I dag har jeg også vært hjemme med begge barna, ettersom gullegutten jo skal ha en karantenedag etter sykdom før de kan dra i barnehagen. Og det passer jo fint, for i morgen har jeg kjøretime, og måtte utsette min forrige kjøretime(som egentlig skulle vært min første..) nettop pga sykdom hos barna. Blir utrolig spennende å dra på kjøretime, gru-gleder meg.. !
Å være alene med to syke små, er ikke bare enkelt, og man får ikke særlig mye tid til overs annet enn barna. Men, har faktisk fått støvsugd, vasket litt og ryddet hele huset! Og omøblert og fikset litt på Emma’s “rom” ( eller, skal vi si krok? ) hun har jo sengen sin og hennes ting i vårt soverom da, siden vi bare har to soverom og Nathaniel jo selvsagt har det andre.
Slik så det ut etter at jeg har flyttet litt på senga, og snekkret opp noen hyller! Elsker rett og slett de hyllene!
Når det er sagt, så tror jeg ikke Emma trenger sitt eget soverom med det første… hun har nemlig ikke sovet en eneste natt i sin egen seng, aldri! Helt siden hun ble født har hun sovet i mamma og pappa’s stooore seng. Det er så koselig! Og vi tenker å fortsette med det til det ikke føles naturlig lengere, da kan hun hoppe over i sin egen seng! Jeg ammer jo også, fullammer natt og dag, så det er også mye mere praktisk for oss begge å sove ved siden av hverandre.
Dette med samsoving er jo egentlig helt fantastisk… fantastisk hvordan vi mødre er “programert” til å sove så utrolig lett at vi våkner av hvert minste lille pust som måtte være annerledes, fra babyen. Jeg er ikke i det heletatt redd for å rulle over henne eller noe, pappaen, derimot… han sover så tungt at han ikke våkner når man hyler til han engang! Derfor sover hun på min side, hehe. Vi prøvde et par netter etter fødselen å ha henne i midten, men fant fort ut at det ikke var særlig lurt.
Synes dere “rommet” ( eh, kroken?) til Emma ble fint ?