Da Selma Oliva kom til verden!

Jeg hadde nesten glemt hvor gøy blogging er. Og så ufattelig koselig med kommentarer, det varmer hjertet mitt! Jeg har desverre ikke hatt tid til å svare på noen, da jeg så vidt har tid til å gå på do om dagen. Men, tusen tusen hjertelig takk!

Som nevnt, tenkte jeg å skrive litt om fødselen. Man tror jo gjerne at en fødsel er lettere og kjappere unnagjort for hver gang. Men den gang ei, dette var definifitvt den lengste av alle mine fire fødsler, og startet hele to døgn før Selma Oliva kom til verden.

Terminen min ble satt til syvende mai. Så kom åttende, niende, tiende, ellevte, tolvte, trettende, fjortende, og femtende mai. Lite skjedde, fram til jeg plutselig begynte å få rier og en ganske voldsom blødning, Da var jeg sikker på at fødselen var i gang. Jeg fikk konstatert fire cm åpning, men med rier som var for uregelmessige var det lite de kunne gjøre, og vannet mitt kunne de ikke ta på grunn av kapasitetsmangel. Så jeg gikk rundt med rier, åpning og måtte likevel gjennomføre daglige rutiner med alle barna. Husarbeid, rydding og matlaging får en helt ny dimensjon når du må gjøre det med rier, tro meg. Likevel var Ahus helt klar på at det ikke var noen mulighet for igangsettelse.

Kvelden sekstende mai var gjorde jeg meg klar til å gjennomføre en relativt slitsom dag med rier på slep. Jeg var livredd for å føde, fordi det ville ødelegge 17mai feiringen til barna. Etter å ha lagt fram alt av pentøy til barna, og prøvd en hel haug med kjoler hvorpå ingen passet den store gravide magen min,var Pavlova neste på to-do listen min. Etter nesten to døgn med rier, var jeg så utslitt at det sovnet jeg rett og slett fra.

Da jeg våknet i 5 tiden morgenen 17 mai, kjente jeg at det var noe annerledes over riene. De var kraftigere, hyppigere, og jeg skjønte ganske raskt at i dag skjer det. Den eneste dagen jeg absolutt ikke ville føde på. Jeg satte med ett i gang med å stressbake Pavlova, og tenkte at det likevel kan være en mulighet for at jeg kan få vært med barna på denne fine dagen som de hadde gledet seg til omtrent helt siden forrige 17 mai. Riene, som kom med 5 minutters intervaller, var nå så kraftige at jeg løp mellom dusjen og glovarmt vann nedover magen mens jeg pustet meg gjennom de, til kjøkkenet hvor jeg bakte kake til barna. Det eneste jeg hadde på meg var et håndkle som jeg slengte av med en gang jeg kjente riene komme.

 

Jeg måtte likevel innse at slaget om årets 17mai var tapt, og måtte, ganske bokstavelig talt, slenge inn håndkleet. Jeg ringte pappaen til størstefrøken, som skulle være med ungene, og sa at nå skjer det. Han var raskt på plass, med dressen på, klar til å feire 17 mai med alle ungene. Tilogmed masserte ryggen min under riene etter at jeg måtte steppe ut av dusjen for å kle på meg. Han har alltid vært der for meg når jeg har trengt hjelp, og passet barna, selv om bare en av de er hans, noe jeg setter utrolig stor pris på.

Venninnen min, som skulle være med på fødselen hentet meg rett før kl 09, og vi satte kursen mot Ahus. Jeg husker så godt at jeg gråt da vi dro, det var helt forferdelig å forlate barna på en dag jeg i aller høyeste grad hadde tenkt til å delta på. Da vi parkerte, sendte jeg en sms til far om at fødselen var i gang, uten noe svar. Etter å ha gjennomgått noen fødsler, vet jeg at man aldri kommer til å oppleve noe større enn å se sitt eget barn komme til verden. Så jeg ringte han, uten å få noe konkret svar der heller. Men, da hadde jeg i alle fall gitt han muligheten, og det var viktig for meg.

