Til lillebror

Herregud så rart det føles å gå rundt å titte på bittesmå babyklær igjen... bittesmå, nusselige babyklær. Utrolig merkelig følelse, og føler den tiden gikk alt for fort med mine tre søte små som alle begynner å bli store!

En god venninne av meg, også Sienna's gudmor, venter nemlig en liten lillebror i Februar, og da må jo lillebroren ha fine klær!

I dag fant jeg disse nusselige bittesmå vottene og denne nydelige matchende lua ❤ Er jo ca 4 år siden jeg kjøpte inn bittesmå gutteklær, så det er jo selvfølgelig stas!

Nå er det snart ingen baby i hus her lengre, for minstesnupps begynner å bli temmelig stor. Snart ett år! Tiden fyker avgårde. De siste dagene har hun funnet ut at det er gøy å reise seg opp etter ting! Mammahjertet mitt bobler over av stolthet og engasjement! Og storesøskenene synes det er veldig spennende å følge med på😊

Alt på en gang!

Andre bruker morgenen sin på å dusje, ordne seg, spise frokost, sjekke nettaviser og facebook, før de ser på klokka, kler rolig på seg, og går rolig ut døra. Ingenting i overnevnte setning inngår i min morgen. Er jeg heldig, får jeg i meg en rask kaffe mens jeg gir Sienna frokost,og slenger på meg klærne jeg selvfølgelig fant fram dagen før. Jeg klarer rett og slett ikke å spise mat under stress, for det er absolutt ikke noe å legge skjul på - morgen=stress.. 

Og så kommer alle disse uforutsette hendelsene oppå alt det andre. I dag brukte jeg 20 minutter på å gnikke badegulvet med grønnsåpe siden noen hadde bommet på toalettet og iherdig prøvd å ordne opp selv. Deretter, mens jeg ordnet det siste og sjekket at alt av barnehageting var med, matbokser, klær og flasker, hadde ungene dratt ut i mellomtiden. De kom løpende tilbake inn, kjempefornøyde - "Mamma, vi har hoppet i søledammer" - FULL klesbytting av samtlige. 

Uheldigvis for meg kommer slike hendelser sjeldent alene, akkurat som i dag. Når jeg var ferdig med å vaske badegulvet, som forøvrig må vaskes minst annenhver dag, så tenkte jeg at nå har jeg fått min dose uhell denne morgenen. Jeg ser meg i speilet, og innser at jeg ikke ser ut som jeg er tjueårene, men mer typ førti. Er det forresten grå hår jeg ser i hårfestet? Etter mitt stressnivå å dømme, så er det nemlig gode sjanser for det.

Heldigvis er disse søte små nettopp det også - søte, kjempeflinke, og de får fram følelser i meg jeg ikke ante eksisterte, både på godt og vondt. Jeg elsker de av hele mitt hjerte! 

Bilde hentet fra min Instagram //Følg meg gjerne HER

 

Dere er verdens beste!

Herregud,først og fremst må jeg bare si at dere er helt herlige, alle sammen! Så mange som legger igjen kommentarer med koselige ord, jeg har lest hver eneste ene kommentar, og setter så utrolig stor pris på alle disse fine ordene selv om jeg ikke har sjans til å få svart på alle kommentarene.. Det betyr mye for meg, og varmer virkelig hjertet mitt!

I dag har jeg hatt skikkelig vondt i hodet hele dagen og generelt uvel. For ordens skyld, jeg har aldri vondt i hodet. Merker at psyken min fikk en liten knekk i går, og tårene sitter litt løst.. Gjorde det enkelt med fiskepinner til middag i dag. Noen dager kan man ikke sikte høyt, og i dag er absolutt en slik dag. Hadde tenkt å ta tidlig kveld, men jeg har alltid alt for mange tanker til at det noen gang kommer til å skje. Jeg er bare ikke en "tidlig kveld- person", rett og slett.. Haha.

Som sagt, jeg er ufattelig takknemlig for alle støttende kommentarer, og hver og en av dere er helt fantastisk!  Men jeg ønsker likevel ikke at noen skal bli slengt dritt om eller skrevet stygt om, så jeg hadde satt utrolig stor pris på om det ikke blir gjort. Dette er jo min familie og mine venner, og det er ikke sånn at jeg hater de eller ønsker de noe vondt. Alle kan gjøre feil, alle GJØR feil. Vi er tross alt bare mennesker, hele gjengen. 

I dag har bare vært en hjemmedag for meg og lille snupp, og det trengte jeg virkelig. Hente seg litt inn igjen er viktig! Men, i morgen skal vi ut å være sosiale igjen. Da skal vi nemlig til Nordstrand på lunchdate hos min fantastiske venninne Ingvild og hennes lille baby. Det ser vi fram til! Jeg tenkte også jeg skal få lagt ut litt flere bilder fra Siennas dåp i morgen, og også bildene fra Emmas treårsdag en av de nærmeste dagene! Nå har jeg fått meg pc, og det gjør saken SÅ mye lettere for meg. Halleluja! 

