Gravid, alene og lykkelig

Hvem sa at livet skulle være en lett sti å vandre på? Mitt har i alle fall vært langt der i fra. Men likevel har jeg fått bevare lykken, for min lykke er heldigvis ikke avhengig av at alt er enkelt. Jeg har fått den gaven at jeg klarer å finne lykke i omtrent enhver situasjon, og det er jeg utrolig glad for!

Det begynner å nærme seg nærmere et halvt år siden sist jeg oppdaterte her, og om jeg skal være helt ærlig har det vært en lettelse, samtidig som det har vært veldig merkelig, fordi jeg i så mange år har vært vant med å skrive. I all hovedsak for min egen del. Plutselig befant jeg meg i en vanskelig situasjon jeg ikke ønsket at omverdenen skulle ta del i, ikke engang mine nærmeste venner eller familie. Jeg hadde det dårlig i forholdet jeg befant meg i, og jeg hadde akkurat funnet ut at jeg var gravid. Det var en utrolig vanskelig situasjon, og jeg var flere ganger på sykehuset for abortkonsultasjoner. Men når du sitter å strigråter hos gynekologen/legen på sykehuset, så ber de deg rett og slett om å komme tilbake når du er helt klar for å gjennomføre aborten. Jeg har gjennomgått en abort for ikke så lenge siden, og jeg klarte det ikke igjen. Det er noe med det, at når du er mamma fra før av, er det ekstra tungt å skulle gå gjennom noe sånt. Du vet hva det blir til, hvor høyt du kommer til å elske det lille nurket, og hvor stor plass i hjertet du har til den lille, uansett hvor mange barn du har fra før av. Jeg har masse mer kjærlighet å gi!  Helt i starten av mai kommer det en vakker lillesøster til verden, og jeg kommer til å bli alene med henne og de tre andre skattene mine.

Jeg trengte denne lange tiden til å forberede meg mentalt på hva som skal skje før jeg kunne dele det med omverdenen, og nå, som det nærmer seg, har jeg endelig klart å finne gleden i også denne situasjonen.  Det er en sann befrielse å slippe å gå i store klær for å skjule denne fantastiske, lille gaven. Et barn, uansett omstendigheter, er intet annet enn et mirakel, og både jeg og de tre forhåpningsfulle storesøskenene gleder oss masse til å møte lillesøster inni magen. Hun er en livlig, frisk og helt perfekt jente som gir spark og bevegelser i fra seg dagen lang, til storesøskens store glede. Og ikke minst, hun har fått et nydelig navn, hvor det ene navnet hennes er oppkalt etter min oldemor.  Lykke!

Lille S O i magen, vi gleder oss til å møte deg!

Vippebonanza!

Jeg har rett og slett bare måtte ta en liten bloggpause etter forrige innlegg og alle kommentarer fra nære og fjerne. Jeg vet ikke helt hva det er,  men jo eldre jeg blir, jo mer kjenner jeg at det faktisk ikke er så veldig hyggelig å bli hetset anonymt av noen jeg faktisk ikke aner hvem er.  Og det er litt av det som er problemet mitt, når det står ting skrevet inn kommentarfelt som egentlig er ting ikke så mange vet om. Jeg begynner å tvile på mine venner og bekjente,  og det er jo ikke akkurat veldig heldig.

Vi har hatt det strålende her siden sist. Fantastisk helg som vi tilbrakte med min kjære venninne Ingvild og hennes mann og søte små! Veldig koselig ☺ Har dessverre ingen bilder,  men våre søte små leker så fint sammen tross aldersforskjellen! 

På fredag var jeg hos søte Tina på Beautyalle i Oslo, for å sette på vipper da det var en stund siden sist!

