Det var hvertfall verdt forsøket..

Da var nok en dag nått sin ende, og alle barn sover søtt og godt her i heimen. Emma er fortsatt hos pappaen sin for å feire nyttår, og Nathaniel har fått vært en kort tur i barnehagen i dag. Han hadde veldig lyst, og det kan jeg jo skjønne. Blir fort litt "kjedelig" her hjemme uten lillestoresøster å leke/krangle med.  

Jeg og snuppa har bare vært hjemme og hatt en meget rolig dag, etterfulgt av koselig besøk. Fått unnagjort litt husarbeid. Og på denne, av alle dager, i dag hvor jeg faktisk hadde tenkt å ta en aldri så liten hybelkaninjakt (tro meg, de gjemmer seg på de utroligste plasser) mens snuppa sov så søtt, bestemte den relativt nye støvsugeren min sin seg for at nok er nok. Heldigvis har jeg forsikring på den, så det er vel bare å levere den inn og håpe på det beste. Tipper den hadde fått nok av harde og altfor store plastelinabiter som på mystisk vis bare finner veien under kjøkkenbordet omtrent på daglig basis. Jupp, plastelina er noe dritt. Bare vent til du får det i huset, så skjønner du hva jeg mener. Ungene liker det veldig godt, da! 

Ellers har vi prøvd oss på en aldri så liten nyfødtfotografering i dag. Vel, hva skal man si? Snuppa var superflink, og er selvfølgelig verdens vakreste. Men ettersom dagslyset ikke var helt med oss i dag, og jeg ikke liker blits, så ble de så som så. Altså veldig uklare. Men, nyfødtbilder er nyfødtbilder! Jeg vurdere likevel enda sterkere nå å bestille time til fotograf, Snarest! Har så lyst å få tatt noen ordentlige bilder av denne lille vakre frøkna mi, og har innsett at jeg muligens ikke er den rette for "jobben". 

Men... jeg må likevel dele noen av disse fine og uklare bildene med dere!

Verdens vakreste lille Sienna Lucia Charlotte 



Blogges

Jeg var livredd

Etter fødselen med lille vakre Sienna, surret det mange tanker i hodet mitt. For det første, komplett lykke over å ha skapt denne fine lille prinsessa. Men det er ikke bare lykke og fryd. Det er et enormt ansvar å ha en liten baby, sammen med to storesøsken. Som av og til føles helt overveldende. 

Ansvaret, det ligger i mine hender, ene og alene. Jeg kan ærlig inrømme at jeg har grått mine modige tårer. Først og fremst fordi man føler et enormt beskyttelsesinstikt ovenfor ens eget nyfødte barn. Jeg har bekymret meg mer enn jeg kanskje har gjort i hele mitt liv tidligere. Av ansvaret. Det enorme ansvaret. Det er så stort. Det gjør meg utrolig lykkelig dette ansvaret, men også livredd. Det er en del av kjærligheten det. Det å være redd for at noe skal skje med de du elsker aller mest.

De første dagene hjemme var jeg livredd. Helt og holdent livredd. Ikke fordi jeg følte jeg ikke mestret rollen som alenetrebarnsmor. Nei. Jeg var redd bare om hendene eller føttene til denne lille frøkna såvidt hadde antydning til å være kalde, eller om jeg ikke hadde mulighet til å løpe bort til henne med en gang så fort hun lagde en liten lyd. Her hjemme er det to storesøsken. Det er ikke komplett stillhet, som en baby kanskje helst skulle ha trengt. Det er faktisk så langt fra stillhet som man kan komme. Det er bråk, leking, og krangling mellom storesøsken. Slik det er hos alle med små barn i hus.

Og jeg måtte raskt innse... at sånn er det bare. Jeg kan ikke beskytte henne mot hverdagen vår. Mot lyder som alltid vil være her. Jeg kan rett og slett ikke bekymre meg hver gang det blir litt bråkete. Barn vil være barn. De forstår det meste. De er likevel bare to og fire år. De kan ikke forstå alt. Og det er helt greit. 

Jeg føler at ting faller på plass etterhvert som tiden og dagene går. Vi blir mer og mer kjent med vår vakre bittelillesøster, og nye rutiner med baby i hus faller sakte men sikkert på plass. Det er ikke lett å ha to armer, når du helst skulle hatt åtte. Men, det går! Og det har jeg vært helt sikker på hele veien, fra jeg passerte dagen over uke tolv. Dette kommer til å bli helt vanvittig utfordrende, men jeg skal klare det. Man klarer det man vil klare, og jeg er uendelig takknemlig for at jeg er av typen som ikke gir etter for litt press eller motgang, men kjemper desto hardere for å nå målene mine, og mitt største mål er å fortsette være den beste mammaen jeg kan være for mine tre vakre små. Never give up ♥



Ett av de tre vakreste øyeblikkene i hele mitt liv 

Hvorfor får vi ikke lov til å være fornøyde med oss selv?

Nå har jeg nettopp lagt snuppa for "kvelden", etter å hatt kosestund og matpause om hverandre på mammas bryst helt siden storebror la seg klokka syv. Jeg har rett og slett problemer med å legge henne fra meg om jeg ikke må, selv om hun sover. Jeg er så vanvittig forelsket i denne lille frøkna, og tenker at man kan aldri skjemme barn bort med kjærlighet. 

