Jeg får hele tiden høre at jeg henger meg opp i de negative kommentarene. Så derfor ville jeg bare si at jeg setter STOR pris på alle de fine kommentarene som kommer inn her! Det er så utrolig herlig å vite at jeg har så mange flotte lesere, som leser bloggen min fordi de virkelig er interessert i å følge oss, i stedet for de som bare leser for å spy ut dagens oppgulp av sine egne liv. 

Vel, jeg vet ikke hva mer jeg kan si enn at jeg setter uendelig pris på dere. Dere som skriver velmenende og oppmuntrende ord! Dere er fantastiske! Noen ganger kan det nesten virke som at alle som leser bloggen min er her for å slenge dritt, men da tar jeg tydeligvis grundig feil. Heldigvis!

I dag har vi hatt en superkoselig fredagskveld, med hele la familia samlet! Spist obligatorisk hjemmelaget fredagspizza, og koset oss masse med film og godis. Det er mye man kan si om tilværelsen som mamma til tre, alene, på fulltid. Men det er ingen tvil om at alt slit er verdt de gode stundene og kjærligheten det fører med seg. De to storesøskene er så utrolig flinke og gode med lillesøster. De susser henne, prater “babyspråk” med henne, og synger til henne. De “krangler” om å få holde henne, og er rett og slett så flinke storesøsken som de overhodet kunne blitt. Jeg anser meg selv som veldig heldig, rett og slett! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er alltid stas å ha lillesøster med på middagene! 

Nå sover alle tre søtt i hver sin seng. Jeg sovnet med Sienna i sta (som vanlig…) og skal prøve å få noen timer til med skjønnhetsøvn før det er rise and shine igjen. I morgen skal vi ut på ake/trilletur, noe jeg vet det er to søte små som ser fram til! Ønsker dere en god natt 🙂

Blogges

I dag er jeg mer zombie enn menneske, for å si det sånn. Etter nattevåk med både liten og stor, er ikke akkurat energien på topp. Vi skulle egentlig på barseltreff, men i stedet ble vi hjemme og jeg tok en lur med prinsessa, som forsåvidt enda sover. Og våknet opp med helt panikk!

Jeg sover omtrent aldri på dagtid, da jeg alltid våkner opp med panikk for å ha gått glipp/glemt ettellerannet. Enten fordi jeg et par minutter tror det er morgen, og jeg lurer på hvor i alle dager ungene er (før jeg våkner helt og kommer på at de er i banrehagen). Eller at klokka er over fem og de skulle vært hentet i barnehagen. Jeg tror nok det er det enorme ansvaret jeg har alene som gjør at jeg ikke “klarer” å slappe av eller sove på dagtid. Og er livredd for å “glippe” på ting som må gjøres i hverdagen. I grunnen ganske slitsomt, spør du meg.. 

I det siste har jeg faktisk vurdert tanken på å flytte hjem til familien igjen. En ting er at hverdagen er et vanvittig kjør. Men det verste synes jeg faktisk er å ikke ha noen å dele sorgene og gledene med. Vi face-timer med familie daglig, men det er liksom noe annet å ha de i umiddelbar nærhet. Bli invitert på besøk… osv. Spesielt nå når frøkna var innlagt med RS virus, og jeg måtte sitte å ha ringerunde på sykehuset for å skaffe barnevakt til Nathaniel…. det fikk meg til å tenke meg grundig om, om det kanskje er best å bo nærmere familie, selv om det ville innebært litt av en prosess med flytting, bytting av barnehage, og bytting av miljø. Det er de to sistenevnte som stopper meg i å flytte. Ungene trives veldig godt i barnehagen, og størstemann har venner osv. Det er så vanvittig vanskelig valg å ta! Og jeg har diskutert det med en del av de rundt meg, men blir fortsatt ikke noe klokere på noen beslutning. Jeg ønsker jo at barna mine skal vokse opp med mye familie rundt seg, og pr.dags dato gjør de ikke det. noe jeg synes er trist. Da jeg flyttet hit, så jeg jo ikke på noen måter for meg at jeg kom til å ende opp som alenemamma. Men det er situasjonen nå, og så må man bare gjøre det beste ut av alt.  

