MIN VILLE FORTID

Nå sitter jeg hos pappaen og stemoren min, jeg og Nathaniel skal være her over til imorgen. Kjempekoselig, i og med at det ikke er ofte vi ser de til tross for at vi begge bor i Alta. Men dagene som småbarnsmor går jo litt i ett da, så får skylde på det ! Sitter i skrivende øyeblikk å ser på gamle bilder ! Blir faktisk helt sjokkert av det jeg ser, men aller mest av alt må jeg virkelig flire !

Dette er kanskje noe andre ikke ville ha delt, men jeg velger å dele det med dere !

Jeg vet ikke om det er så mange av dere lesere som vet det, men jeg har en virkelig vill fortid bak meg. Jeg har opplevd og gjort veldig mye iløpet av mine 19 år her i verden. Veldig mye RART og sprøtt, vil jeg si ! Nå, som jeg er blitt voksen , og ikke minst mamma, så ser jeg jo hvor fryktelig vanskelig det må ha vært å være mine foreldre. For å si det sånn, jeg vil VIRKELIG ikke at Nathaniel skal bli slik jeg var i tenårene ( elleeer, jeg er jo fortsatt i tenårene da.. men tidlig i tenårene ! )

Kan jo begynne å fortelle litt om mine sprell for noen år tilbake siden. Omtrent fra det sekundet jeg fylte 14 år, var jeg et helvette å ha med å gjøre. Det begynte vel sånn i det småe, jeg begynte å stikke av om natten, drikke meg så full at jeg ikke ante hvem jeg var,med noen venninner av meg, og mistet jomfrudommen min omtrent rett etter 14 årsdagen min. Dette gjorde foreldrene mine illsinte(noe jeg SKJØNNER), og jeg ble truet med både det ene og det andre. Dette førte jo såklart også til at jeg ble skikkelig pøbel på skolen også, skulket skolen mere enn jeg faktisk var der, og  røyket selv om det var imot skolens regler ( ÅI, så tøff jeg var! ) 

Til slutt endte det med at mammaen min (som jeg bodde hos) ikke klarte mere, og jeg ble da tvangsboende hos pappaen min. Der ble jeg en god stund, fikk ikke ha mobiltelefonen min, ikke pc, ingenting som kunne gjøre slik at jeg kunne finne på sprell ! Jeg måtte faktisk tilogmed sove inne på samme rom som faren min, sånn at jeg ikke hoppet ut av vinduet eller noe.  Jeg brukte nemlig å stikke av midt på natten, og dra ut med venner eller ut å drikke uten at de merket noe.  Men dette var det altså slutt på nå !

Da jeg hadde vært hos pappaen min i et par mnd, stakk jeg av til en venninne av meg og hun og foreldrene hennes "skjulte" meg for pappaen min, slik at ikke han skulle komme dit å hente meg igjen. Dette funket jo såklart ikke i lengden, og det tok ikke lange stunden før han kom dit. Da var vi nede på rommet hennes, og da jeg fikk vite at han var i huset låste jeg og venninnen min soveromsdøren, og hoppet ut av vinduet uten sko eller noe. Dette var på svarteste vinteren, altså var det masse snø ute. Jeg var helt gærn før, bare så det er sagt ! :P Uansett, pappa fant meg til slutt, og jeg ble igjen hentet tilbake til han. Etter en stund og mye klaging og jævelskap, fikk jeg flytte ned til moren min igjen. Dette varte heller ikke lenge, og den 27 april 2009 fikk jeg vite at jeg bare måtte pakke tingene mine, for i dag skulle jeg bli sendt på ungdomshjem til Vadsø.  Moren min hadde vært på barnevernet og sagt at hun ikke klarte mere. Jeg reiste da altså til Vadsø, hadde aldri vært der før, omtrent aldri hørt om plassen engang. Uansett hadde jeg ingen valg, og kom da dit og ikke kjente en eneste sjel.



