Dette spørsmålet fikk jeg i den forrige spørsmålsrunden jeg hadde, og om jeg kunne lage et eget innlegg om det. Det gjør jeg selvfølgelig når noen ønsker det. 

 

Den dagen jeg fant ut at jeg var gravid, var mamma på jobb ( det var i 11 tia på formiddagen)  Jeg tok da den første testen som ble positiv, og som jeg har skrevet før så dro da jeg og BF til senteret for å kjøpe en til test,som jeg tok på toalettet på senteret.. som selvfølgelig også ble positiv !  ( Gravid 2-3)   

Samme dagen hadde jeg legetime for å sjekke om jeg hadde Diabetes, fordi jeg tisset noe ekstremt ofte !  Men jeg skjønte jo hvorfor , når jeg fikk vite at jeg var gravid.  

Hvertfall, jeg bestemte meg da for å ringe mamma å fortelle det til henne mens vi fortsatt var på senteret. Gtrunnen til dette var at jeg ville ha henne med til legen..  graviditeten kom jo som et megasjokk på meg, og jeg visste jo ærlig talt ikke hva jeg skulle gjøre.   

 

Samtalen gikk ca slik :

Meg: “Heia Mamma “

Mamma: “Heia vennen min”

Meg: “Duuuu… mamma ? “

Mamma: “Jaa ? “

Meg:  “Æ e gravid….  trur æ”

Mamma blir helt stille en liten stund… Så svarer hun med oppgitt stemme”  Herregud….     det her kommer jo som et sjokk.. men på en måte så e æ ikke HELT overraska.  E du helt sikker ? 

Meg:  Ja, æ har tatt 2 graviditetstesta, begge va positiv.  

 

Så husker jeg egentlig ikke helt hva som ble sagt videre, men hun ble med meg til legen den dagen, fordi BF ikke kunne.  Der ble det ikke snakk om noen diabetes, og jeg fikk bekreftet med enda en graviditetstest at jeg var gravid.

Jeg husker det jævla store smilet til damen på labratoriet når hun sa “ Gratulerer, ja du er nok gravid”   Og jeg og mamma bare så på hverandre med tomme blikk .. hahah !  

I begynnelsen var mamma veldig slik at hun gikk å sa til meg at abort er det lureste, men at jeg bestemmer helt selv .   Hun sa at jeg burde tenke meg veldig , veldig godt om.. og om jeg husker rett så sa hun faktisk til meg at jeg burde være klar over at jeg kan komme til å bli aleine med babyen om jeg velger å beholde .  

Når jeg og Tor-Even da hadde bestemt oss for å beholde, så ble mamma igrunn ganske sjokkert.  Men hun respekterte det jo selvfølgelig, selv om jeg følte litt at hun prøvet å få meg til å ta abort. 

 

 

Nå støtter mamma meg iallefall 110% , og gleder seg masse til å bli bestemor om 10 uker ! ♥

 Vi har egentlig bestemt oss for at jeg og lille prinsen min  skal bo hjemme den første tiden, fordi jeg ANER jo ikke hva det innebærer å bli mamma .. å det kan man jo rett og slett ikke gjøre før man først er blitt det, enten man er 18 eller 40

 

Hvis dere lurer på hvordan noen andre reagerte til at jeg ble gravid ( f.eks BF, andre i familien osv osv)

 

….  Legg igjenn en kommentar da så lager jeg innlegg om det :- )