Jeg fikk tildelt et rom på føden, og hadde på forhånd bestemt meg, som med de to siste fødslene mine, at jeg ikke ønsket noen form for smertelindring annet enn lystgass. Jeg fikk klyster, tok en dusj og satte meg i badekaret, hvor jeg ble i ganske mange timer. Venninnen min var utrolig god å ha med, og formidlet mine ønsker på en veldig bra måte og hjalp meg masse. Da vi hadde skravlet en stund, hun på en stol utenfor badekaret, og meg inni, følte jeg at dette ikke gikk noen vei, da jeg erfaringsmessig vet at ved 6-7 cm og oppover, tror man gjerne at man er på vei til å dø, og absolutt ikke kan føre en normal samtale slik vi gjorde. Og ganske rett, kl 12 sjekket jordmoren åpning, som fortsatt var på 5 cm, altså 3 timer etter at vi hadde ankommet, med rier hvert 3-5 minutt. Mest sannsynlig gjorde det varme vannet riene mindre effektive. Jeg ble beordret opp i fødesengen, med mål om å ta vannet. Det viste seg å ikke være så veldig lett, men til slutt lyktes jordmoren.

 

Fra det øyeblikket vannet ble tatt, husker jeg lite. Riene var helt hinsides intense og uutholdelig smertefulle, og jeg kjente godt igjen følelsen av “nå dør jeg” fra de andre fødslene jeg har hatt uten epidural (tro meg, å føde med og uten epidural er som dag og natt!)  Da var vi på rett vei, og jeg pustet lystgass for harde livet. Ved ca 8 cm følte jeg at pressriene var på vei, og fikk grønt lys til  å presse fra jordmor, som hjalp til under pressriene for å fjerne den siste kanten som sto i veien for at hun kunne komme ut. Jeg var fra før fødselen startet, helt tappet for krefter etter to døgn med rier og lite søvn, og følte rett og slett at jeg ikke hadde mer å gi, og det tror jeg de skjønte, og dermed fikk litt hastverk med å få henne ut. Rett før 13 kom det en jordmor inn og sa at far hadde dukket opp i resepsjonen og ville være med inn på fødestua. Akkurat der og da var det virkelig det jeg hadde aller minst lyst til i hele verden, også fordi jeg var midt i den heftigste delen av fødselen, og jeg må innrømme at jeg hadde lyst til å si nei fordi vi ikke har den tillitsrelasjonen du gjerne ønsker å ha med noen som er med på en så privat situasjon som det en fødsel er, i tillegg til at jeg ikke var forberedt på det da jeg ikke hadde fått noe klart svar tidligere på dagen. Men, han ble med og rakk det akkurat.

 

Venninnen min, som også er sykepleier, hadde jeg ikke klart meg uten. Hun sto der ved min side hele veien, og oppmuntret, støttet og til og med filmet siste delen av fødselen, i det hun kommer ut. Det kommer jeg alltid til å være takknemlig for. Klokken 13:06 på selveste 17 mai tok jeg selv imot min vakre lille Selma Oliva på 4 kg og 54 cm, helt fantastisk, unikt og spesielt. Det kan ikke beskrives med ord. Hun er så høyt elsket av alle, og vi er på disse snart tre månedene blitt ordentlig godt kjent med henne og den fantastiske lille skatten hun er!

 

 

Jeg vil også med dette rette en sinnsykt stor takk til de fine jordmødrene og barnepleierne på føden, samt på barselhotellet på Ahus og de enestående menneskene som jobber der. Selv om jeg kan det meste som er fra før av, var det for oss helt riktig å være der de første dagene, det føltes som en stor trygghet med tanke på hverdagen som alene med fire som ventet oss hjemme. Det var litt skummelt helt i starten, det skal jeg ærlig innrømme, men nå som vi har vært oss å kjenne, tar jeg det på strak arm, og Selma Oliva trives som plommen i egget.  Hun smiler, ler, og er en sprudlende, fantastisk og nyskjerrig liten jente. Om man vil, så kan man!

 

(PS: Jeg fikk ikke lagt til bilder i innlegget, men det kommer) 

En liten 17 mai prinsesse, vår lille Selma Oliva!

Jeg vil bare starte med å si at dette føles utrolig merkelig. Sånn, virkelig, virkelig mye, fordi blogging er så fjernt fra min virkelighet akkurat nå. Det er så lenge siden. Jeg hadde i utgangspunktet lagt fra meg bloggingen på permanent basis, men her er vi altså, i full gang med et blogginnlegg!