 

Det gikk likevel ikke lange stunden før jeg fikk kjempegod kontakt med de andre som bodde der, og jeg fikk meg raskt mange venner der borte ! Men jeg fortsatte å stikke av og gjorde mye sprell, ungdomshjemmet ante ikke bæret av hvor jeg var. Natt til 16 mai var jeg ute å drakk ( en av mange mange ganger.. haha.. ) da kom de å hentet meg, og satte meg i sånn glattcelle, på en måte.. som de har på ungdomshjemmet. Jeg gjorde alt jeg klarte for å komme meg ut av der, prøvde å knuse det uknuselige vinduet blandt annet :P  Uanset..  gikk heller ikke lange stunden før jeg møtte min eks, som ble mitt første seriøse forhold etterhvert. Før det hadde jeg bare hatt forhold til gutter som varte alt fra 2 uker-3 mnd.. altså ikke spesielt lenge ! Men denne gutten ble jeg hodestups forelsket i, og siden jeg av ungdomshjemmet ikke fikk lov til å sove borte ( man vil jo sove hos kjæresten sin.. ) så stakk jeg av til han, og var hos han i nesten en mnd i strekk uten at de viste hvor jeg var ! Det var først når moren min skulle komme på besøk til meg i Vadsø, at jeg var villig til å komme tilbake igjen. Da kom de å hentet meg på en nøytral plass, slik at ikke de skulle finne ut hvor kjæresten min bodde. Til slutt fikk jeg sånn fotfølging, at overalt jeg gikk , så gikk det alltid en ansatt rett bak meg. Men tilogmed da klarte jeg å stikke av, stakk til Berlevåg, hjemplassen til min daværende kjæreste. Satt på datarommet på ungdomshjemmet, og den ansatte som fulgte meg hadde bare snudd seg i 2 sekunder, så var jeg ute av vinduet og på full sprang ut... uten sko igjen .. kjæresten min og hans kompis hadde nemlig kommet til Vadsø for å hente meg med bil :p 

Men nå skal jeg ikke fortelle så mye i detaljer lengere, for da kommer dette til å ta LANG tid. Hvertfall, ungdomshjemmet kom å hentet meg i Berlevåg etter et par dager, og tiden på ungdomshjemmet gikk.  Barnevernet ville på nytt ta opp saken min i fylkesnemda, siden de mente at Vadsø undomshjem ikke klarte å passe på meg. I fylkesnemdasaken ( som var i Tromsø) satt jeg, moren min, en annsatt fra ungdomshjemmet i Vadsø, min saksbehandler i barnevernet, og sånne andre folk som er i sånne fylkesnemdasaker.. husker ikke hva de heter . Men der ble det hvertfall bestemt at jeg skulle bli flyttet til Yttrabekken ungdomshjem, som er i Mo i Rana. Der og da føltes det som at hele min verden raste sammen, jeg hadde jo kjæresten min i Vadsø ! Jeg og kjæresten min ble enige om at vi måtte gjøre det slutt, men det ble ikke til det likevel..   den 8 oktober 2009 ble jeg sendt til Mo i Rana, der jeg HVERTFALL aldri hadde vært eller kjente noen. Der fikk jeg meg også raskt venner, men det som var forskjellen på dette ungomshjemmet og det i Vadsø, var at her hadde de jammen meg rutiner for å få orden på livene til ungdommene som bodde der. Det var ingen utveier, og iløpet av den tiden jeg bodde der så stakk jeg ikke av en eneste gang, hadde fast jobb, gjorde alt jeg skulle. og var generelt kjempegrei å ha med å gjøre. Noe hadde forandret seg, og jeg var blitt mye mere voksen iløpet av kort tid. Jeg var den av de som bodde på ungdomshjemmet der som bodde lengst unna, så mens alle de andre fikk reise hjem hver helg, fikk jeg kun reise hjem en gang i mnd, eller sjeldnere. Hver gang jeg fikk reise hjem til moren min, kom kjæresten min også på besøk og var der hele tiden mens jeg fikk være hjemme. Så slik gikk da mnd, jeg oppførte meg bedre enn noen gang, ble nok en favoritt blandt de ansatte siden jeg var så grei å ha med å gjøre og aldri fant på noe sprell. Etter noen mnd, ble det bestemt at jeg, etter eget ønske, skulle få flytte til Vadsø til kjæresten min den 31 mai 2010.  Da dagen kom, var jeg kjempeglad ! Det var nok den beste dagen i mitt liv til da, haha.  Jeg og kjæresten min flyttet da inn sammen, og ble samboere. Leiligheten vår var kjeeempestor, og DYR.. haha. Det var sommer nå, og vi hadde mange ganske ville fester og sånt, og jeg festet myye. Vi reiste også til Tyrkia sammen, hvor vi forlovet oss. Kjæresten min ble etterhvert sur, siden han jobbet og jeg hver helg var ute å drakk mens han var på jobb. August kom, og jeg fikk meg jobb på bakeri.



