Hvorfor finnes det ikke et alternativ?

Det føles fortsatt helt fjernt at vi har en skolegutt i huset, men jeg venner meg nok til tanken veldig snart. Han skal tross alt gå der i minst 10 år til, så det må jeg jo bare, haha! Dagene blir så mye lengre når vi plutselig må være kjempetidlig ute for å levere på skolen, så i dag har jeg fått gjort en rekke praktiske gjøremål, blant annet jobbet litt bak bloggen min, og selvfølgelig det obligatoriske - husarbeid! Utrolig hvor mye man får gjort bare man har tid!

Jeg må bare legge med noen bilder jeg tok i morgest, to av mine nydelige gullklumper i matchende luer og sko ♥ For noen vakre barn jeg har!

Da Nathaniel startet på skolen forrige uke, fikk alle foreldre med hjem en lapp, hvor man kan bestille skolemelk. Men - jeg trodde skolemelk var for alle? Det er det tydeligvis ikke. Det er nemlig kun for de som liker kumelk. Hvorfor er skolemelk ensbetydende med en annen arts brystmelk?  Det spørsmålet stiller jeg meg selv hele tiden. 

Norge ligger på verdenstoppen både når det gjelder inntak av kumelk - og på verdenstoppen hva angår benskjørhet. Er det ikke ganske merkelig?For all del. Jeg respekterer andres valg, men personlig kommer jeg ikke til å bestille skolemelk til Nathaniel, av den enkle grunnen at jeg ikke mener det er bra for mine barn å drikke brystmelken til en annen art, brystmelk produsert av for det meste drektige kyr. Jeg savner virkelig et litt større mangfold. Plantebasert melk er et helt supert alternativ, og det er kun det barna drikker hjemme hos meg. Du har soyamelk, havremelk og mandelmelk for å nevne noe - og disse inneholder omtrent nøyaktig de samme næringstoffer som kumelk - bare at det ikke følger Østrogen, Progesteron og en rekke andre hormoner med på lasset. Altså - det hender titt og ofte at barna spiser mat som inneholder melk - men jeg ser ikke helt behovet for at de skal drikke det i ren form. Hvorfor finnes ikke det flere alternativ i dagens skoler? Bare en liten tanke denne helt vanlige onsdags formiddag!

Ha en strålende dag dere 

 

Eventyret har startet!

Når jeg satt der i kunstgresset, kjente jeg alle minnene som kom tilbake. Skikkelig gode minner, om jeg får presisere. Fra min egen tid der. Jeg hadde mange fine år med fotball i min egen barndom og ungdomstid, og nå er det Nathaniels tur. Hvor sykt er ikke det? Helt sykt. Og så utrolig spennende. Eventyret startet i går, og jeg er helt sikker på at han kommer til å elske det, om han går i sin mors fotspor. Jeg holdt på i mange, mange år før det var slutt, men ikke fordi jeg ikke var interesert lengre. Vi flyttet til utlandet, og det tok en naturlig slutt. Jeg elsker fortsatt å spille fotball, så nå skal vi virkelig kose oss vi to! 

Han var så flink, og jeg og Sienna sto å heiet på han hele veien. Det var en veldig fornøyd gutt etter treningen! Allerede til helgen skal han spille sin første cup, i Hakadal. Det gledes det stort til! Hele tre fotballkamper skal han spille, og jeg kan ikke vente med å være fotballmammasupporter! Jeg er nemlig helt rå til å heie! 

Det merkes mer og mer at livet framover kommer til å være hektisk nok. Emma har sin første ballett-time på lørdag, som jeg ikke kan delta med henne på fordi jeg må være med Nathaniel på fotballcup. Og det synes jeg jo er litt trist, men man kan jo som kjent desverre ikke dele seg i to, selv om jeg i denne anledning gjerne skulle ønske det. 

Nå er det natta her! Matpakker for skole og barnehage er lagt i kjøleskapet, og fine outfits er lagt fram. I morgen venter nok en spennende dag! Sienna er ikke heeelt fornøyd med den nye hverdagen enda, og skulle nok helst ønsket å være hjemme med meg. Nathaniel stortrives med skole og lekser så langt, blitt så stor og flink!

/ Følg meg på Instagram HER! Snap: Rannveigheit

 

 

 

 

Jeg grein på første skoledag

Jeg sto der og sippet for meg selv, da Nathaniels navn ble ropt opp av rektor, og han trippet over fra meg bort til de andre rykende ferske førsteklassingene med den fine førsteklassesekken sin. Ren lykke! Jeg er rimelig sentimental av meg, og det skal svært lite til for at jeg tyr til tårene rett og slett fordi jeg er glad eller lykkelig. Og Nathaniel - såå glad, så stolt, og så utrolig klar for å starte på sitt (minst) ti år lange kapittel som skolegutt. Sekken fikk han selv plukke ut for noen uker siden, og valget falt naturligvis på en Beckmannsekk med astronauter på. Den har han vært ufattelig stolt av siden, og nå kan han altså endelig ta den i bruk på ordentlig. 

