Da min toåring fikk hull i ørene!

På fredag ble jeg til verdens grusomste mamma. Ja, virkelig! Da lot jeg nemlig min nydelige lille Emma endelig få sitt ønske om “sånn i ørene som du har mamma” oppfylt, noe hun har spurt etter siden hun var rundt ett og et halvt år. Verdens grusomste mamma til tross, hun var SÅ stolt etterpå, og er like stolt enda. Måtte vise de fram til alle vi møtte på vår vei fra gullsmeden vi tok hullene hos, til parkeringen. 

Jeg har tatt mange runder med meg selv, og funnet ut at Emma er gammel nok til å vite hva hun spør etter nå. Så da fant jeg ut at nå er det perfekt timing. Hun blir tre om bare noen få dager, og at dette blir en av hennes bursdagsgaver. Leker trenger vi strengt tatt absolutt ikke mer av da de begge har leker på rommet sitt fra gulv til tak(selv om hun får det også i bursdagsgave av meg på hennes første bursdagsfeiring neste lørdag) og hull i ørene er jo noe man har livet ut.

En veldig lykkelig jente klar for å få sitt ønske om “sånn i ørene” oppfylt… 


Rett før hun stikker. Det ble noen tårer og noen mammatrøsteklemmer rett etterpå, men gikk veldig fort over ♥

 

Valget falt naturligvis på rosa. Alt skal være rosa. Det er veldig viktig! Alt fra spisefat, til ja… ørebling! Hun ville egentlig ha rosa blomster, men da de var tomme for det, fant vi ut at det også var greit med rosa “diamanter”. Jeg husker selv hvor stort det var for meg da jeg endelig fikk ta hull i ørene, og kan virkelig føle på det nå når hun har det. Det er litt styr med rensingen både morgen og kveld, siden det gjør vondt, men det går. Vi snakker mye om at det er veldig viktig for å ikke få betennelse, siden det er farlig. Hun er heldigvis så stor at man kan forklare og så skjønner de det og godtar det. 



i dag har vi koset oss masse!
På agendaen sto det politidagen, så vi tilbragte formiddagen bak Lillestrøm politistasjon. Det var virkelig stor suksess! De arrangerte en biljakt, hvor det kom en tyv i det vi ser på som typiske “tyvklær” (hvit og svartstripede klær). Hvor da tyven brøt seg inn i en bil, og politiet kom etter han med hund og hele pakka. Dette satte tydeligvis stort inntrykk på ungene, for det har de snakket om i hele dag. Haha, de er så utrolig herlige. Litt stress å dra på sånne store arrangementer med masse folk og tre småttiser alene, men likevel veldig koselig. Og været var virkelig med oss, knallsol og blå himmel, sommeren kom tilbake for hvertfall en dag. Ungene fikk også sitte på både politi-scooter, og i Petra politibil, samt at de fikk hver sin politi-refleks som de skal få ha på vinterjakkene sine når den tid kommer. 

Sienna sitter i førersetet på politibilen. Fremtidig politikvinne! 

Ønsker dere en fin lørdags kveld videre! I morgen blir det hjemmedag. Vi har det jo så fint her, virkelig harmonisk nabolag, ingen biler vi trenger å være redd for da vi bor helt i enden av en liten vei. Nathaniel får besøk av en kompis fra barnehagen imorgen, noe han ser veldig fram til og har pratet om helt siden det ble avtalt. Det blir nok veldig stas! 

Blogges♥

Den følelsen…

Det er visse øyeblikk som bare får meg til å tenke på at alt jeg gjør nå er hundre prosent verdt alt stress, alle våkenetter, alt som følger med det å ha små barn, og det å ha små barn helt alene.. Som når ungene viser så mye kjærlighet seg i mellom ♥

Jeg vet at jeg hvertfall må ha gjort noe rett altså. Alle mine tre har et utrolig nært band. Nathaniel har en stor omsorg for begge sine lillesøstre, og passer så utrolig godt på de. Mater Sienna, passer på at ingen er “slemme” med de, og er generelt bare skikkelig god! Det varmer virkelig mammahjertet mitt, og er det et mål man burde ha som mor, så er det virkelig det. At ungene skal utvikle nære band seg i mellom, og bry seg om hverandre. Veldig takknemlig!

