamma-delen av meg skrek at det er det beste for familien og ungene å holde sammen selv om du ikke har det bra! Konklusjonen ble jo da, at når ikke jeg har det bra, da har ikke ungene det optimalt heller. De er mere tjent med å ha en lykkelig mamma! 

Det jeg kan si er at jeg ble sveket på en måte som omtrent ingen jente her i verden hverken ville godtatt, eller kunne ha fortsatt å levd med.  Det kom som et stort sjokk for meg, men samtidig var det det lille dyttet jeg trengte for å komme meg ut og bort, langt bort. For å ta det store, skumle skrittet det er å bli alenemamma, til to små!  




Velkommen, spysjuka!

God morgen kjære lesere!

 

Strengt tatt er det ganske mange timer siden vi sto opp nå. Vi har nemlig fått spysjuka her i huset nå! Så har vært en ganske tung natt for ungene, med oppkast, diare og feber og bytting av sengetøy ganske mange ganger. Så nå ligger de begge å sover og har gjort det en god stund. 

Selv om det frister utrolig mye å sove litt selv, har jeg konsentrert meg om å desinfisere alt som er å desinfisere. Vaske badet, vaske kjøkkenet og alt har fått sin dose antibac og JIF, og det som ellers er å desinfisere med! Så nå satser jeg virkelig på å holde meg selv frisk slik at ikke jeg selv også stryker med. I tilegg har jeg jo min første barnefrie helg i helga som kommer nå, og begge ungene skal på samværshelg med hver sin pappa.  

Og naturligvis, har jeg VIRKELIG ikke lyst til å bruke denne dyrebare tiden jeg har for meg selv til å ligge hjemme å spy. Har jo planlagt helgen min til punkt og prikke....  men, naturen går sin gang og hvis jeg skulle bli syk, er det desverre ikke noe jeg får gjort med det. Skjer det, så skjer det! 

Nå håper jeg hvertfall at mine to små gull blir fort frisk med masse mammakos og pleie! Så får vi ta ting derfra.

Ønsker uansett alle dere lesere en fiin dag videre! <3 



Blogges

Bloggdesign av RRH Webdesign
?
hits