Det hele ble plutselig så brutalt reelt. Jeg har vært mamma i SEKS år nå veldig snart. Og det slo meg for en utrolig fantastisk gutt jeg har oppfostret, mer eller mindre helt alene. Så god, så snill og så kjærlig mot andre. Jeg sto der og grein fordi jeg rett og slett var så stolt at jeg nesten holdt på å sprekke. Nå er han skolegutt. Et kapittel er over, et annet, veldig spennende har startet. Vi er mer enn klar for å ta fatt på det med lekser, fotballtrening på mandager, og alt annet som hører med. Jeg kan nesten ikke vente!

Jeg var bare atten år da jeg ble kastet ut i mammarollen, men jeg føler virkelig jeg har vokst med det og jeg vil tørre å påstå at jeg og Nathaniel er både bestevenner samtidig som jeg er hans mamma. En veldig heldig mamma som får ha en så fantastisk gutt i livet sitt! 

Se på han kjekkassen her! Så stolt, så lykkelig og så perfekt! Etter skolen som varte til rundt lunsjtider, fikk han velge om han ville være på SFO eller å ha noen timer alene med meg mens lillesøstrene var i bhg. Det ble sistenevnte, så vi dro å feiret aller første skoledag med pizza og stor iskrem på Peppes! 

Litt senere kom Nathaniels pappa for å møte han, noe som var en overaskelse for Nath. Han ble helt i hundre og det var kjempestas å se pappaen sin igjen. En veldig hyggelig dag som jeg for alltid kommer til å huske. Mitt første barns aller første skoledag! ♥

Nå er han hos sin pappa og skal være der til mandag. Så i helgen har jeg altså bare ett barn (to med kattemus) i huset - lille frøken minstesnupp. Det skal bli stille, det! Ha en strålende kveld følgere ♥

18.08.2017

    

Valget om et bedre liv

Er det ikke merkelig hvordan ting vi er vokst opp med nærmest blir en selvfølge? Vi er vokst opp med å spise leverpostei og egg, og at det er sunt og godt for kroppen og helsa vår. Men er det egentlig det, når vi ser litt nærmere på forskning rundt det? 

Vi får det nærmest inn med morsmelka fra vi entrer denne verdenen - Kjøtt, egg og melk er sunt! Og for å nevne kumelk, har dere noen gang tenkt over at det er maten til en nyfødt ku dere konsumerer? Det er sunt, sies det. Mennesker, barn, og tilogmed voksne mennesker drikker en annen arts morsmelk. Det er bra for oss, sies det....

Forskning viser derimot det helt motsatte. Jeg har i nærmere et halvt år frastått fra kjøtt og de fleste meieriprodukter, forutenom noen unntak med f.eks fisk eller kylling, mest av alt fordi jeg aldri har likt kjøtt men bare har spist det fordi jeg trodde det ville være for tungvindt å bytte det ut med noe annet. Vi drikker f.eks kun soyamelk og mandelmelk i denne familien. Men, etter å ha sett en rekke dokumentarer og googlet mye selv, er jeg overbevist, og veldig inspirert. Målet er å etterhvert ha et rent plantebasert kosthold. Det vil si at man frastår fra absolutt alle animalske produkter. Og dette med god grunn.

Det er nemlig bevist at animalske produkter som alle typer kjøtt, egg og meieriprodukter har en svært negativ innvirkning på helsa vår. Ikke bare øker det sjansen for å utvikle diabetes type 2 og medvirkende til å utvikle hjerte og karsykdommer, men et kosthold med animalske produkter øker faktisk også betraktelig sjansen for å utvikle krefttyper som tarm og brystkreft, samt blant annet prostatakreft hos menn. Ganske urovekkende. 

At mennesker trenger å spise kjøtt for å få i seg nok og riktig næring,som f.eks proteiner, er overhodet ikke tilfelle. Proteiner finnes i dyr, fordi dyr spiser planter som er rike på proteiner. Det vil med andre ord si at med et plantebasert kosthold som er riktig sammensatt, kan du få i det nøyaktig det du trenger, uten å ha liv på samvittigheten. Er det ikke flott? Jeg lager mye av middagene våre med linser og bønner, og det smaker så mye bedre når jeg vet at det ikke ligger et dødt dyr i maten vår som måtte lide for å ligge på vårt bord. 

" Linser og Spaghetti" 

 

Det finnes så utrolig mange flotte erstatninger i dag, tilogmed erstatninger som etterligner, og smaker som, kjøtt, om man liker smaken av det. Man finner både vegansk kjøttdeig, veganske pølser, veganske burgere, veganske kjøttboller, veganske nuggets, og vegansk skinke, for å nevne noe. I tillegg er det så mye man kan lage selv uten å bruke såkalte etterligninger. Nå skal vi prøve ut linsepostei, for å se om det er noe for oss. Om dette er noe som faller i smak hos barna, kommer vi selvfølgelig til å kutte ut den "gode", gamle leverposteien fra vårt kosthold. 

(Linsepostei /Bilde lånt fra Google)

Jeg vil absolutt anbefale dere til å se på dokumentarer som "Cowspiracy", "Food Choices" og "What the health"  for å lære mer om temaet. Det er utrolig mye å lære, det er utrolig spennende, og ikke minst, det er en utrolig stor både personlig helse - og miljøgevinst av å leve på et plantebasert kosthold. Jeg ser virkelig fram til å lære enda mer om denne livsstilen i tiden som kommer, og etterhvert erstatte de animalske produkter vi er forbrukere av pr. i dag.