Et nytt liv

Dere hører ikke stort fra meg om dagen. Og det beklager jeg virkelig. Livet mitt har hatt en del relativt store endringer i det siste, og jeg kommer nok helt sikkert til å dele disse med dere etterhvert, når jeg er klar for det. Altså, ting går bra. Veldig bra. Jeg er lykkelig!

Jeg har også begynt å jobbe i barnehage, noe jeg stortrives med, og får utelukkende gode tilbakemeldinger på! Det er virkelig en fantastisk følelse å få være en del av barns hverdag, og få lov til å bidra til at de skal ha det så fint som overhodet mulig i løpet av de mange timene de tilbringer der.

Nå er det helg igjen, og den tilbringes selvfølgelig med min kjære familie, minus én som er på pappauke fra i dag. Imorgen skal vi være med min gode venninne Katrine og hennes søte små, og det ser vi stort fram til!

.

.

Vippefin hos dyktige Nadia

Jeg må bare vise dere mine nye vipper! I går var jeg nemlig så heldig å få bli kjent med en utrolig herlig, fin og ikke minst flink dame, dyktige Nadia!

Jeg har lenge gått til andre steder, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har møtt noen noen som er så dedikert til sitt arbeid, og som tar seg så god tid til at akkurat du skal bli så fornøyd som overhodet mulig. Topp service, og rett og slett en utrolig behagelig opplevelse! ❤

Hun har egen salong, men setter også på vipper hjemme i sin egen leilighet på Stovner. Og best av alt – hun tar bare 1000 kr for et nytt sett med volumevipper, hvor de fleste andre tar rundt 2500 kr for det samme. Tatt i betraktning av at dette er de fineste vippene jeg noen gang har hatt, og ikke minst bare opplevelsen med et fantastisk koselig og behagelig menneske, er det en rimelig bra deal!

For å se mer av Nadias arbeid eller for timebestilling kan dere følge henne på Facebook >HER<

Livet er mye rart

Jo eldre jeg blir, jo mer forstår jeg at det egentlig ikke finnes noen fasit på hvordan det er meningen at vi skal leve livet vårt. Rettere sagt – for meg finnes det i alle fall ikke en fasit på det. Det er helt klart at det finnes en A4 ramme, som jeg jo åpenbart har skjønt at jeg ikke passer inn i, for lenge siden.

I det siste har det vært litt stille fra disse kanter, sånn sosiale-medier-messing, kanskje sett bort i fra på snapchat, hvor jeg er ganske aktiv uansett.

Men det betyr ikke at det er stille her likevel, for det er det vel heller relativt sjeldent at det er med tanke på at det er fullt opp med gjøremål når man har tre søte små. Jeg har i tillegg fått en god del andre ting å tenke på og ta stilling til den siste tiden, og akkurat her kommer mine tanker om hva som er normalt – og ikke, inn. Livet kan jo være ganske mye forskjellig, og den siste tiden kan jeg vel trygt tørre å påstå at ting ikke har vært helt som de pleier her. Mange tanker rundt hva jeg burde gjøre og ikke. Men jeg velger å følge magefølelsen min, og gjøre det jeg føler er rett. Det gjør meg glad, og jeg føler meg mer lykkelig enn på lenge. Livet smiler!

Date night

Denne helgen har vært helt fantastisk så langt. Alle barna er borte, som vil si at jeg kun har meg selv å tenke på et par dager. Og det å bare være en vanlig 25-åring litt er utrolig befriende!

I går var jeg faktisk på date i Oslo, med påfølgende overnatting på The Thief. Hadde en superkoselig kveld med masse god mat og ikke minst selskap, for ikke å snakke om rimelig grei hotellfrokost i morrest. Man trenger av og til å gjøre noe litt utenom det vanlige i dette veldig rutinepregede livet jeg jo lever. Så den skal jeg absolutt leve lenge på!

I dag skal jeg på foreldrefest med foreldrene i klassen til størstemann, og ser veldig fram til det. Ellers bare slappe av før to av barna kommer hjem imorgen. Ønsker dere en strålende helg!

Snart er livet over

I går hadde vi en fantastisk bursdagsfeiring, siden to av fem familiemedlemmer hadde bursdag, med fajitas, brownies og egen kake til Kattemus, som ble ett år!

Selv ble jeg hele 25 år, og føler meg offisielt gammel fra nå av. Men i realiteten er jeg jo bare kvart til hundre! Så selv om det av og til kan føles sånn, så er livet ikke snart over likevel.

Ikke alle ting er for godt til å være sant

Siden min forrige normale oppdatering har det jammen skjedd litt av hvert. Jeg har ikke orket å skrive om det for offentlighetens beskuelse, rett og slett fordi jeg ikke har orket så mange meninger rundt det. Og meninger er jeg vant med, men akkurat dette var det viktig for meg at vi kunne ha for oss selv en liten stund. Jeg har sett noen kommentarer om det på bloggen min, men jeg har altså ikke vært klar for å skrive om det, så mange tanker og følelser som det har vært rundt det hele. 

Sienna har fått en pappa! Og ikke bare en pappa, men sin pappa. Og hun har til nå tilbragt masse tid med han. Jeg er rett og slett overlykkelig om dagen. Det er så utrolig at det først er de siste dagene det begynner å synke ordentlig inn. Det som jeg har jobbet så uendelig lenge for, er plutselig, på mirakuløst vis, falt på plass, på en så naturlig måte det overhodet kunne ha gjort. 

Er det ikke ganske merkelig dette livet? Når du minst forventer det, tar livet deg i retninger du virkelig ikke forventet. Og akkurat dette tror jeg ingen, og minst av alle jeg selv, hadde forventet. Jeg vet at mange har meninger rundt dette, og det må man gjerne ha. Men for meg var det helt riktig å introdusere de for hverandre så fort han ga klarsignal for det. Han har ingenting å bevise eller motbevise ovenfor meg. For, dette handler ikke om hva jeg tenker, eller har tenkt om han, men Siennas rett på å ha en pappa. Og å se de sammen rører virkelig mammahjertet mitt. Det gjør meg oppriktig glad. Hun stråler rett og slett. Og jeg vet at han kommer til å bli den beste pappaen hun kunne hatt. Jeg ser virkelig fram til veien videre.