Dette er en heldig frøken med en veldig, veldig flink og god storebror ♥

 

Måtte bare dele disse bildene med dere som ble tatt i morrest før vi dro i barnehagen, Noen morgener er stressende og noe kaotiske, andre helt rolige og harmoniske. I Morrest var en slik veldig rolig morgen, haha! Hjertet mitt flommer over av stolthet over mine vakre søte små!♥

 

Nathaniels rom i bilder

God kveld i stua! Her har jeg brukt kvelden på å bare slappe av. Slappe av litt mer. Pluss en laaaang telefonsamtale. Veldig greit å bare ikke gjøre noenting noenganger! Spesielt etter noen sitsomme dager og netter med syk baby. Nå er hun heldigvis frisk igjen. Skal straks finne senga, men først tenkte jeg å vise dere litt bilder fra Nathaniels rom. Jeg har jo ikke vist dere noen bilder fra den nye leiligheten vår (av flere grunner, er fortsatt delvis flyttekaos her…) Ja, vi har bodd her i to måneder og jeg har ikke pakket ut alle tingene våre. Drep meg for det.

Jeg er så utrolig fornøyd med rommet hans! Han er jo blitt førskolegutt i år, og da passet det veldig fint å få sitt eget rom, og sitt eget skrivebord hvor han kan stte å tegne og etter hvert skrive. Siden det er et stort fokus nå, har jeg hengt opp en nydelig alfabet-plakat fra Desenio over skrivebordet, og i dag hengte jeg opp tallene fra 1-10. Det var en storfornøyd Nathaniel etter barnehagen i dag for å si det sånn! Han er så stolt av å være “førskolegutt”!

Veldig fint for han å ha sitt eget skrivebord nå som han begynner å bli så stor. Selv er han storfornøyd!


 

Hva synes dere?

I morgen skal jeg og lille frøken strøken til Nordstrand på barseltreff. Føler jeg har vært litt lite sosial i det siste, så det skal bli veldig koselig! Nathaniel skal på besøk til kompisen sin etter barnehagen, noe han ser veldig fram til.  Og greit for meg siden jeg slipper å tenke på rushtrafikk tilbake for å rekke barnehage. Å kjøre fra Oslo til Lillestrøm i 2-3 tiden og utover er IKKE å anbefale… i hvertfall ikke med en liten frøken som ikke er noe fan av bilkjøring.

Ønsker dere en fin, fin natt!

Blogges

Mentalsykehus next

Herregud, jeg vet omtrent ikke hva hjernen min skal fokusere på for tiden. Kake? Bursdag? Turdag i barnehagen? Sofabord? Lunch med en venninne? So much to do. So little time. Jeg har jo så vanvittig, utrolig mange knakanes gode ideer og tanker. Faktisk så mye at av og til begynner jeg å lure på om jeg lider av den psykiske lidelsen ADHD (mennesker med ADHD tenker ekstremt mye og har mange, mange ,mange ideer) Akkurat som meg. Jeg har også mange, mange, mange kjempegode ideer. Det eneste jeg mangler er TID.

Først og fremst. I nærmeste framtid skal jeg arrangere 2 bursdager for min kjære lille Emma og en dåp for min kjære lille Sienna. En venner og familiebursdag om to helger, og en påfølgende barnebursdag for alle på hennes gruppe i barnehagen, hvor jeg skal bake en tre-etasjes Frost kake. Hjelp?!!? Ja, det kan vi trygt si. Egentlig er det best å rope hjelp HØYT i dette tilfellet. Jeg skal heldigvis få litt kyndig støtte av av min flotte bake-venninne Katrne som har sagt seg villig til å hjelpe meg å lage den kaka. En mindre bekymring, puuuh.

Det er ikke det altså. Jeg har laget mye “fancye” kaker gjennom årene som mamma når ungene har feiret bursdag, både prinsessekaker og spidermankaker.. Men, det har seg dessverre slik at jeg er en siste-liten person, om man kan kalle det det. I mitt hode har jeg kjeeeeempegod tid, myyyye bedre tid enn hva som faktisk er tilfellet. Noe som fører til at jeg stresser meg halvt i hjel og at kaka blir ferdig etter gjestene har kommet. Det skal jeg virkelig  forsøke å unngå denne gangen.

Det blir dessuten fin store-selskap-trening for meg, til jeg skal arrangere DÅP helt alene(grøss) i slutten av september. Her har jeg heldigvis fått min venninne Kikki til å bake dåpskaken. Takk gud, amen for that.  Praise the looord!