Jeg ble som alltid veldig fornøyd med mine vipper! Det er så deilig å våkne å slippe å tenke på sminke i min over gjennomsnittet hektiske hverdag! Det som er så fint med Beautyalle,  er at jeg kan ha med meg Sienna og den jeg har med til å passe henne der. Det tror jeg kanskje ikke det er så mange salonger som hadde godtatt. Da vi var ferdige kom det inn en dame med en liten hund.  Jeg er i utgangspunktet ikke så veldig begeistret for hunder,  men det er absolutt Sienna! Hun var helt i ekstase, og lekte med hunden og lo så tårene trillet omtrent. Tror kanskje vi må ha oss en katt neste sommer, hund får eventuelt komme når barna er litt eldre😊

Om dere bestiller time på Beautyalle,  og oppgir meg som "referanse" får dere nå 200 kr avslag på microblading og micropigmentering av bryn,  samt 100 kr istedenfor avslag på vippeextensions! ☺ Bestille time kan dere gjøre på tlf nr 40068792, eller på www.beautyalle.no

Husk også å følge Beautyalle på Instagram HER!

DIY- Minneboks

Okei, jeg klarte rett og slett ikke dy meg – da min gode venninne Katrine og hennes lille gutt kom innom her i morrest for utveksling av julegaver, måtte jeg bare gi den til henne – minneboksen jeg har brukt en god del tid på å lage de siste dagene!

Hun venter nemlig en skjønn liten gutt i februar, lille Mathias ❤ Og planen var egentlig å gi den i julegave til han, selv om han faktisk ikke er født enda. Men jeg måtte vise den til henne i dag! Og hun ble så utrolig glad! Å glede andre gir meg så utrolig mye, mye mer enn det å få.

Jeg er litt sånn at når jeg bestemmer meg for noe, så fullfører jeg det! Og jeg hadde et presist bilde i hodet mitt om hvordan denne minneboksen skulle se ut. Selv om det tok litt tid å finne akkurat riktig boks. Det fant jeg heldigvis til slutt, på Jula, til rett under hundrelappen.

Bokstaver, blonde-og silkebaand og annen pynt er kjøpt på Panduro, der de har utrolig stort utvalg om man skal lage noe sånt. Bare fantasien setter grenser!

Det jeg har gjort er å male selve boksen i en matt, lys grå farge. Deretter malte jeg bokstavene i babyblå, og når de var tørket malte jeg de med en gjennomsiktig, svakt sølvfarget glittermaling.

Jeg har limt på blondekant på hver side av boksen, og knytt sløyfer som jeg har limt på begge sider, og framme i midten. Deretter har jeg limt på blå hjerter oppå sløyfeknutene.

Hva synes dere?

Eksklusivt farsdagstilbud hos Daniel Wellington!

Hei kjære lesere! Her har helgen gått i ett kjør – I går fikk vi nemlig besøk fra Alta av vår kjære mamma/bestemor. Så utrolig herlig! Vi har koset oss masse ute i all snøen som plutselig kom. Ungene elsker jo bestemor, så å ha henne her har vært helt fantastisk, tilogmed fått servert Chili con carne. Luksus! Det blir likevel et kort visitt, for i kveld reiser hun hjem igjen.

Annonse

Farsdagen nærmer seg med stormskritt, og som vi alle vet, er det viktig å vise at vi setter pris på fedrene våre, og fedrene til våre barn! Jeg har, i samarbeid med Daniel Wellington,et helt fantastisk tilbud til dere. Hva med å overraske pappa med en fin og eksklusiv klokke på farsdagen neste søndag? 

Om du kjøper en Dapper klokke, får du nemlig en ekstra lær-reim med på kjøpet, slik at pappa kan bytte når han føler for det. Dessuten får du gaven innpakket i en fin gaveboks og med et koselig farsdagskort. Jeg har også en eksklusiv rabattkode til dere som gir dere 15% på absolutt alt fra www.danielwellington.com. Det eneste dere trenger å gjøre er å skrive inn min rabattkode “RANNVEIG“, så får dere rabatten, og dette gjelder selvsagt også på farsdagstilbudet!