Siden sist har vi flyttet for oss selv, og det i seg selv var jo litt av en jobb, som høygravid, i tillegg til mange faktorer rundt som gjorde situasjonen ganske krevende på alle mulige måter. Jeg gikk på skole, fulltid, var gravid, i et helt forferdelig forhold, og måtte flytte. For å si det sånn, jeg gikk gjennom et vanvittig tøft svangerskap med mange tårer, både fysisk og psykisk, spesielt mot slutten. Vi gikk fra en stor enebolig hvor barna hadde hvert sitt soverom, til en knøttliten leilighet på størrelse med en skoeske og hvor barna deler et soverom med relativt god størrelse på, men dog… trangt er det her! Trangt kan vi derimot leve med, jeg har det rett og slett mye, mye bedre med meg selv nå etter at jeg ble alene, det tror jeg vi alle har, og godt er det.

Siden sist har jeg selvfølgelig også fått en velskapt, fantastisk, enestående og nydelig vakker liten datter, lille Selma Oliva, som gjorde familien vår hundre prosent komplett! Hun er verdens aller vakreste og høyt elsket av hele vår lillestore familie, og til og med Nathaniel, som ikke viste noe særlig interesse under svangerskapet, har virkelig fått blomstre i rollen som storebror. Og, denne lille frøkna kom faktisk til verden på selveste 17 mai, ti dager over termin. Hun er en rolig og harmonisk liten frøken som sover godt både dag og natt, smiler som en sol, og prater som en foss. Jeg kunne rett og slett ikke ønsket meg noe mer.  Kanskje jeg skriver en aldri så liten fødselshistorie?

 

 

 

 

Gravid, alene og lykkelig

Hvem sa at livet skulle være en lett sti å vandre på? Mitt har i alle fall vært langt der i fra. Men likevel har jeg fått bevare lykken, for min lykke er heldigvis ikke avhengig av at alt er enkelt. Jeg har fått den gaven at jeg klarer å finne lykke i omtrent enhver situasjon, og det er jeg utrolig glad for!

Det begynner å nærme seg nærmere et halvt år siden sist jeg oppdaterte her, og om jeg skal være helt ærlig har det vært en lettelse, samtidig som det har vært veldig merkelig, fordi jeg i så mange år har vært vant med å skrive. I all hovedsak for min egen del. Plutselig befant jeg meg i en vanskelig situasjon jeg ikke ønsket at omverdenen skulle ta del i, ikke engang mine nærmeste venner eller familie. Jeg hadde det dårlig i forholdet jeg befant meg i, og jeg hadde akkurat funnet ut at jeg var gravid. Det var en utrolig vanskelig situasjon, og jeg var flere ganger på sykehuset for abortkonsultasjoner. Men når du sitter å strigråter hos gynekologen/legen på sykehuset, så ber de deg rett og slett om å komme tilbake når du er helt klar for å gjennomføre aborten. Jeg har gjennomgått en abort for ikke så lenge siden, og jeg klarte det ikke igjen. Det er noe med det, at når du er mamma fra før av, er det ekstra tungt å skulle gå gjennom noe sånt. Du vet hva det blir til, hvor høyt du kommer til å elske det lille nurket, og hvor stor plass i hjertet du har til den lille, uansett hvor mange barn du har fra før av. Jeg har masse mer kjærlighet å gi!  Helt i starten av mai kommer det en vakker lillesøster til verden, og jeg kommer til å bli alene med henne og de tre andre skattene mine.

Jeg trengte denne lange tiden til å forberede meg mentalt på hva som skal skje før jeg kunne dele det med omverdenen, og nå, som det nærmer seg, har jeg endelig klart å finne gleden i også denne situasjonen.  Det er en sann befrielse å slippe å gå i store klær for å skjule denne fantastiske, lille gaven. Et barn, uansett omstendigheter, er intet annet enn et mirakel, og både jeg og de tre forhåpningsfulle storesøskenene gleder oss masse til å møte lillesøster inni magen. Hun er en livlig, frisk og helt perfekt jente som gir spark og bevegelser i fra seg dagen lang, til storesøskens store glede. Og ikke minst, hun har fått et nydelig navn, hvor det ene navnet hennes er oppkalt etter min oldemor.  Lykke!

Lille S O i magen, vi gleder oss til å møte deg!

Vippebonanza!