 

Oppi alt dette begynner hodet mitt å tenke på jul og advent og alt jeg ikke kommer til å få tid til. Til jeg skal kjøpe, pakke inn, og henge opp 72 forskjellige (små) gaver. Om jeg skal ha sjans til det, bør jeg nemlig begynne nå, helst i fjor. Og til jeg skal arrangere ettårsdag for Sienna, 13 desember. Seks dager etterpå er det ny runde med TO burdsdager for Nathaniel som fyller fem 19 desember, en familie/vennebursdag, og en barnehagebursdag. Samme (dritstressende) rulla. Og jeg kan ikke gjøre det noe dårligere her, så her blir det mest sannsynlig en treetasjes spidermankake. HjelP??! Jeg vet enda ikke om jeg får noe hjelp der. Vi kan bare håpe og be. Rett etter dette er det julaften. Masse mat skal lages, en hel HAUG med gaver skal pakkes inn og ut, og jeg anser meg selv som ekstremt heldig om jeg ikke til dette tidspunkt ikke har omkommet av et heidundranes kraftig hjerteinfarkt.

Dessuten, så trenger jeg nytt stuebord. Mitt mini-mini spisebord jeg har at the moment, har plass til ca nøyaktig ett stearinlys, og ikke så mye mer enn det.  Som om jeg ikke hadde nok å tenke på fra før av, har jeg nå allerede gjort avtale med Emmas pappa om å snekre stuebord selv. Den avtalen gjorde jeg 5 minutter etter at jeg fant ut at jeg ville ha nytt stuebord. Ja….. dere vet meg, som har så syyyykt mye tid til sånne sysselsaker. Knis. Eller ikke. Jeg har faktisk også lyst på en ny sofa, men det kan jeg dessverre ikke lage selv, og de jeg har lyst på er så utrolig ufattelig langt utenfor min økonomiske rekkevidde at jeg ikke gidder å tenke på det engang.

Mye tanker. Mye ideer. 10% av de blir gjennomført. Litt slitsomt å være så kreativ og optimimistisk hele tiden, men livet er litt for kort til å ikke gjøre det man har lyst til og følge drømmene sine. Og drømme, det er noe jeg virkelig er flink til. Det blir mye “sitte hjemme” tid for meg som alenemor til tre, og masse tid til å tenke over alle tingene jeg kan gjøre bedre i morgen. I morgen er en ny dag, nye muligheter. Jeg må bare ærlig innrømme det, for en optimist jeg er! Det skal jeg virkelig ha altså. Men, selvgjort er velgjort, og jeg gleder meg til å drikke kaffe på mitt (snart nye) selvproduserte stuebord 😉 To be continued!


Forresten har jeg litt lyst til å bli mellom-blondine igjen! Godt jeg har frisørvenninner. Men, om det blir gjennomført eller ikke, er det bare tiden som kan vise.

Skulle gjerne likt å visst om noen som har like mange tanker inni hodet på en gang som det jeg har. Det tror jeg ikke det er ett eneste levende menneske på jord som har. Egentlig er det ganske merkelig at jeg til nå ikke har blitt innlagt på et mentalsykehus for å ha blitt gal av alle mine geniale ideer. Jeg har jo ikke tid til å tenke på dagtid (hvem som helst- prøv å tenke klart med tre barn som enten gråter, hyler eller spør deg 100 kompliserte spørsmål du ikke engang vet svaret på, på en gang) så det er sikkert noe med at jeg endelig får tid til å høre mine egne tanker på kveldene som gjør at jeg blir så vanvittig inspirert og optimistisk. Forhåpentligvis vil jeg fortsette med alle mine sykt gode ideer og prosjekter, uten å bli gal i framtiden. So far, so good. For dere som lurer, NEI, jeg er ikke helt A4-normal. Og trives egentlig ganske godt med det!

Blogges

Kos og kaos

De siste dagene har blant annet vært veldig slitsomme. Sienna er det vi trygt kan kalle hardt rammet av vannkopper, og har gått fra å sove hele natta, til å være våken store deler av natta.

Noe som igjen gjør at jeg har gått i zombiemodus de siste dagene. Den stakkars lille frøkna mi har fullt av vannkopper og er generelt i dårlig form. Så… nå håper jeg bare at det straks går over og at ting blir “normalt” igjen. Vannkopper til tross – Vi har koset oss masse i helga. I går bakte jeg blåbærpai til oss, og det falt veldig godt i smak hos både storebror og lillesnuppa. Suksess!