 

Daniel Wellington har dessuten utrolig kort leveringstid på kun noen få dager, og gratis shipping over hele verden, så her rekker pakken fram i god tid om dere bestiller nå! Husk å velge en ekstra valgfri og gratis lærreim! 

 

 

En liten, kort oppsummering!

1. Velg ønsket Dapper klokke

2. Velg ønsket ekstra, gratis lærreim

3. Velg om du vil ha klokket innpakket i en eksklusiv gaveeske + farsdagskort

4. Legg inn rabattkoden “RANNVEIG” for 15% rabatt! 

“Dapper York er en elegant og upretensiøs klokke som følger med deg uansett hvor veien tar deg. Denne klokken på 34 mm kommer med et hus i sølv eller roségull, og også med den matchende mørkebrune York-lærremmen i krokodille tekstur. Med sofistikerte detaljer som visere i dypblått, romertall og datovisning, er Dapper York-klokken et utmerket tilskudd til enhver garderobe, og passer godt til alle stiler og aldre”

 

Håper alle fedre, kjærester, ektemenn, bestefedre, oldefedre blir fornøyde og får en ekstra oppmerksomhet på farsdagen!

Husk at rabattkoden ikke bare gjelder farsdagstilbudet, men hele sortimentet til Daniel Wellington.  Gå inn HER for å se hele sortimentet

#farsdag #gavetips #tips #inspirasjon #gave #farsdagsgave #rabattkode

Du skulle tatt abort, din lille fitte

Helt ærlig. Etter snart seks år som toppblogger stopper jeg enda ikke å bli sjokkert og satt ut over ting som blir skrevet i kommentarfeltene over en lav sko. Anonymt, selvfølgelig.

"Nå er du ute etter oppmerksomhet igjen!!!! Du skulle ha tatt abort, dette viste du om at det ville skje.

oppmerksomhets syke lille fitte.

nå som siena har fått en ukjent gudfar.. er det vel ikke lenge igjen til du hopper på han også..

silikondukke!"

Kjære deg som føler behovet for å kalle meg stygge ting iført "anonym". Du kjenner meg ikke engang. Du har ikke peiling. Hvordan i alle dager vet du at jeg er en "oppmerksomhets syke lille fitte" eller en "silikondukke" ?

Jeg vet ikke om dere noen gang tenker over det, men selv om jeg er en offentlig person, har jeg følelser, og ja, selvfølgelig kan jeg bli lei meg. Jeg sier ikke at overnevnte kommentarer nødvendigvis går så veldig mye inn på meg, men det er det mye annet som blir skrevet, som gjør. "Du burde tatt abort"

….. Si meg, kjære anonym. Bruker du å gå bort til dine venner og bekjente å si det samme? Oppfatter du i det heletatt essensen i det du skriver? Du sier til en kvinne med et barn på nærmere ett år at hun burde ha tatt abort. Er du faen meg helt seriøs? Skulle likt å visst hvem du var, så jeg kunne kommet hjem til deg og spurt deg hva du égentlig mener med denne noe merkelige uttalelsen og slik at du kunne utdypet akkurat hvorfor du mener jeg skulle tatt vekk min høyt elskede, perfekte og dyrebare uerstattelige datter. Det hadde vært VELDIG interessant!

Selv om jeg er vant til dette etter litt fartstid i bloggverdenen, så klarer jeg pr. dags dato enda ikke å forstå hvorfor mennesker holder på som dette. Hva er det som vekker behovet ditt for å slenge dritt til noen du egentlig ikke liker? En blogg du egentlig ikke liker. Hva er det som gir akkurat deg retten til å kalle meg tøs, hore, silikondukke, oppmerksomhetssyk, eller fitte? Knulledukke, brødhue, eller dum?

Mobbing vil nok Desverre aldri ta slutt, men det er jo lov å håpe at mennesker som dette får seg en hyggeligere fritidssyssel etterhvert. For det er jo det dette er. Mangel på fornuftige ting å ta seg til, og dyp mangel på selvsikkerhet og egen identitet.