Det hadde bare vært veldig koselig at det kanskje var noen andre enn bare meg selv som var i hundre og superengasjert da min vakre lille datter smilte, eller lo for første gang. At man har noen å “dele” gleden med. Noen som er like engasjert! Når jeg tenker på min vakre lille Sienna, så tenker jeg ikke at hun har noen pappa. Det er jo ganske groteskt å si, men like fullt helt sant. Og det er egentlig veldig trist. Det er hundre kamper man kan velge å ta, men denne kampen er ikke min lengre, jeg har gjort mitt, desverre til ingen nytte. 

Da var altså helgen kommet, og helgen passert. Jeg slokner som regel sammen med lille prinsessa på kveldene, etter det som skal ryddes er ryddet, matpakker laget, det som skal organiseres og planlegges er gjort, og etter klesvask er hengt opp og tørre klær brettet og plassert i skapene.

Nå i kveld var det akkurat 10 uker siden vår vakre bittelillesøster Sienna kom ut til oss! Jeg klarer virkelig ikke skjønne hvor tiden ble av. Dagene går i ett føler jeg. Det er altså ikke mye utenom akkurat det nødvendige jeg rekker å gjøre. Å lage slike minnerammer til alle 3 står på “to do” lista, men jeg tror nok ikke det blir noe særlig tid til det med det første. Jeg synes nemlig det er viktig å ta vare på minnene, for skal tiden fortsette å flyge unna i dette tempoet, rekker jeg jo omtrent ikke blunke to ganger før de har nådd konfirmasjonsalder. Jeg skulle virkelig ønske den tiden bare kunne stoppe litt opp. Går så alt for fort, og det er litt trist å tenke på. Man må prøve å nyte hvert øyeblikk, og leve i nuet. Lettere sagt enn gjort, men likevel så utrolig viktig.

Ønsker dere en fin kommende uke!

Blogges ❤

Ja, da er jeg altså gravid med nummer fire. Hvertfall om man skal tro kommentarene på mitt siste innlegg. Det er jo ganske morsomt, ettersom jeg ikke har et eget liv for tiden. I det jeg leste kommentarene, funderte jeg litt på hvordan det er mulig å bli gravid uten å ha gjort så veldig mye annet enn å sove, amme og være med barna mine. Men det er sikkert noen som har svaret på det også! Altså, om jeg er gravid nå, kan jeg herved smykke meg med tittelen som Jomfru Maria. 

Fra spøk til ramme alvor. I kveld har jeg faktisk fått tatt meg en dusj som varte i mer enn ett minutt, med hårkur, ansiktsmaske, og det som følger med. Jeg føler meg som et nytt meneske, om enn ikke akkurat gravid. Den tror jeg at jeg skal vente med, en god, god, god stund. For å si det sånn, å ha mer enn tre barn alene tror jeg absolutt ikke er gjennomførbart. Hvertfall ikke uten å bli gal. Jeg har derimot ordnet meg resept på spiral.og skal sette den inn når frøkna blir tre måneder, da det er en liten sjanse for at den kan falle ut om man setter den inn før det, ifølge legen. Ikke det at jeg egentlig trenger det, eller noe i nærheten av det, da jeg ikke har et eget liv for tiden, og i sær ikke på den måten i alle fall. Og det vil jeg nok heller ikke ha i nærmeste framtid heller, akkurat. Og.. det er helt greit. 

I tillegg til å ta en laaaaaaang dusj, har jeg også bakt kokosboller. Og jeg kan herved glemme alt som heter sommerkroppen to tusen og femten. Cravingsene er helt enorme. Hvorfor nevnte ingen at man får supercravings etter fødselen? Det er jo helt ekstremt! Heldigvis tar jeg det med knusende ro, og har absolutt ingen hastverk med å nå "startvekta" mi igjen, som jeg forøvrig er fem kilo unna. Og de fem kiloene forsvinner nok ikke med det første, haha. Jeg er likevel fornøyd med å ikke se ut som en strandet hval lengre (ref. til da jeg var høygravid og veide godt over 70 kg…)  og det holder lenge for meg. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ha en god natt kjære lesere! 
 