Var fornøyd med jobben og trivdes der, men måtte etterhvert begynne å jobbe litt mindre siden jeg startet opp på 1 året Helse og Sosial i slutten av August. Der ble jeg kjent med kjempemange søte folk , og fikk meg mange nye venner. Blandt annet Mia og Vilde, som uheldigvis mistet sine liv 17 mai i fjor..   Mia og jeg var faktisk ganske close ! Det gikk fint i noen mnd, og jeg og kjæresten min hadde det kjempekoselig, men sakte men sikkert begynte ting å gå dårlig.

I midten av november 2010 flyttet jeg ut fra vår felles leilighet, og pappaen min kom til Vadsø og hentet mange av mine ting hjem til Alta, slik at jeg skulle få plass i min nye hybel.  Siden det var blitt slutt mellom meg og kjæresten min, var jeg helt knust og mere deppa enn noen gang ! Herfra gikk det raskt ned, og jeg begynte å drite i skolen og drikke omtrent hver dag og det som værre var også..  hadde et par ganske ville venninner i Helse og Sosial klassen min, som heller ikke sa nei takk til en fest midt i uka !

 Haha. Siden jeg hadde fester på hybelen min , og fikk advarsler jeg dreit i, ble jeg etterhvert kastet ut derfra også. Fikk to uker eller noe sånt, på å komme meg ut derfra. Siden jeg håpet på å fullføre 1 termin HS, så skreiv jeg på facebook om det var noen jeg kunne bo hos, til 1 termin var ferdig. Dette var vel helt i begynnelsen av desember 2010.  Og HELT tilfeldigvis, så har faktisk pappaen til Nathaniel kommentert på den statusen , at jeg kunne bo hos han, og så har jeg skrevet ; men du bor jo ikke i Vadsø ! Hahha. Så random. Vi kjente ikke hverandre da engang, jeg hadde bare addet han fordi han var ekskjæresten til venninna mi på ungdomskolen. Fant da ingen å bo hos, så moren min kom å hentet meg hjem den 15 desember om jeg husker heelt rett nå. Hun bodde på dette tidspunktet en hel haltvime utenfor Alta, på en ØDE plass. Men jeg gikk med på å flytte hjem, siden hun  hadde nemlig fått seg hus hun skulle kjøpe som var midt i Alta sentrum. Pga noe rare greier med sånn forkjøpsrett eller noe, så fikk hun ikke huset og jeg ble boende på denne øde plassen utenfor Alta. Flyttet etterhvert, i slutten av desember,opp til min far, siden han bor mere sentralt. ¨På dette tidspunktet rotet jeg med en gutt, men dreiv faktisk å pratet litt i tlf med barnefaren, og skreiv mye meldinger med han. Denne gutten jeg rotet med dro jeg på besøk til (han bodde i Oslo)  i begynnelsen av Januar 2011, men en stund etter dette ble det ikke noe særlig mye mere.