Jeg har rett og slett bare måtte ta en liten bloggpause etter forrige innlegg og alle kommentarer fra nære og fjerne. Jeg vet ikke helt hva det er,  men jo eldre jeg blir, jo mer kjenner jeg at det faktisk ikke er så veldig hyggelig å bli hetset anonymt av noen jeg faktisk ikke aner hvem er.  Og det er litt av det som er problemet mitt, når det står ting skrevet inn kommentarfelt som egentlig er ting ikke så mange vet om. Jeg begynner å tvile på mine venner og bekjente,  og det er jo ikke akkurat veldig heldig.

Vi har hatt det strålende her siden sist. Fantastisk helg som vi tilbrakte med min kjære venninne Ingvild og hennes mann og søte små! Veldig koselig ☺ Har dessverre ingen bilder,  men våre søte små leker så fint sammen tross aldersforskjellen! 

På fredag var jeg hos søte Tina på Beautyalle i Oslo, for å sette på vipper da det var en stund siden sist!

Jeg ble som alltid veldig fornøyd med mine vipper! Det er så deilig å våkne å slippe å tenke på sminke i min over gjennomsnittet hektiske hverdag! Det som er så fint med Beautyalle,  er at jeg kan ha med meg Sienna og den jeg har med til å passe henne der. Det tror jeg kanskje ikke det er så mange salonger som hadde godtatt. Da vi var ferdige kom det inn en dame med en liten hund.  Jeg er i utgangspunktet ikke så veldig begeistret for hunder,  men det er absolutt Sienna! Hun var helt i ekstase, og lekte med hunden og lo så tårene trillet omtrent. Tror kanskje vi må ha oss en katt neste sommer, hund får eventuelt komme når barna er litt eldre😊

Om dere bestiller time på Beautyalle,  og oppgir meg som "referanse" får dere nå 200 kr avslag på microblading og micropigmentering av bryn,  samt 100 kr istedenfor avslag på vippeextensions! ☺ Bestille time kan dere gjøre på tlf nr 40068792, eller på www.beautyalle.no

Husk også å følge Beautyalle på Instagram HER!

DIY- Minneboks

Okei, jeg klarte rett og slett ikke dy meg – da min gode venninne Katrine og hennes lille gutt kom innom her i morrest for utveksling av julegaver, måtte jeg bare gi den til henne – minneboksen jeg har brukt en god del tid på å lage de siste dagene!

Hun venter nemlig en skjønn liten gutt i februar, lille Mathias ❤ Og planen var egentlig å gi den i julegave til han, selv om han faktisk ikke er født enda. Men jeg måtte vise den til henne i dag! Og hun ble så utrolig glad! Å glede andre gir meg så utrolig mye, mye mer enn det å få.

Jeg er litt sånn at når jeg bestemmer meg for noe, så fullfører jeg det! Og jeg hadde et presist bilde i hodet mitt om hvordan denne minneboksen skulle se ut. Selv om det tok litt tid å finne akkurat riktig boks. Det fant jeg heldigvis til slutt, på Jula, til rett under hundrelappen.

Bokstaver, blonde-og silkebaand og annen pynt er kjøpt på Panduro, der de har utrolig stort utvalg om man skal lage noe sånt. Bare fantasien setter grenser!

Det jeg har gjort er å male selve boksen i en matt, lys grå farge. Deretter malte jeg bokstavene i babyblå, og når de var tørket malte jeg de med en gjennomsiktig, svakt sølvfarget glittermaling.

Jeg har limt på blondekant på hver side av boksen, og knytt sløyfer som jeg har limt på begge sider, og framme i midten. Deretter har jeg limt på blå hjerter oppå sløyfeknutene.

Hva synes dere?

Eksklusivt farsdagstilbud hos Daniel Wellington!

Hei kjære lesere! Her har helgen gått i ett kjør – I går fikk vi nemlig besøk fra Alta av vår kjære mamma/bestemor. Så utrolig herlig! Vi har koset oss masse ute i all snøen som plutselig kom. Ungene elsker jo bestemor, så å ha henne her har vært helt fantastisk, tilogmed fått servert Chili con carne. Luksus! Det blir likevel et kort visitt, for i kveld reiser hun hjem igjen.

Annonse

Farsdagen nærmer seg med stormskritt, og som vi alle vet, er det viktig å vise at vi setter pris på fedrene våre, og fedrene til våre barn! Jeg har, i samarbeid med Daniel Wellington,et helt fantastisk tilbud til dere. Hva med å overraske pappa med en fin og eksklusiv klokke på farsdagen neste søndag? 