NAM!


Blåbærpai – superenkelt og supergodt!

Dagene med vannkopper går for det meste i å bære lille prinsessa. Det er ikke så mye annet hun vil. Så da får jeg ikke gjort så mye annet heller (ja, jeg har bæresele og vi bruker den av og til) I dag har vi hatt koselig besøk av tante Katrine. Hun kom innom på besøk, og fikk låne med seg doppleren min (apparat til å høre hjertelyden til babyen) i og med at jeg ikke trenger den på mange, mange, maaaange år, hvertfall. Haha! Så mens hun var her fikk vi høre hjertet til hennes lille baby. Er det ikke fantastisk at det går an? Kjenner jeg savner tiden jeg var gravid med Sienna når jeg er med mine gravide venninner, selv om jeg der og da var veldig deprimert og egentlig bare syntes det var fælt å være gravid. Det er jo så langt fra fælt man kan komme, men derimot egentlig helt fantastisk, og jeg gleder meg til å oppleve det en gang til senere i iivet.(har tross alt enda 20 år på meg!) Vel og merke om jeg noen gang finner meg en mann jeg liker. Er jo lov å håpe?

Uansett – ønsker dere en vakker dag videre! Det skal vi ha 🙂

Blogges

 

 

Helg med bismak

Det har vært en over middels tøff uke for å si det sånn. Vår bittelille bittelillesøster har nemlig fått seg vannkopper, og er full av prikker omtrent overalt. Formen har egentlig vært helt grei, men i ettermiddag ble hun ganske dårlig, og ville generelt egentlig bare sitte på fanget mitt¨og bli bært. Tidlig kveld på minstefrøkna, stakkar liten!

Fra i dag har Emma pappauke, så det er bare meg og to av tre skatter her den kommende uken. Vannkopper til tross, vi har hatt en veldig fin dag! Etter ungene var levert i barnehagen fikk jeg hjelp av ei venninne til å få ut noen av invitasjonene til Siennas dåp. Hentet storebror tidlig i barnehagen, og spiste hjemmelaget pizza til middag. Vel, det ble kjøpe-pizzabunn, men resten var hjemmelaget, haha! Noen ganger må man bare gå for det enkle, spesielt når formen til frøkna tilsier at jeg ikke kan stå på kjøkkenet og lage tidskrevende mat når hun bare vil holdes av meg.



Etter minstefrøkna var i seng satte jeg og Nathaniel oss i sofaen med hvert vårt kinderegg og cheesedoodles, og så på den første Harry Potter filmen. Jeg ELSKER jo Harry Potter selv, jeg har sett alle filmene sikkert en million ganger, og lest alle bøkene, til og med på Fransk så vel som på Norsk (Ja, jeg er blodfan)

Og ikke overraskende syntes Nathaniel det var utrolig spennende, og satt klistret og så hele filmen igjennom. Hele Harry Potter universet er så magisk, det synes jeg enda, i voksen alder. Så i morgen har vi avtalt ny “filmdate” etter lillesøster er i seng, med Harry Potter film nr.2. Jeg sleit litt med å finne filmen med Norsk tale, men den som leter, den finner til slutt! Jeg fant 😉

Blogges♥

 

 

Totalt kaos!

Jeg og tiden er skikkelig fiender.. Jeg mener det! Hvorfor kan ikke et døgn ha for eksempel 48 timer? Et slikt døgn hadde passet livet mitt så mye bedre. Å skulle være en god mamma til tre søte små, huske på alt av avtaler, møter, luncher med venninner,helsekontroller, bursdager, og mye mer av det som hører vår hverdag til. Å lage sunn middag hver dag, rydde og vaske under bordet etter hvert måltid(hvor det ser ut som en stor apefamilie har hatt full fest etter ETT måltid…) og vaske og rydde overalt ellers i huset vårt hver dag, aktivisere barna, ta barna med ut på opplevelser, lage mer mat, vaske barn, stelle barn, pusse barn, susse barn. Lage mer mat. Og slik går det. Om, om og om igjen. Hver eneste dag.