Denne uka har vært slitsom. Mildt sagt. Ungene har vært syke i tur og orden. Forrige helg var det omgangssyken vi fikk bryne oss på, og var dermed hjemme med syke barn hele forrige uke. På torsdag var det storesøster sin tur, som har vært syk helt til i dag. Å ha to syke barn hjemme + en baby som krever deg hundre prosent, er alt annet enn enkelt. Og jeg føler meg helt ærlig totalt gåen nå, etter en uke med svært lite søvn.

Jeg føler virkelig vi har fylt opp sykdoms-kvoten nå, og ber på mine knær om å få slippe mer sykdom. I en allerede hektisk og slitsom hverdag, blir det helt klart ekstra påkjenninger. Jeg er bare ett menneske, og jeg står på døgnet rundt for å være den beste mammaen jeg kan være. Men det er tøft og tungt. Virkelig.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Og så kommer morsdagen da. (valentines driter jeg egentlig en lang marsj i) hvor alle legger ut bilde av flotte frokoster på senga, og blomster, med kort hvor det står skrevet i det vide og brede om hvor fantastiske mødre de er og hvor mye jobben de gjør blir satt pris på, gjerne med et gavekort på spa-dag. Og her sitter jeg da. Med dyyyype mørkemørkesvarte poser under noen rødsprengte øyner, forever alone. Jeg har fått EN morsdagshilsen i dag, og det nærmeste jeg kom frokost på senga var da jeg selv lagde frokost til hele bønsjen. Eller da storebror spurte meg om jeg ville ha resten av godis-krokodilla hans fra gårsdagens lørdagsgodis.

Fra spøk til alvor. Noen dager føles litt ekstra tunge. Dette er en av de. Og jeg håper virkelig på en bedre uke nå. UTEN sykdom og dritt. Takk for meg ✌

Bilde fra i dag, hentet fra min Instagram. Følg meg gjerne! @rannveigheitmann

Blogges!

Da var alle tre søte små i hus igjen. Og det føles helt herlig. Når Emma er borte, er det selvfølgelig et noe mindre tempo her i heimen. Men selv om det er mindre å gjøre, føles det likevel så tomt.

Men nå er flokken samlet! Og jeg ser fram til nok en fantastisk uke med de, med blant annet dansing etter barnehagen imorgen. Det blir bra!

Nå er alt gjort klart for morgendagen, og mor skal ta noen timer med skjønnhetsøvn. Lillefrøkna er så rolig og “snill” (misforstå meg rett..) som en baby overhodet kan være. Sover godt og lenge om natta, våkner 1-2 ganger for mat, og sovner rett etterpå igjen. Føler meg veldig heldig sånn sett!

Blogges❤

Helgen gikk forbi med både hjemmelagde fastelavnsboller og omgangssyke. Omgangssyke, for tredje gang på veldig kort tid. Storebror har ligget flat ut helt siden lørdags ettermiddag, men er heldigvis frisk nå. Så i dag har vi hjemmedag ettersom de må vente 48 timer siden siste oppkast.

I går når jeg hadde lagt begge ungene (Emma er hos sin pappa) så satt jeg meg endelig i sofaen og skulle ha litt “meg” tid. Hadde satt opptak på Underholdningsavdelingen på Nrk, funnet fram popcornet, lagt meg godt tilrette i sofaen, og jeg gledet meg til å se det.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vel.. Det gikk ca fem sekunder før jeg lå å snorket i min dypeste søvn. Er man mamma, må man ikke finne på å legge seg ned i en behagelig stilling. Da er man nemlig garantert søvn innen få sekunder! Jeg har tilogmed tatt meg selv sovende i forskjellige sittende stillinger også i løpet av min karriere som mor. Faktisk, så sovnet jeg en gang jeg STO. Mammalivets sjarmerende sider, det! Zzzzzz-zombie

Men, hjemmelagde fastelavnsboller ble det! Om enn ikke så veldig fine, ettersom jeg skjærte de mens de var varme (oops) Til Nathaniels store glede, ettersom det var omtrent det eneste han ville spise i går.

