En skrekkelig fredag

Bare en superkjapp tur innom for å oppdatere med mobilblogg! Hvilket jeg ikke er sånn superfan av, men må man, så må man. Livet, dere! Jeg lover å komme sterkere tilbake så snart vi har WiFi på plass igjen. Lover!

I dag hadde ungene planleggingsdag i barnehagen, så vi bestemte oss for å gjøre storfavoritten; nemlig lekeland! Full fart og tjohei dagen lang.

Nå har Sienna blitt så stor at hun også får glede av å være med og krabbe rundt der. Ungene storkoste seg! Vi prøvde oss også på 6D kino, men der rakk vi å være i nøyaktig 3 sekunder før vi måtte løpe ut. Litt for skummelt for de to største, mens lillefrøkna synes det var helt greit. Vi avsluttet dagen med middagsbesøk hos Emmas pappa, Tikka masala. Ekstremt digg å slippe å lage middag selv for en gangs skyld, om jeg får si det!

Jeg har dessverre ingen bilder fra denne flotte fredagen å dele med dere, da min kjære iPhone gikk tom for strøm. I og med at det feires Halloween i disse dager,ønsker jeg en skrekkelig god helg til alle følgere 😊

Man lærer så lenge man lever

I dag har vi hatt en knalldag! Og jeg må jo bare nevne det (igjen...) Hvorfor har ikke døgnet flere timer? Jeg trenger mange, mange flere kjenner jeg!

Vi har vært på bowling, til stor glede for de søte små!

Sienna er litt liten, men koste seg med sine egne leker, og Kvakk, selvfølgelig, som med tiden har blitt en godt brukt koseand siden han er med overalt ❤Han var en gang hvit. Nå er han grå! Litt av sjarmen, det!

På vei ut av bowlingen møtte vi en gutt som satt i rullestol og ikke kunne snakke, men som kommuniserte kjempefint via kroppspråk. Denne gutten likte Nathaniel kjempegodt, og jeg kunne se i hans øyne at dette fattet hans interesse, han nærmest lyste opp. Han hadde en lengre samtale med gutten, selv om han ikke kunne snakke slik vi kan. Dette ble en utrolig fin erfaring for Nathaniel å ha med seg videre. At ikke alle er helt like, ikke alle er så heldige å kunne snakke slik vi gjør eller gå, slik vi tar som en selvfølge. Vi snakket masse om det på turen hjem igjen, og ved senga da han skulle legge seg i kveld. Det var helt utrolig å se hvor omsorgsfull han var ovenfor denne gutten, og det varmer hjertet mitt å tenke på det. Fine, snille storebroren vår! ❤

Blogges

Føler meg komplett igjen!

Dagen i dag har virkelig bare gått i ett. Jeg fikk plutselig for meg at jeg skulle lage et klesstativ til Nathaniel sitt rom, så jeg og lillefrøkna tilbragte noen timer på Strømmen storsenter tidligere i dag for å kjøpe inn det nødvendige. Klesstativet er faktisk et hengende stativ fra taket, og jeg gleder meg til å vise dere!

I dag var endelig dagen for å hente hjem størstesnuppa igjen! Herregud, så deilig det føles. Jeg har litt blandede følelser rundt vår samværsordning. Javisst er det avslappende å ha ett mindre barn annenhver uke, men det er også selvfølgelig trist. Så vi er alle veldig glade de fredagene vi henter storesøster! 

Vi har hatt en kjempefin og rolig ettermiddag, faktisk. Er ikke så ofte jeg kan si det om våre hverdager, men i dag har faktisk vært en ROLIG ettermiddag uten en eneste krangel mellom de to største. Hva skjedde? Ikke vet jeg, altså. Men jeg klager ikke! De to største har et hat/elsk forhold. De er bestevenner og erkefiender om hverandre. Er vel slik det er med søsken som er så tette i alder. Og det er jeg veldig takknemlig for, ettersom de kommer til å ha mye glede av hverandre i mange år framover, ikke bare de to største, men alle tre.

For det skal være sikkert. Det er en enorm kjærlighet mellom de tre! Og de passer så utrolig godt på Sienna, er ikke noen som får tulle med henne altså! Tror ikke det er så ille å være lillesøster her i familien, med full oppmerksomhet fra de to storesøskenene hele tiden, og det har hun fått fra den dagen hun ble født ♥ Alltid noen å leke med, og alltid noen å krangle med! 


Måtte finne fram dette NYDELIGE bildet! Sienna ca 3 uker gammel, og storebror passer på ♥

 

På middagsmenyen i dag sto det hjemmelaget speltpizza. Populært for samtlige, inkludert Sienna, som for det meste spiser det vi spiser. Vi slo tilogmed til med julebrus og julemusikk, og jule-egg til barnetv. Er det egentlig noen tvil om at det gledes til jul her? Tror ikke det, altså!

 

Planer resten av helgen er blant annet bowling(storsuksess forrige gang!) rundstykkebaking, og skogstur. Ang. kommentarfeltet,har jeg åpnet det igjen. Rett og slett fordi jeg føler det er det rette, og fordi jeg forventer at andre, voksne mennesker mestrer å oppføre seg, også på nett. Jeg kommer likevel til å stenge det igjen om det blir drittslenging, da det ikke er noe jeg ønsker som ingrediens i min hverdag. Husk, det er et relativt stort gap mellom drittslenging og konstruktiv kritikk. Ha en strålende fredag videre lesere!