Etter jeg la ut et innlegg for noen dager siden, om kropp etter fødsel, tok det virkelig av med kommentarer om at jeg "ikke må tro jeg er tynn, for det er jeg hvertfall ikke". Og kommentarer som " Jeg ser den lille kulen på magen din" Vel, jeg er nesten hundre prosent sikker på at om det hadde vært slik at jeg faktisk var overvektig,populært kalt  "tjukk", så hadde jeg blitt hyllet til himmelen, ikke disset nord og ned. Det er nemlig fullstendig tillatt å være stolt om man er litt fyldigere, og det motsatte, om man er tynn, da er man ordentlig selvgod. 

I dagens samfunn, om man er overvektig og sier man er fornøyd med seg selv, blir man hyllet. Er man tynn, og sier man er fornøyd med seg selv, blir man nedlesset av kommentarer om at man ikke må tro man er noe. 

Spørsmålet er virkelig... hvorfor? Jeg selv VET heldigvis veldig godt hvordan jeg ser ut, jeg er omtrent tynnere enn før jeg ble gravid,  Ikke fordi jeg ikke spiser, og ikke fordi jeg prøver på det. (snarere tvert i mot) men fordi det er slik tingenes tilstand er. Jeg er tynn, men hiver innpå meg det som måtte passe meg, rett og slett fordi denne ammingen gjør meg ekstremt sulten, jeg følger kroppens signaler. Jeg har et særdeles avslappet forhold til kropp og mat, Og hadde det gjort at jeg fikk noen ekstra kilo, så gjør det meg absolutt ingenting. Selv om jeg helt ærlig tror de ekstra kiloene lar vente på seg en god stund til, ettersom jeg løper rundt som en annen gæring både dag og natt med tre små i hus, tre små med like store, men vidt forskjellige behov. Ene og alene mitt ansvar. Og om det ikke er barna, så skal huset holdes ryddig og rent. Aldri et ledig øyeblikk, og døgnet skulle helst hatt minst 48 timer. 

Jeg mener, som sagt, at uavhengig av kropp, skal man få lov til å være fornøyd med seg selv. Jeg er stolt av å ha kommet meg såpass mye, selv etter å ha gått gjennom tre fullgåtte svangerskap, med påfølgende tre fødsler. Jeg sier bare... når jeg blir kalt for tjukk, jeg, som hadde en BMI akkurat på grensen til undervektig før svangerskapet, Så er det ikke så veldig rart at det finnes millioner av unge, usikre jenter, som sulter seg ihjel med vilje. 

 

Hvorfor får vi ikke lov til å være fornøyde med oss selv, alle som en? Er jeg en selvgod kjerring selv om jeg tør å innrømme at jeg er fornøyd med kroppen min? Faktisk, så elsker jeg den! Den har tross alt gitt meg tre vakre, velskapte mirakler ♥

Romjulsalg på Daniel Wellington!

God kveld kjære lesere!

I dag falt den første snøen på lange stunder her hjemme, men siden storebror har vært syk, ble det ingen tur ut i den deilige snøen vi endelig har vært så heldige å fått. Planlegger imidlertid en aldri så liten tur ut i morgen med storebror og bittelillesøster, noe han gleder seg stort til. I morgen reiser også min kjære mamma, og vi ser henne ikke igjen før i februar. Veldig trist, men sånn er livet noen ganger, desverre.

//Inneholder annonselenker

Dere som følger bloggen min, husker kanskje at jeg tidligere denne måneden bestilte noen nydelige klokker fra Daniel Wellington. En av disse var en av julegavene til min fantastiske mamma, og hun elsker den! 

Nå er det også slik at jeg har en liten romjulsgave til dere flotte lesere! Dere får nemlig hele 15% rabatt på hele nettbutikken!  Det eneste dere trenger å gjøre er å oppgi rabattkode "RANNVEIG" 

Perfekt gave til kjæresten, mamma, pappa, søster, venninne, eller bestefar/bestemor.. eller til deg selv

God shopping 

Så var det på'an igjen..

Da har vi vært så fantastisk heldige å fått omgangssyken i hus. Har skiftet på sengen til storebror et tosifret antall ganger i kveld.

Akkurat i det jeg ikke trodde skittentøyskurven kunne bli noe fullere. Til tross for at den ruller og går døgnet rundt. Med baby som gulper og påfølgende kleskift et antall ganger pr.dag, og to små som leker og blir skittne minst like mange ganger pr.dag, og nå med omgangsyken på toppen av fjellet. Livet med tre små barn, det.

Nå ber jeg bare til høyere makter om at jeg selv holder meg frisk og rask, ellers tror jeg muligens vi har et lite problem med å få ting til å gå rundt her i heimen.

Bortsett fra omgangsyken, har vi hatt en strålende dag! Hatt besøk av tante Astrid, og Storesøster er dratt til pappaen sin for å feire nyttår der. Så det ble plutselig litt rolig her hjemme. Nesten litt for stille, når man er vant til full fart dagen lang.

Nå har minstesnupps tatt natta, så nå skal mor gjøre det samme.

Ønsker dere alle en god natt!

Blogges ❤

Bloggdesign av RRH Webdesign
?
hits