Ønsker dere en fin mandag og en fin uke!

Blogges ❤

Som dere alle vet, er søndag den ultimate shoppedagen. Det skjer som oftest ikke så veldig mye på søndager, så hvorfor ikke bruke den på nettshopping? Jeg har nemlig en svært så gledelig nyhet til dere!

//Inneholder annonselenker

På denne vakre søndagen får dere nemlig hele 70% på en mengde varer hos Knerten og Karoline ved bruk av rabattkoden Rannveig70! Ungene har så mye fint tøy fra Knerten og Karoline, og de er alltid raske med leveringen. Storebror her i huset er en ihuga lego-fan, så nå nettopp bestilte jeg blandt annet to lego-gensere til han derfra. Storfornøyd gutt! Fra jeg bestiller, til jeg har klærne, går det ca en til to dager. Det er hva man kaller god kundeservice og rask leveringstid!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå er våren i full anmarsj, og da er det alltid kjekt å friske opp litt i garderoben til våre søte små med vårens nyheter♥ 

Denne søte sparkedressen i deilig,myk bomull falt godt i smak hos bittelillesøster, og er en av vårens nyheter! Jeg er egentlig ikke så veldig fan av sparkedresser, men denne var faktisk utrolig fin! Finnes også tilsvarende i rosa, samt at det finnes body og bukse i samme hjertemønster. Utrolig fint! 

Sparkedress HER, Body HER

Lego-Chima genser HER,  Turkis bomullsbukse HER

For å si det sånn, Nathaniel er en ordentlig gutte-gutt! Får han på seg en sånn lego-genser, så skal han leke de figurene! Det er så utrolig søtt og sjarmerende, og jeg merker godt at jeg er en gutte-mamma, mer og mer jo eldre han blir. Da er det bare en ting å gjøre, og det er å hive seg med. Det er i grunn ganske “uvant”, ettersom jeg selv aldri har hatt noe forhold til action-figurer, eller lego for den saks skyld. I min barndom var det Barbie og sminke som opptok min interesse, som jenter flest. 

Han syntes i alle fall denne genseren var skikkelig “kul”, og jeg syntes den turkise bomullsbuksen var knallfin til han! Og ikke minst komfortabel å ha på. Jeg er selv muligens over gjennomsnittet opptatt av at klærne til ungene skal være komfortable å være og bevege seg i, ettersom jeg selv for eksempel hater å gå i jeans. Så det er noe jeg aldri putter på ungene mine, haha! Da går det heller i bomullsbukser, joggebukser og jeans-tights. 

Og som om ikke 70% på “ryddesalget” skulle være nok, så har jeg enda en god nyhet å dele med dere. Dere får nemlig 20% på HELE nettbutikken til Knerten og Karoline fram til onsdag ved bruk av rabattkoden “Rannveig20“. Det vil med andre ord si at dere nå har muligheten til å skaffe dere vårens nyheter til en billig penge.

Så… god shoppesøndag! Shop til’ you drop! ♥

Jeg blir helt paff av å tenke på det! Det er i kveld hele åtte uker siden min minste vakre prinsesse tok sine første åndedrag, og jeg fikk henne opp på brystet mitt. Sjokk! For tredje gang. Det sjokket og de sterke følelsene man får i det man har født sitt eget barn, kan ikke beskrives med noen ord her i verden. Og det er like stort hver eneste gang! Men med lykken kom også andre følelser etterhvert. Første dag hjemme fra sykehuset sitter enda friskt i minne. Jeg tenkte ;” Hvordan skal dette egentlig gå?” 

Vel.. det gikk.  Faktisk, gikk det over all forventning! Å ha ansvaret for et helt nyfødt barn og to storesøsken helt alene føltes veldig overveldende, spesielt de første dagene, siden hun var så liten og skjør. Jeg er ekstremt takknemlig for at jeg hadde min mamma her i nesten to uker i begynnelsen. Nå, åtte uker senere, føler jeg meg så trygg som jeg kan bli i trebarnsmammarollen. Ting er langt lettere nå, enn for noen uker siden. Rutiner er alt! Alt fra matpakker til de forskjellige aktivitetene vi skal gjøre i hverdagen, må planlegges. 