Ønsker alle dere en fantastisk mandagskveld videre!

Blogges 

Siennas ukjente gudfar

I går var det en stor dag for meg, og ikke minst, for min lille vakre frøken Sienna. Hun ble endelig døpt! Det tok meg bare ni måneder å gjøre noe, som vanligvis andre gjør da barnet er rundt to måneder.

Dåpsdagen ble likevel ikke helt som forventet. Jeg er ganske skuffet og lei meg over enkelte av mine nærmeste, både når det kommer til familie og venner. Men sånn er livet, man må bare stå på uansett og gjøre det beste ut av situasjonen. Man må alltid sette seg selv og sine egne følelser litt til side. 

Da den ene av de to gudmødrene jeg hadde valgt nøye ut ikke var tilstede i kirken, oppsto det et lite problem. Det skal være to vitner til dåpen, altså to tilstedeværende gudforeldre. Det var det ikke. Etter Sienna hadde fått vann på hodet og blitt døpt, kom presten kom bort til oss på første benk. Han ba meg velge ut et annet familiemedlem eller andre jeg kjente som var tilstede i kirken, slik at de kunne være en gudforelder som hadde vært vitne til dåpen. Fortalte han at den eneste som er tilstede i kirken og som jeg kjenner, er venninnen min, som allerede satt ved siden og meg og allerede var gudmor nummer en. 

Og så skjedde det noe jeg aldri hadde forventet meg, noe som faktisk satte meg helt ut. Mannen på raden bak oss, han som også var så snill å ta bilder akkurat i det Sienna fikk vann på hodet, sa plutselig...

"Jeg kan være gudfar!"


Jeg tror aldri jeg har vært så sjokkert, men samtidig så takknemlig over et annet menneske. Et helt fremmed menneske, en helt fremmed mann. Så nå har Sienna en gudfar jeg faktisk ikke aner hvem er.  Et fremmed menneske som så en mamma som var veldig lei seg, en mamma som gråt. En mann som virkelig reddet dagen min. Det er ikke lett å føle at "ingen bryr seg". Jeg setter likevel UTROLIG stor pris på de få som faktisk stilte opp og gjorde Siennas dåpsdag til en fin dag tross omstendighetene, jeg er uendelig takknemlig for dere og alt dere gjør. 

Man blir skuffet mange ganger i livet, og alt man opplever gir også erfaring, og man blir mer rustet til å takle nye utfordringer. Jeg er heldigvis en sånn som "ingen kan knekke" selv om det ble noen tårer på meg i går. Dette blir i alle fall en knakanes bra historie å fortelle Sienna når hun blir større. Om hennes ukjente gudfar, med et stort hjerte. 

Blogges ♥
 

Ikke et ledig øyeblikk!

Å hei hvor det går! Plutselig er det flere dager mellom hver gang dere hører fra meg her. Mest sannsynlig fordi jeg er uten PC i hvertfall i en ukes tid til. Og det har jeg, som dere sikkert har merket, vært en stund også.

De siste dagene har også bare gått i ett. I går fikk jeg min herlige venninne Katrine, til å komme og passe både Sienna og Nathaniel så jeg kunne dra på foreldremøte i barnehagen. For ordens skyld - Sienna har vært borte fra meg kun tre ganger i løpet sitt liv, så det er ikke nødvendigvis kjempelett å passe henne, og i tillegg legge henne, i og med at hun er så totalt avhengig av meg. Det gikk likevel kjempefint, og det hadde omtrent ikke vært noe gråting. Det beroliger et mammahjerte!

I dag var det tid for å hente hjem storesøster fra pappauke. Selv om hun er hos pappaen sin annenhver uke, så ser jeg jo henne likevel hver dag i barnehagen. Så jeg er aldri borte fra henne en hel uke uansett, heldigvis! Og med tre barn i heimen igjen, så går det som det må gå. Ikke ett ledig sekund til noe som helst(Må du på do? Vent til barna sover. Er du sulten? vent til barna sover... osv)

Hjemmelaget pizza til middag, og ferske smultringer med sjokoladetrekk til dessert. Tre fornøyde og lykkelige barn sovnet på et blunk i kveld. Enda en vellykket dag gjennomført! Middagen min ble, som den ofte blir, inntatt kald, etter barnas leggetid. Litt av sjarmen ved å ha små barn. Skulle vært veldig intressant å feste en skritteller på meg. Mistenker at jeg går godt over gjennomsnittet mange skritt i løpet av en dag skjønner dere.

Nå er det natta her. Energien er borte for lengst, og det er på tide å treffe puta kjenner jeg..

Blogges ❤👌

Bloggdesign av RRH Webdesign
?
hits