Etter dette skal jeg altså prøve å være en blogger også. Ser det ikke går helt etter planen om dagen. Tiden strekker rett og slett ikke til, slik jeg ønsker det skal være. I dag har vi vært på koselig lunsjbesøk hos tante Katrine på Fenstad, så da har jeg jo ikke fått gjort min daglige rydderunde som jeg alltid gjør etter jeg har levert de to største i barnehagen og lagt Sienna for å sove lur. Det så helt krise-kaos ut her når det var leggetid for barna klokka sju. Kaos oppå kaos! DET blir skikkelig kaos det. Men, nå har jeg, faktisk… *trommevirvel*….. TOM skittentøykurv!

 

 

Det lages mye mat her i løpet av et døgn. Men dette er virkelig noe av det bedre jeg har smakt! Søtpotetffries… mmm!

 

Vil samtidig benytte anledningen til å gi dere sjansen til å melde dere på en giveaway jeg har på min Instagramprofil akkurat nå, hvor jeg gir vekk en herlig Stjernedrysskalender, i samarbeid med Cathrine, sjarmtrollforhandler. (Følg henne gjerne på facebook HER) Og om du ikke skulle være heldig å vinne, så får alle mine lesere -10% på kalenderen ved bruk av rabattkode “Rannveig”  

Kalenderen er virkelig en stor favoritt her i huset, som motiverer ungene til å utføre enkle gjøremål i hverdagen. Jeg merker så stor forskjell på ungene før og etter vi begynte å bruke den. Nå konkurrerer de nesten om å være “flinkest” og få flest stjerner. Veldig morsomt!  Jeg deler generelt mye mer på Instagram av vår hverdag enn på bloggen, så dere som liker å følge oss her, må gjerne også følge oss der om dere vil delta i giveaway eller ikke!

Følg meg HER

 

 

En god avslutning på en rævva uke

Uka som gikk har virkelig hatt sine nedturer. Den ene dagen rygget jeg i en bil, den andre begynte det å regne i huset mitt, og så punkterte det ene dekket mitt i går da vi var på vi til bondegård. Mest sannsynlig av at de som jobber på taket her ikke har giddet å fjerne spikrene som hagler ned mens de fjerner gammelt tak. Ja jaaaa..

Jeg fikk heldigvis pappaen til Emma til å fikse det lynkjapt med nytt hjul. Så nå er jeg like glad – nesten i alle fall. Jeg lurer virkelig på om jeg var seriemorder i mitt forrige liv, og at det er karma som jeg nå må betale tilbake til i form av at omtrent ALT som kan gå skeis, går skeis. Det vil liksom ingen ende ta. Får bare håpe på det beste i framtiden!

Vi har likevel hatt en veldig fin helg! I dag hadde ungene planleggingsdag i barnehagen, så vi har bare nytet det nydelige været som har vært. På ettermiddagen dro vi i bursdag til Nathaniel's venninne. Veldig gøy for barna! 🎉

Ønsker dere en god natt ❤

Blogges

Sienna Lucia Charlotte 8 måneder!

Nei, nei og nei. Babyen min! Min bittelille baby! Tiden.. Tiden altså! Jeg prøver virkelig å nyte hvert eneste sekund med min bittelille frøken, for jeg vet hvor utrolig fort det går, og hvor lite man kan gjøre med det.

Samtidig som jeg skulle ønske tiden kunne stå stille, gleder jeg meg til absolutt alt det fine vi har i vente, vi to. Til hun sier sine første, ordentlige ord, og til hun tar sine aller første skritt. Så mye fint vi har lagt bak oss, og så mye fint i vente!

Heeelt fersk! De tre nettene vi lå på sykehuset lå hun for det meste i min seng sammen med meg. Klarte rett og slett ikke ta øynene fra henne♥

Åtte måneder har gått siden min lille vakre frøken Sienna kom i ekte racerfart til denne verden. Det har vært åtte måneder med glede, bekymringer, latter, tårer, bekymringer igjen, mer tårer,men mest av alt, masse kjærlighet! Herregud, så mye jeg elsker henne. Så mye at det nesten gjør vondt. At det kun er fire måneder igjen til hun feirer sin første bursdag, er faktisk helt absurd. Hvor i alle dager ble tiden av? Man må virkelig nyte hvert eneste øyeblikk, selv om alt ikke bare alltid er fryd og gammen. Å kunne danse i regnet er en viktig egenskap, noe jeg etter hvert har blitt ganske god på gjennom tøffe tak der jeg ikke har hatt noe annet valg enn å bare stå på.