Blogges ♥

 

DIY - Minneramme

Dagen i dag har gått som de fleste dager - i ett. Vi har stort sett bare vært hjemme, forutenom en tur til legen og på butikken. Føles sinnsykt deilig å ha fått fjernet denne hormonplaststpinnen som har vært i armen min litt for lenge, og mulig det bare er en placebo effekt, men jeg innbiller meg at jeg merker forskjell allerede, haha. Litt mer lykkelig? Kanskje. 

Over til noe helt annet. Jeg har nemlig, som tidligere nevnt, endelig startet på minneramma til lillefrøkna. Minnerammene til de to andre gjorde jeg ferdig for et halvt år siden, så det var virkelig på tide. Jeg er jo en veldig kreativ sjel, og har alltid vært det, så jeg synes det er utrolig gøy å holde på med å lage slike ting. Minnerammer er jo for det første en utrolig koselig ting å ha, men også, ikke minst, veldig fin dekorasjon til barnerommet. 




Fine gode snuppa mi! Jeg har limt på alt bortsett fra bilder Jeg er rett og slett litt usikker på hvilke bilder jeg ønsker å ha der, det er jo så utrolig vanskelig! Tro dere meg, den skal fylles med bilder! Det er tross alt en minneramme, og skal stappes med så mye minner som overhodet mulig. Det kan ikke bli for mange minner i en minneramme! 

Jeg sto også lenge og slet litt med å velge melllom ultralydbildet fra ordinær ultralyd, eller fra en av de to 3D ultralydene jeg var på. Valget falt til slutt på 3D, ettersom man kan se henne mye bedre og hun ligner veldig på seg selv. 






 

Dette du trenger for å lage minneramme:


RAMME:Rammen heter RIBBA og kan kjøpes på IKEA. Obs! Det er flere rammer som heter RIBBA, slik at det er lurt å dobbeltsjekke. Rammen er 50x50, og den er dyp. Det er veldig viktig å velge en dyp ramme, for å få plass til tingene som skal være inni.



LIMPISTOL:
Jeg har denne fra Clas Ohlson. Den er rimelig og funker helt greit. Husk å kjøpe mange limpatroner, for det går det en del av når man skal lime alt på rammen. 

Utover det velger man jo selvsagt hva man vil ha, og det er egentlig bare kreativiteten som setter grenser. Man vil jo selvsagt hvertfall ha en bakgrunn. Jeg har kjøpt fire A4-pappark og klippet de, samt limt de sammen tilpasset rammen. 

Ting jeg har hatt med i minnerammene til alle ungene er bokstaver med navnet deres, ultralydbilder, fødselskortet, graviditetstesten, de første klærne, den første smokken, og hjerter hvor jeg har trykket på fødselsdato, fødselsvekt og fødselslengde. Er veldig fornøyd med de! Minnerammen til Nathaniel fører faktisk til en del fine samtaler. Han synes det er kjempekoselig å snakke om tiden da han var baby, tiden det var bare meg og han. Senest i kveld så vi på minnerammen og jeg fortalte han igjen historien om da han ble født, og da han var en bitteliten baby. 





Ønsker dere en fin kveld! 

Blogges

 

 

 

Føler meg gravid!

I dag skal jeg endelig gjøre noe eg burde gjort for et halvt år siden. Skjønner helt ærlig ikke hvordan jeg har holdt ut så lenge uten å gjøre noe tiltak. Jeg trodde nemlig det skulle bli bedre, de sa så!

I dag skal jeg nemlig til min kjære fastlege å fjerne p-staven. Nei, jeg planlegger absolutt ikke flere barn de nærmeste tjue åra.

Kroppen min tåler bare rett og slett ikke å ha den der, og det går utover både humøret og huden min, blant annet. Jeg griner av ALT, absolutt alt. Jeg har helt syke cravings på utvalgte matvarer(lakris, sitron og sure ting generelt) Og helt ærlig, trenger jeg ikke å ha en pinne på størrelse med en fyrstikk, inni underarmen min, proppfull av hormoner, som får meg til å føle meg som et gravid hormontroll konstant...når jeg lever i fullstendig sølibat?

Nå har jeg ventet og ventet på at ting skal bli normalt igjen, ettersom jeg fikk beskjed om at det bare er i begynnelsen kroppen reagerer litt. Vel, denne begynnelsen er helt sinnsykt langvarig for min del, og nå kan jeg ikke vente med å bli kvitt skiten og endelig bli meg selv igjen uten masse dritthormoner i sirkulasjonssystemet. Halleluja!

Jeg kommer tilbake til dere senere, jeg må nemlig vise dere den nydelige minneramma til bittelillesøster jeg endelig har tatt fatt på. Den har stått litt for lenge og bare støvet ned, så det var på tide altså. Gleder meg til å vise dere!

Ha en fantastisk dag lesere. Blogges

Bloggdesign av RRH Webdesign
?
hits