Ca i midten av Januar, dro jeg å en venninne for første gang på besøk til pappaen til Nathaniel, og siden den gangen så ble vi rett og slett bare boende der ! Haha. Vi var like gærn alle sammen ! Barnefar gikk også helse og sosial ( jeg også, siden jeg hadde fått overføring til Alta VGS) Så vi var jo mye med hverandre både på skolen og hjemme hos han. For å gjøre en lang historie kort, vi bodde hos han en stund, jeg og han flyttet etterhvert hjem til min mor som nå hadde fått seg leilighet i Alta sentrum, og det gikk ca 1,5 mnd fra jeg møtte pappaen til Nathaniel , til jeg var blitt gravid. På dette tidspunktet var jeg bare 17 år, så naturligvis var det et stort sjokk og mye tvil, men vi bestemte oss heldigvis for å beholde og det er den beste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt liv, selv om vi den dag i dag ikke er sammen lengere.

Dette er da min historie, og mens jeg har skrevet dette kommer det opp så mange minner som jeg egentlig hadde glemt ! Dette er naturligvis ikke hele livet mitt, og det kan ut i fra denne historien høres ut som jeg har hatt en fæl barndom - DET har jeg absolutt ikke ! Jeg var bare veldig, veldig VELDIG over gjennomsnittet vill før jeg ble gravid.Jeg hadde jo ikke vært den personen jeg er i dag, hadde det ikke vært for alt som har skjedd i livet mitt. Jeg har virkelig vært langt nede, og i mine mørkeste stunder har det virkelig vært ille. Hadde det ikke vært for at jeg hadde og fortsatt har fantastiske venner og familie rundt meg, hadde jeg muligens ikke vært her i dag. Jeg tror virkelig at alt som har skjedd meg har gjort meg til en sterk person og jente, som takler mye motgang ! For det skal virkelig mye til før jeg gir opp på noe jeg vil.  Nå er jeg mamma til en liten gutt, jeg er blitt voksen, og ansvarsfull ! Jeg ser tilbake på mitt ungdomsliv med et lite smil, for jeg har virkelig gjort mange latterlige ting , feile ting, GALE ting.. ja, mye rart. Men det jeg er mest stolt av her i livet, er Nathaniel ! Han er det beste som har skjedd meg, og jeg er så glad for alt som har skjed..  hvis ikke, hvem vet om han hadde eksistert da ? What doesn't kill you, makes you stronger ! Og så skal jeg gjøre alt i min makt for at alt dette ikke skal skje med Nathaniel Chrisander.

Mine tattoveringer og piercinger

Sideen jeg ikke har noe annet mere fornuftig å skrive om, kan jeg jo like godt skrive om dette , hvilke tattoveringer og piercinger jeg har. Har før hatt både i overleppe, og underleppe, flere ganger, samt i nesen, MEN fant ut at jeg ikke er sånn "EMO" type, så det passet seg ikke. Her er hvertfall de jeg enda har!

 

 

TATTOVERINGER:



 

 

Denne Playboyen tok jeg i begynnelsen av november 2010, den sitter nederst bak på ryggen, rett over rumpa., Det gjorde vondt som faen ! Men det var verdt det, for den er litt sånn HAWT 

 



 

 

Dette hjertet tok jeg for flere år siden, men fikk fikset på det ( det var ganske grått) når jeg tok playboyen. Det sitter needenfor trusekanten, så er nok ikke så mange som har sett det, mehehh 

 

 

 

 

PIERCINGER:




Denne har jeg i tungen, slik du ser på bildet. Tok den i Tyrkia sommeren 2010, og har egentlig aldri vært plaget med infeksjoner eller noe annet dritt man kan få.  En ting må jeg bare få komme med, det gjorde jævlig vondt, og var utrolig irriterende i en uke etter jeg hadde piercet den, fordi man prater som om man har noe i kjeften elns. 

 

Denne piercingen min i navlen kostet rundt 800 kr, og er belagt med ekte gull. Det skal egentlig henge ned et gullhjerte fra den, men det har jeg enda ikke fått meg til å sette på igjenn etter at det datt av. 

 

Denne i navlen er vell det første av piercinger og tattoveringer jeg noen gang tok,  var bare 13-14 år gammel og den ble tatt på doen på et av kjøpesentrene her i Alta av min vennine Madelen. 

 

Bloggdesign av RRH Webdesign
?
hits