Jeg har langt fra det mest perfekte hjemmet, den mest perfekte kroppen, eller det mest perfekte livet generelt. Jeg er alenemor, og livet er til tider tungt. Likevel… Ja, for det er et men her. Jeg er lykkelig. Jeg har nok. Jeg er rik, men på en annen måte enn hva rikdom for de fleste generelt defineres som. Når jeg blar gjennom feeden på eks. Instagram , av andres perfekte hjem, perfekte kropper, og perfekte liv, så tenker jeg:

" Så fint, bra for de!" Hvorfor Kan ikke alle bare gjøre det samme? Verden ville vært et bedre sted.

I dag får vi besøk av et TV-team litt senere på dagen! Dere får høre og se mer om dette straks.

Blogges

Jeg trenger seriøst hjelp…

Og jeg hadde virkelig satt stor pris på om noen der ute kan hjelpe meg…! Men tilbake til det litt lengre ned.

De siste dagene har gått i ett. Noe som forklarer mitt lange fravær. Beklager for det ❤

For to dager siden hentet vi storebror hjem fra ferie. Det var et gledelig gjensyn for både liten og stor. Siden det har vi både vært på bondegård, en tur til frisøren for storebror, og i går pakket vi piknik og dro på langtur til Kongsvinger for å bade, på den fineste badeplassen jeg vet om. Jeg er litt avhengig av at det er langgrunt når jeg er alene med alle 3 og de skal bade. De koste seg masse hele gjengen, både med bading og bygging i sanda i vannkanten,og det ble bading på bittelillesøster også. Etter badstue tok vi en Liten harrytur til Charlottenberg. En kjempefin dag!

video:video

I dag tar vi det rolig og er hjemme og ute i det fine været, og Imorgen går turen til Hunderfossen. Det er det to små som gleder seg VELDIG til ❤

Og tilbake til det jeg trenger hjelp til. Finnes det noen der ute i vårt langstrakte land som sitter på billetter til Markus og Martinus konserter i østlandsområdet nå i sommer til mine to ihuga fans? Det hadde vært helt fantastisk! Jeg er jo litt treig, og alt er utsolgt.

Uansett, ønsker dere en fin sommerdag videre!

Blogges

Ja, vi er sammen igjen

Etter mitt forrige innlegg var det flere som spurte om jeg og pappaen til Emma kunne bli sammen igjen siden vi finner på ting på fritiden sammen.

Ja, vi er sammen! Neidaa. Vi er ikke det. Vi er venner, og prøver å holde kontakt for Emmas skyld. Men det er alt vi er. Vi kommer aldri til å bli sammen, men forhåpentligvis holde en god tone i årene framover. Det synes jeg er utrolig viktig. Når man har barn, må man sette de og deres ønsker først.

video:video

Vi hadde en superkoselig dag i dyrepark på fredag, og i går og i dag har vi bare slappet av i det fine været vi er så heldig å ha. Litt sliten i dag, siden jeg lå midt mellom begge jentene mine i hele natt. Ikke så mye søvn, men veeeeldig koselig ❤

Ønsker dere en herlig dag videre!

Blogges

Jeg blir hjemmeværende med barna

Ja, da tenkte jeg å meddele til dere alle at jeg blir hjemmeværende husmor med barna. Hvertfall for i dag, om ikke i fremtiden.

Storebror var nemlig ikke helt i form i går, så da tok vi en hjemmekosedag i dag, jeg, storebror og bittelillesøster. Veldig koselig! Er jo leeeenge siden vi har vært syk nå, jo.. Ikke siden påska, hvor jeg "lå" syk i to uker (!) Nå krysser jeg imidlertid fingrene for at alle mann holder seg friske i nærmeste framtid ❤

Dagens outfit:

Er så utrolig fornøyd med vippene mine fra Lashes by Kasja. Forskjellen mellom vippeextensions VS ikke vippeextensions er så enormt stor. Det gjør noe med hele utrykket i ansiktet jo! Og jeg slipper mascara, hvilket er vanvittig deilig. Bruker ca 2 min på sminke om morgenen når jeg har vipper. Anbefaler alle som bor i Oslo området til å bestille time der altså 😊

Ha en fin dag lesere!

