Fotoshoot med tre søte små

Dagen i dag har gått som alle andre dager – i ett. Tok med meg alle tre på fotoshoot med søte Theresa, og det ble forhåpentligvis noen veldig fine bilder. Jeg gleder meg virkelig til å se, og til å vise dere! 

Bare for å ha det sagt. Det er jammen ikke lett å få tre søte små til å sitte stille samtidig, og enda verre, å se på kamera samtidig.  Synes likevel det gikk veldig fint, og de var superflinke! Glad for at jeg endelig har fått noen ordentlige bilder av Sienna. Det ble jo aldri tid til noen nyfødtfotografering, som jeg egentlig hadde lovet meg selv at jeg skulle få til denne gangen. Men tiden har rett og slett bare rent ut mellom hendene mine i en voldsom fart, og nå er frøkna snart fire måneder. Men bedre sent enn aldri! 

Bortsett fra fotografering har vi spist fikseboller i hvitsaus til middag, levert storebror til pappaen sin for siste samvær før vi reiser hjem igjen, og jeg og jentene har vært på besøk hos ei venninne av meg og hennes søte lille datter. Veldig koselig! Har jo egentlig ikke fått gjort så mye som jeg hadde planlagt mens vi har vært her i Alta, ettersom jeg ble ganske syk samme dag vi kom hit, og har vært syk hele tiden mens vi har vært her. Men vi har fått vært mye ute, og besøkt familie og venner, så da sier jeg meg fornøyd med det! 

Blogges

Påskeeggjakt…

Herregud, jeg er så utrolig flink til å slokne så fort alle søte små er i seng. Jeg er rett og slett helt ferdig når den tid kommer. Forhåpentligvis vil dette bli litt bede når lillefrøkna begynner å sove natta gjennom. Selv om det sannsynligvis enda er noen måneder til. Alle perioder i livet har sin sjarm, også småbarnsmamma-zombie-ammeperioden. 

I dag har vi hatt påskeeggjakt i hagen. Til to storesøskens store glede. Det var rett og slett klin umulig å få tak i store påskeegg her i Alta (som kostet mindre enn 400 kr..) , så da tok jeg en noe kreativ vri for å få plass til det jeg skulle ha plass til i de. Fylte to små påskeegg med godis til de (for ordens skyld, ett til hver…) og så pakket jeg smoothier, klistremerker, fargeblyanter, solbriller og lego/puslespill inn i sølvfolie og laget en pakke av de. Gjelder å finne løsinger når ting ikke går helt som planlagt. De var store i øynene når påskeharen plutselig hadde lagt igjen en lapp på pianoet til bestemor. med påfølgende lapper med rim/hint om hvor neste lapp, og til slutt påskeeggene, befant seg. Og Sienna var selvfølgelig med på påskeeggjakt i vognen sin!

To veldig fornøyde søte små som var superfornøyd med en gavmild påskehare i år! Nå tror jeg det er på full tid å ta kvelden her. Tok litt tid å laste opp bildene, og sovnet sittende mellom hver gang. Det er et sikkert tegn på at at det kan være lurt å treffe puta snart. Har jo tross alt snart vært våken i et døgn! #småbarnslivet

Blogges 

Nettroll her, nettroll der..

Herregud, jeg er faktisk helt sjokkert over hva mennesker faktisk får seg til å si. Her om dagen sto jeg og ungene opp. En helt vanlig morgen. Sienna lå i vognen sin, to storesøsken, som var sammen med henne i stua. Jeg går på do (doen er rett ved stua, 5 skritt unna….)  for å tisse, og var borte i maks 1 min, før jeg hører hyl fra stua. Løper til stua, og finner Sienna på gulvet , heldigvis på magen. Nøyaktig hva som skjedde vet jeg ikke, antakeligvis har en av storesøskene prøvd å stryke eller susse på henne (slik de alltid gjør) og så overbelastet vognen og den har tippet forover. Hadde vi vært hjemme, hadde jeg nok lagt henne i babygrinden eller tatt henne med på stellebordet, siden jeg har stellebord rett ved doen, men her har jeg altså hverken babygrind eller stellebord rett ved doen. og vurderte det slik at det var helt trygt for henne å ligge i vognen siden jeg var såpass nært og bare skulle en kjapp tur på do. 