Om du kjøper en Dapper klokke, får du nemlig en ekstra lær-reim med på kjøpet, slik at pappa kan bytte når han føler for det. Dessuten får du gaven innpakket i en fin gaveboks og med et koselig farsdagskort. Jeg har også en eksklusiv rabattkode til dere som gir dere 15% på absolutt alt fra www.danielwellington.com. Det eneste dere trenger å gjøre er å skrive inn min rabattkode “RANNVEIG“, så får dere rabatten, og dette gjelder selvsagt også på farsdagstilbudet!


 

Daniel Wellington har dessuten utrolig kort leveringstid på kun noen få dager, og gratis shipping over hele verden, så her rekker pakken fram i god tid om dere bestiller nå! Husk å velge en ekstra valgfri og gratis lærreim! 

 

 

En liten, kort oppsummering!

1. Velg ønsket Dapper klokke

2. Velg ønsket ekstra, gratis lærreim

3. Velg om du vil ha klokket innpakket i en eksklusiv gaveeske + farsdagskort

4. Legg inn rabattkoden “RANNVEIG” for 15% rabatt! 

“Dapper York er en elegant og upretensiøs klokke som følger med deg uansett hvor veien tar deg. Denne klokken på 34 mm kommer med et hus i sølv eller roségull, og også med den matchende mørkebrune York-lærremmen i krokodille tekstur. Med sofistikerte detaljer som visere i dypblått, romertall og datovisning, er Dapper York-klokken et utmerket tilskudd til enhver garderobe, og passer godt til alle stiler og aldre”

 

Håper alle fedre, kjærester, ektemenn, bestefedre, oldefedre blir fornøyde og får en ekstra oppmerksomhet på farsdagen!

Husk at rabattkoden ikke bare gjelder farsdagstilbudet, men hele sortimentet til Daniel Wellington.  Gå inn HER for å se hele sortimentet

#farsdag #gavetips #tips #inspirasjon #gave #farsdagsgave #rabattkode

Du skulle tatt abort, din lille fitte

Helt ærlig. Etter snart seks år som toppblogger stopper jeg enda ikke å bli sjokkert og satt ut over ting som blir skrevet i kommentarfeltene over en lav sko. Anonymt, selvfølgelig.

"Nå er du ute etter oppmerksomhet igjen!!!! Du skulle ha tatt abort, dette viste du om at det ville skje.

oppmerksomhets syke lille fitte.

nå som siena har fått en ukjent gudfar.. er det vel ikke lenge igjen til du hopper på han også..

silikondukke!"

Kjære deg som føler behovet for å kalle meg stygge ting iført "anonym". Du kjenner meg ikke engang. Du har ikke peiling. Hvordan i alle dager vet du at jeg er en "oppmerksomhets syke lille fitte" eller en "silikondukke" ?

Jeg vet ikke om dere noen gang tenker over det, men selv om jeg er en offentlig person, har jeg følelser, og ja, selvfølgelig kan jeg bli lei meg. Jeg sier ikke at overnevnte kommentarer nødvendigvis går så veldig mye inn på meg, men det er det mye annet som blir skrevet, som gjør. "Du burde tatt abort"

….. Si meg, kjære anonym. Bruker du å gå bort til dine venner og bekjente å si det samme? Oppfatter du i det heletatt essensen i det du skriver? Du sier til en kvinne med et barn på nærmere ett år at hun burde ha tatt abort. Er du faen meg helt seriøs? Skulle likt å visst hvem du var, så jeg kunne kommet hjem til deg og spurt deg hva du égentlig mener med denne noe merkelige uttalelsen og slik at du kunne utdypet akkurat hvorfor du mener jeg skulle tatt vekk min høyt elskede, perfekte og dyrebare uerstattelige datter. Det hadde vært VELDIG interessant!

Selv om jeg er vant til dette etter litt fartstid i bloggverdenen, så klarer jeg pr. dags dato enda ikke å forstå hvorfor mennesker holder på som dette. Hva er det som vekker behovet ditt for å slenge dritt til noen du egentlig ikke liker? En blogg du egentlig ikke liker. Hva er det som gir akkurat deg retten til å kalle meg tøs, hore, silikondukke, oppmerksomhetssyk, eller fitte? Knulledukke, brødhue, eller dum?