Jeg føler meg så privilegert som får lov til å følge med på denne reisen. Å lære henne alt det hun trenger å kunne. Sammenhengen mellom ord å handling. Og at selv om hun ikke var “planlagt”, og ikke er ønsket av sin pappa, skal hun ALDRI føle seg uønsket. Tvert i mot. Jeg prøver å fylle inn rollen som både mamma og pappa så godt som jeg overhodet kan få til. Og siden hun aldri har hatt en pappa, så vil det aldri være noe hun kommer til å savne, siden hun ikke vet om noe annet enn å bare ha mammaen sin tilstede. Jeg har masse å gi, og jeg skal gjøre alt i min makt for at hun skal ha en så normal oppvekst som mulig, som vennene hun etterhvert kommer til å få, selv uten pappaen sin.

Jammen fikk vi en liten sløyfe i det lille dunhåret hennes i dag!

 

Denne lille frøkna sier nå “Mamma”som er hennes aller første ord etter “da-da-da-da”. Om det er bevisst eller ikke, vet jeg ikke. Men hun sier det bare når hun ser meg, eller når jeg prater med henne. Så jeg regner jo med det. Hihi! Hun har nå fire søte små tenner. To oppe, og to nede. Hun åler seg rundt i hele huset med ganske god fart, og er en sosial frøken som liker å være “der det skjer”. Altså der hennes to storesøsken befinner seg, haha! Og rommene deres, med deres leker, er mye mer spennende enn hennes lekematte og hennes babyleker. Kjøkkenutstyr er også en stor hit hos henne! Så når jeg lager middag, legger jeg ofte kjøkkenutstyr på gulvet, om hun er der.(Spesielt visper) noe hun synes er veldig gøy.

Emma og Nathaniel er så utrolig flink og omsorgsfull ovenfor henne. Om hun ligger å sover lur, og de hører en lyd fra rommet hennes og tror hun er våknet, roper de for full hals “MAMMA, Sienna er våken, jeg skal gå til henne” . Gleder seg til hun skal våkne igjen! Og det varmer mammahjertet mitt veldig, å se at de har en slik omsorg for hverandre, og at de kommer til å få veldig nært forhold til hverandre, alle tre.

 

 

Vår helg så langt

Okei, dette innlegget skulle egentlig ut i går, men før jeg rakk å engang tenke på å finne fram pcn sloknet jeg på sofaen etter min rydde-kaos-runde.

Vi hadde en kjempefin ettermiddag og kveld i går! Først en tur innom butikken etter barnehagen, og Tacopai, som er blitt ungenes favoritt, til middag. (Jeg drar ytterst sjeldent med alle tre på butikken, bare for å ha det sagt… )


Det er så herlig når man har stått en liten stund og laget mat, og de sier “mmmmm” når de begynner å spise. En god bekreftelse på at maten var god, haha!


I helgene får de to største være en time lengre oppe, så vi satt oss ned i sofaen med ostepop og kinderegg og så på den originale Shrekfilmen, og så sa vi etter hvert god natt til lillesøster som tok natta klokka syv. Er viktig å gi de litt mammatid alene med jevne mellomrom. Stor suksess med Shrek, spesielt for Nathaniel. Han satt klistret og så på hele filmen fra start til slutt. Og det er jo så morsomt, for de kommer jo med en del utrykk og ord som de legger spesielt godt merke til.

En plass i filmen utbryter Esel til Fiona:” Herregud!” Og Emma kom med følgende: “Han sa herregud!! Akkurat som deg mammaen min” De er så herlige, begynner å bli store og sier så mye morsomt. Vi hadde alt i alt en veldig fin kveld. Og mor var dessverre så gåen ved dagens slutt at det ikke ble noe blogging. Men, det får dere igjen for nå 🙂

 

Jeg vil også benytte anledningen til å si TUSEN takk for alle de fine og gode ordene dere kom med i mitt forrige innlegg. Dessverre vil det alltid være noen som vil slenge dritt, uavhengig av hva det står skrevet. Synd, men man får liksom ikke endret folks ikke-eksisterende evne til å vise folkeskikk. Jeg er derimot veldig sikker på meg selv i det jeg gjør, og dette funker utmerket for oss. Så om du er uenig, versågod. Det er dere velkomne til å være. Men å prøve å belære meg i når jeg skal gi mine barn de forskjellige måtidene, det blir rett og slett bare for dumt. Men for det meste bare hyggelige ting som blir sagt, og det setter jeg uendelig stor pris på. Tusen ,tusen takk for at dere er så herlige!