Jeg ble naturlgvis livredd, og ringte ambulanse med en gang ettersom jeg. Husker egentlig ikke så veldig mye, ettersom jeg var veldig redd og alt gikk veldig fort. Ambulansen kom veldig raskt, og etter å ha undersøkt henne kjapt mente de at det hele hadde gått veldig fint, og kjørte oss til legevakta.

Å kalle meg dårlig mor og uansvarlig fordi jeg gikk for å tisse (skulle jeg tisset i stua, altså?) synes jeg er utrolig feigt! Og skal man først ha så jævlig sterke meninger, så synes jeg man kan legge ved navnet sitt. På legevakten her i Alta mente de at hun hadde det veldig fint, og at alt hadde gått bra. Så vi ble sendt hjem. Jeg klarte likevel ikke å slappe av siden jeg ikke visste akkurat hva som hadde skjedd, og hvordan hun hadde falt. Og hønemor som jeg er, ringte jeg legevakten igjen på kvelden fordi jeg syntes hun var litt “utenfor”. Jeg kom opp, de undersøkte henne igjen, og bestemte seg for å sende oss med ambulanse til sykehuset i Hammerfest, to timer unna, siden det ikke er sykehus her i Alta. Jeg vil heller ha henne sjekket en gang for mye enn en gang for lite, for å si det sånn. Vi ble der over natta, og etter undersøkelser av barneleger mente de at hun fortsatt ikke hadde tatt noe skade av fallet. 

Jeg mener… jeg er bare så jævlig trøtt av mennesker som har det så forferdelig med seg selv at de sitter dag inn/dag ut på ymse nettfora dagen lang og kompenserer for sine egne bedritne liv. En av bakdelene ved å ha en blogg som dette er at alle skal ha meninger om absolutt alt! Dette kan skje hvilken som helst mamma. Forskjellen er bare at jeg har en egen offentlig arena hvor man helt anonymt kan si hva man vil uten å få noen slags konsekvenser for det. Faktisk, når jeg tenker meg om, burde jeg gjøre som flere andre, og stenge kommentarfeltene. For så mye dritt er det virkelig ingen som fortjener, toppblogger eller ei. 

Føler meg naturligvis helt dum som faktisk sitter her å “beskytter” meg selv, men føler jeg må gjøre det når enkelte idioter er så hjernedød i kommentarfeltene og drar ting helt ut av kontekst. Jeg vet jo at jeg får en helg haug med dritt bare av å skrive et eget innlegg om nettroll, men det får altså bare være.Ja, jeg kan bli rimelig frustrert av kommentarer, selv etter fem år som toppblogger. Jeg har lært meg å sile ut, men noen ganger blir det bare nok, ettersom jeg, i likhet med dere, bare er et menneske. En mamma som gjør det beste jeg kan 24 timer i døgnet.. Dette var en utrolig ekkel situasjon for meg, og jeg orker virkelig ikke sitte å ta imot dritt fra fjortenåringer (eller gamle damer…?)  i etterkant. Voks opp, og skjerp dere! 

 

God påske! 🙂 

Anna Rasmussen er lett på tråden!

Det ble store oppslag i media da Anna Rasmussen gikk ut og sa hun venter sitt tredje barn, med barnefar nummer tre. Jeg måtte selv skrive et ganske langt innlegg i et facebook-forum, der medlemmer rett og slett mobbet jenta på det groveste og gjorde narr av henne. Tre barn… tre barnefedre. Gud så morsomt! 

Hvorfor er det slik? Hvor gikk det egentlig galt? Hadde Kari Olsen borti gata fått tre barn med tre forskjellige fedre, er det ingen som hadde sagt noe eller i det hele tatt brydd seg. Men når en kjent blogger gjør det, er hun ikke bare dum og lett på tråden, men det er plutselig fritt frem for å dømme henne nord og ned.

Jeg må jo bare si det at å ha tre barn virkelig er tøft. Det er en knallhard jobb, både natt og dag. Men dette er jeg helt sikker på at Anna har tenkt gjennom grundig før de gikk inn for å få barn nummer tre. Vil hun ha et barn til, og det gjør henne og familien hennes lykkelig, hvorfor ikke? Hvem er alle disse nettrollene til å vurdere hvor mange barn hun skal ha, med hvor mange menn? Om hun vil ha barn med femten forskjellige fedre, bra for henne! Hvorfor måler man dumskap opp mot hvor mange menn man har barn med? Noe er jo fryktelig galt når vi har slike holdninger ute å går i dagens morderne samfunn. Det er vel ingen andre enn nettopp den det gjelder som skal bedømme hva som er riktig og ikke riktig. Så kan alle andre smile pent og holde kjeft, og i stedet prøve å glede seg på deres vegner. Helt ærlig tror jeg dette kommer av ren og skjær sjalusi. For ja, vi er heldige. Vanvittig heldige! 