Blogges ❤

En Tindermammas bekjennelser

Du vet du ikke har noe liv, når det dukker opp varsel fra Tinder, om at du har 24 nye meldinger og de oppfordrer deg til å gå inn å lese de. For n'tende gang denne uka.

Jeg vet ikke helt hva jeg trodde, men jeg antar jeg har håpet litt på at drømmeprinsen bare skulle hoppe inn døra og være perfekt. På alle mulige måter! For jeg har nemlig et stort problem.

Jeg føler meg veldig delt. Jeg trives (nesten litt for godt) som singel. Alenemamma er noe jeg føler passer meg veldig godt! Samtidig… Så kan jeg vel ikke akkurat legge skjul på at jeg ikke har lyst til å bli en slik gærn kattedame som dør alene (med alle kattene)

Da jeg skulle sette inn p-staven i armen, tok de rutinemessig graviditetstest for å utelukke at jeg var gravid. Jeg forklarte legen høflig at denne testen strengt tatt ikke er nødvendig, og om den mor formodning er positiv, så krever jeg rett på navnet Jomfru Maria. Nok en påminnelse om hvor Forever alene jeg faktisk er.

Jeg har faktisk aldri vært på en Tinderdate. Er vel generelt sett år og dag siden jeg i det hele tatt var på en vanlig date. Så lenge siden, at jeg ikke aner hvordan man i det hele tatt går fram. Må man plage de for å få oppmerksomhet? Ha ha, nei da. Men joda? Seriøst, jeg er så ute av"gamet" at det like godt bare får fortsette å være slik. Det hender (kanskje 2 ganger i året) at jeg har åpnet appen og tenkt :" Yes, la oss finne drømmemannen!"

Vel.. Det hele ender i at jeg i et kjedelig øyeblikk sveiper, får aaaaltfor mange match, mister oversikten over alle kjekkasene jeg trykket "yey" på, og dropper ut. Så glemmer jeg av hele Tinder og at jeg faktisk har et eget liv et par mnd, og slik går det på rundgang. Med andre ord; jeg kommer til å dø alene! Om ikke mirakler skjer, i form av en barsk utgave av Mr. Perfekt som hopper inn dørstokken, klar for giftemål og tre barn. Mirakler skjer, så hvem vet?!

10 uker!

Da var altså helgen kommet, og helgen passert. Jeg slokner som regel sammen med lille prinsessa på kveldene, etter det som skal ryddes er ryddet, matpakker laget, det som skal organiseres og planlegges er gjort, og etter klesvask er hengt opp og tørre klær brettet og plassert i skapene.

Nå i kveld var det akkurat 10 uker siden vår vakre bittelillesøster Sienna kom ut til oss! Jeg klarer virkelig ikke skjønne hvor tiden ble av. Dagene går i ett føler jeg. Det er altså ikke mye utenom akkurat det nødvendige jeg rekker å gjøre. Å lage slike minnerammer til alle 3 står på “to do” lista, men jeg tror nok ikke det blir noe særlig tid til det med det første. Jeg synes nemlig det er viktig å ta vare på minnene, for skal tiden fortsette å flyge unna i dette tempoet, rekker jeg jo omtrent ikke blunke to ganger før de har nådd konfirmasjonsalder. Jeg skulle virkelig ønske den tiden bare kunne stoppe litt opp. Går så alt for fort, og det er litt trist å tenke på. Man må prøve å nyte hvert øyeblikk, og leve i nuet. Lettere sagt enn gjort, men likevel så utrolig viktig.

Ønsker dere en fin kommende uke!

Blogges