Frøkna selv er en lykkelig liten solstråle. Hun er som solen selv! Og aller best liker hun når man synger til henne. Barnesanger, tenker dere sikkert. Men nei. Det synes hun ikke er noe tess. Hun liker derimot veldig godt når mamma leker pop-stjerne og fyrer løs med låter som Adele’s “Hello“. Da smiler hun bredt fra øre til øre. Det slår virkelig ikke feil. Og bare for å ha det avklart, jeg kan virkelig ikke synge. Men jeg synger gjerne likevel! 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ellers pludrer hun og prater i vei, både til mamma og sine to storesøsken. Hun liker veldig godt når man sier “Rød” til henne med typisk Bergen-dialekt med skarp skarre-R (som jeg heller overhodet ikke mestrer) men det går mye i det likevel. 

Tilværelsen er ekstremt hektisk, men likevel koser jeg meg, og jeg vet at jeg er utrolig heldig som får oppleve det å være mamma. For meg er det en selvfølge, men det er det ikke for veldig mange andre her i verden. Å bli mamma er det største man kan oppleve her i livet, og jeg er så heldig at jeg har fått oppleve det hele tre ganger! 

Blogges♥

Akkurat i det jeg trodde jeg like godt bare kunne melde meg i et kloster og bli nonne, så skjedde det noe veldig uforventet! Jeg, Nathaniel og bittelillesøster var en tur på butikken tidligere i dag. Jeg hadde akkurat betalt, og både Sienna og Nathaniel var en smule(veldig) utålmodige. Sienna i form av hylgråting fra bilstolen, og Nathaniel i form av å løpe frem og tilbake med en barnehandlevogn. I dette mini “kaoset” skulle jeg altså prøve å pakke alle varene. 

Jeg har for lenge siden gitt opp mannfolk, og med mine erfaringer er jeg av den oppfatningen av at de fleste er drittsekker som i all hovedsak er ute etter å bruke meg og bare vil meg vondt. Men så skjedde det noe helt fantastisk! Noe som fikk meg til å endre hele mitt manne-syn! 

Jeg sto der i litt småpanikk mens jeg med den ene handen forsøkte å pakke varene, og med den andre handen prøvde å få Sienna til å ta smokken sin. Så sier en mann ved siden av meg; Skal jeg pakke varene dine?  

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg mener… bare… tom for ord. WOW! Var det en MANN som nettopp sa det?  Jeg takket pent ja. Så der sto han da. Og pakket varene mine. I det han er ferdig, så sier han; Jeg bærer de bare ut i bilen din for deg. Igjen… WOW! Drømmer jeg? Jeg har aldri opplevd noe lignende. Denne mannen bør defitifivt få medalje og pokal for å være årets gentleman! Og om jeg finner han igjen, så er jeg gifteklar. Tro dere meg! 

Jeg trodde alle mannfolk enten var drittsekker eller hadde lumske og særdeles sleipe intensjoner. Men nå vet jeg altså at det ikke stemmer. Det finnes faktisk rundt 1% fornuftige, snille og oppegående menn.  Nå høres jeg ut som en mannehater, og en liten del av meg er nok også nettopp det. Haha. Men…  kanskje jeg likevel ikke dør alene med alle de 84 kattene mine, slik jeg hadde sett for meg mitt liv? 

Det var nesten slik at jeg ble forelsket. Men bare nesten. På Rema 1000. For første gang siden jeg var 17 og trodde jeg hadde funnet kjærligheten i mitt liv, som viste seg å være ganske langt fra kjærligheten i mitt liv.  Nei, jeg har faktisk ikke vært forelsket siden da. Og jeg venter enda på drømmemannen som skal tråkke inn dørstokken her. Må sikkert vente en god, god stund til tenker jeg! 

Blogges♥