Dessuten. Slik som jeg ser det nå, angrer jeg ikke et sekund på at jeg har fått mine barn i en veldig ung alder. Jeg har hatt tre komplikasjonsfrie svangerskap, tre lette fødsler. Lette, men naturligvis langt fra smertefrie. Jeg har tre hundre prosent friske barn. Jeg er utrolig heldig, og det tenker jeg på hver dag! Men dette har faktisk også mye med alder å gjøre. Jo eldre kvinnen er i et svangerskap, dess større risiko for komplikasjoner, sykdommer og alvorlige syndromer. 

For å ikke glemme at kroppen har mye lettere for å komme seg etter et svangerskap i tjueårene, VS i tredveårene. Jeg er 22 år, har gjennomgått tre svangerskap på veldig kort tid, og jeg har ikke et eneste strekkmerke. Magen min har trekt seg fint inn etter hvert svangerskap. Jeg har ingen problemer med noe, selv om det er vanlig etter et svangerskap. Igjen, alder. La meg bare presisere; Jeg har overhodet ikke noe i mot mennesker som av forskellige årsaker velger å få barn sent. Men jeg kjenner jeg reagerer kraftig på de som skal latterligjøre og se ned på unge mødre med flere barn. Uavhengig av hvor mange barnefedre! 

Men så er det jo også verdt å vie en tanke til at langt fra alle faktisk kan bli gravide om de venter. 

Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Oslo er for eksempel 30 år.  De fleste tenker at man blir gravid med en gang drømmeutdanningen, drømmejobben og drømmehuset er i boks.  Helst etter å ha reist jorda rundt et par ganger også. Men det er faktisk ikke slik de faktiske forhold er. Jo lengre man venter med å få barn, jo vanskeligere blir det, i tillegg til at, som nevnt over, risikoen for å få et sykt barn øker veldig. Kvinners fruktbarhet synker gradvis etter fylte 20 år, og synker drastisk fra 35 årsalder. Det er absolutt noe å tenke på før man er så rask med å dømme unge mødre, og hvor mange barn de eventuelt måtte ha før de har nådd en viss alder. Jeg har allerede det største jeg noen gang kommer til å oppleve her i livet, og drømmejobben har jeg hele livet mitt på å fange. Jeg har helle livet på å bygge et fantastisk hus med basseng. om jeg skulle ønske det. Man har derimot langt i fra hele livet på seg til å stife familie. 

Poenget mitt med dette er rett og slett at ingen har rett til å dømme noen for hvor mange barn de får eller ikke får. Hva med å bry oss litt mer om vårt eget liv, og litt mindre om alle andres. Selv om Anna er en kjent blogger, så må hun da få lov til å følge sine egne drømmer. Og om det er å få en stor familie, så fint for henne! Det å få barn er en gave, som blandt annet både jeg og Anna har vært så heldige å få oppleve!

 

Årets treningsøkt unnagjort!

Dagene går virkelig i ett her, og plutselig innser jeg at det har gått nesten en uke siden forrige gang jeg var innom bloggen. Det har vel og merke sine naturlige grunner. Hele forrige helg gikk med til å pakke, og da mandagen kom var jeg SVÆRT spent på om jeg skulle rekke å få alt og alle opp, klare, ut av døra, og i taxien til klokka syv. 

Vel, det gikk! Klokka halv åtte var vi på plass på Gardermoen. Og la meg bare fortelle dere. Det var alt annet enn enkelt å få med seg tre barn, tre kofferter, bilstol, og vogn. Og som om ikke det var nok, så ble det problemer med den ene kofferten da den ikke ville sendes på normal måte, og det var SUPERlang kø i de betjente skrankene. Fikk panikk et lite øyeblikk, men fikk (takk gud) komme helt forran i køen. Jeg var rimelig svett da alle sammen var på plass i flyet, det skal jeg love dere. Tenkte med meg selv at nå trenger jeg nok ikke trene på ett års tid. 

Det gjelder å finne praktiske løsninger på alt som trebarnsmor. Her fant jeg en fin løsning på å komme oss raskest mulig fra sikkerhetskontrollen til gaten, som forøvrig ligger lengst borte. Typ 2 kilometer å gå. Så takk gud for denne tvillingvognen! 
 