Mobbing vil nok Desverre aldri ta slutt, men det er jo lov å håpe at mennesker som dette får seg en hyggeligere fritidssyssel etterhvert. For det er jo det dette er. Mangel på fornuftige ting å ta seg til, og dyp mangel på selvsikkerhet og egen identitet.

Jeg har langt fra det mest perfekte hjemmet, den mest perfekte kroppen, eller det mest perfekte livet generelt. Jeg er alenemor, og livet er til tider tungt. Likevel… Ja, for det er et men her. Jeg er lykkelig. Jeg har nok. Jeg er rik, men på en annen måte enn hva rikdom for de fleste generelt defineres som. Når jeg blar gjennom feeden på eks. Instagram , av andres perfekte hjem, perfekte kropper, og perfekte liv, så tenker jeg:

" Så fint, bra for de!" Hvorfor Kan ikke alle bare gjøre det samme? Verden ville vært et bedre sted.

I dag får vi besøk av et TV-team litt senere på dagen! Dere får høre og se mer om dette straks.

Blogges

Jeg trenger seriøst hjelp…

Og jeg hadde virkelig satt stor pris på om noen der ute kan hjelpe meg…! Men tilbake til det litt lengre ned.

De siste dagene har gått i ett. Noe som forklarer mitt lange fravær. Beklager for det ❤

For to dager siden hentet vi storebror hjem fra ferie. Det var et gledelig gjensyn for både liten og stor. Siden det har vi både vært på bondegård, en tur til frisøren for storebror, og i går pakket vi piknik og dro på langtur til Kongsvinger for å bade, på den fineste badeplassen jeg vet om. Jeg er litt avhengig av at det er langgrunt når jeg er alene med alle 3 og de skal bade. De koste seg masse hele gjengen, både med bading og bygging i sanda i vannkanten,og det ble bading på bittelillesøster også. Etter badstue tok vi en Liten harrytur til Charlottenberg. En kjempefin dag!

video:video

I dag tar vi det rolig og er hjemme og ute i det fine været, og Imorgen går turen til Hunderfossen. Det er det to små som gleder seg VELDIG til ❤

Og tilbake til det jeg trenger hjelp til. Finnes det noen der ute i vårt langstrakte land som sitter på billetter til Markus og Martinus konserter i østlandsområdet nå i sommer til mine to ihuga fans? Det hadde vært helt fantastisk! Jeg er jo litt treig, og alt er utsolgt.

Uansett, ønsker dere en fin sommerdag videre!

Blogges

Ja, vi er sammen igjen

Etter mitt forrige innlegg var det flere som spurte om jeg og pappaen til Emma kunne bli sammen igjen siden vi finner på ting på fritiden sammen.

Ja, vi er sammen! Neidaa. Vi er ikke det. Vi er venner, og prøver å holde kontakt for Emmas skyld. Men det er alt vi er. Vi kommer aldri til å bli sammen, men forhåpentligvis holde en god tone i årene framover. Det synes jeg er utrolig viktig. Når man har barn, må man sette de og deres ønsker først.

video:video

Vi hadde en superkoselig dag i dyrepark på fredag, og i går og i dag har vi bare slappet av i det fine været vi er så heldig å ha. Litt sliten i dag, siden jeg lå midt mellom begge jentene mine i hele natt. Ikke så mye søvn, men veeeeldig koselig ❤

Ønsker dere en herlig dag videre!

Blogges

Jeg blir hjemmeværende med barna

Ja, da tenkte jeg å meddele til dere alle at jeg blir hjemmeværende husmor med barna. Hvertfall for i dag, om ikke i fremtiden.

Storebror var nemlig ikke helt i form i går, så da tok vi en hjemmekosedag i dag, jeg, storebror og bittelillesøster. Veldig koselig! Er jo leeeenge siden vi har vært syk nå, jo.. Ikke siden påska, hvor jeg "lå" syk i to uker (!) Nå krysser jeg imidlertid fingrene for at alle mann holder seg friske i nærmeste framtid ❤

Dagens outfit:

Er så utrolig fornøyd med vippene mine fra Lashes by Kasja. Forskjellen mellom vippeextensions VS ikke vippeextensions er så enormt stor. Det gjør noe med hele utrykket i ansiktet jo! Og jeg slipper mascara, hvilket er vanvittig deilig. Bruker ca 2 min på sminke om morgenen når jeg har vipper. Anbefaler alle som bor i Oslo området til å bestille time der altså 😊

Ha en fin dag lesere!

Blogges ❤