Nå er vi i Alta, og har vært her noen dager. Har likevel ikke vært bare enkelt. Jeg har nemlig klart å skaffe meg øyebetennelse og øyelokkbetennelse på en og samme tid, og våknet med gjenklistrede øyne i dag. I en herlig miks av halsbetennelse. Lenge leve dårlig immunforsvar! 

Over til noe helt annet. Jeg er helt RYSTET over hva mennesker får seg til å skrive. Pappaen til Nathaniel er overhodet ikke narkoman eller rusmisbruker. Da hadde han nok ikke hatt lov til å være med hverken Nathaniel eller hans andre barn. Vi er heller ikke uenige i at han skal ha samvær, vi var rett og slett i retten for å sette en ny samværsavtale. Hvorfor har mennesker som ikke engang kjenner meg behovet for å spre løgner og dritt? Synes det bare er så utrolig unødvendig. Utover det er ikke dette temaet noe jeg kommer til å skrive om her, rett og slett fordi det er privat. 

Nå er det natta her snart! I morgen skal vi på besøk til min far og hans samboer, og deretter skal Nathaniel til sin pappa i helgen, Emma skal med min mamma og hennes samboer på hyttetur, og jeg og lillesnuppa skal være alene i huset i helga. Veldig deilig, ettersom formen min er helt dass i disse øyebetennelse/halsbetennelsedager.  

Blogges 

Tikk, takk, tikk, takk

Nå går tiden alvorlig fort altså! Den raser avgårde! Og det har som vanlig gått noen dager siden forrige innlegg. Beklager så mye! Siden sist har lille frøken solstråle fått vært på tremånederskontrollen og tatt vaksiner. Er veldig glad for at Sienna får tatt dem nå før vi reiser, i og med at flyplasser som kjent er rene bakteriebomber, og mye smitte og sykdom. Så om det skulle være noen med Polio (med min “flaks”…..) så vil hun hvertfall være godt rustet. Ja, dere kan gjerne kalle meg overhysterisk, men etter at hun var både blå og ukontaktbar og innlagt med RS i en alder av 5 uker, så har jeg nok blitt litt på “tuppa” hva gjelder sykdom. 

Vaksineringen gikk heldigvis superfint! Frøkna gråt akkurat i det stikkene kom, men roet seg raskt med litt pupp. Hun ble også målt for første gang siden fødselen, og har strekt seg hele ni cm! Lille bolla mi følger altså sin egen vekt/lengdekurve helt perfekt, det kunne ikke være noe bedre.

En ting som forundrer meg ganske ofte er at jeg fortsatt har melk. Jeg, som er nær ved å få hjerteinfarkt av stress hver eneste dag. Men for all del, det er jo bare fantastisk, klager ikke, og skal amme så lenge frøkna selv ønsker (innenfor rimelighetenes grenser, vel og merke… ) 

Denne helgen skal brukes til å pakke. Pakke, pakke og pakke. Pakke pakke! Og jeg gruer meg noe helt vanvittig til mandags morgen da jeg og alle ungene setter snuten hjem til nord. Å rekke et fly som har avgang klokka ni om morgenen, med en fireåring, en toåring som gjør det meste motsatte av det jeg sier, og en baby i bæresela, pluss fire kofferter, en barnevogn, en bilstol, og handbaggasje…. alt HELT alene…ja.. dere skjønner tegninga. Jeg blir svett bare av å skrive det her liksom! Og når vi lander har jeg to timer på meg til å få alle på plass før jeg skal i møte med advokaten min der oppe. Dagen etter er det rettsak. Når disse tingene er unnagjort, skal jeg virkelig ta påskeferie. Sånn på ordentlig! 

Men først skal vi ta helg! Selv om helg for min del betyr alt annet enn rolige morgener og sen frokost. Det er en god blanding av kaos og kjærlighet, og det har absolutt sin sjarm det også! Så får de rolige morgenene med sen frokost komme når jeg er førti og har tre voksne barn 😉

 

God helg lesere!

-20% på hele nettbutikken til KK!

God søndag kjære lesere!

Dagen i går gikk egentlig litt i ett, og jeg sovnet i samme øyeblikk jeg la hodet ned på sofaen for å se “Nytt på nytt“. Vi hadde det veldig kjekt! Gikk en lang tur, etterfulgt av utelek, hvor vi lagde verdens kuleste snømann. For de av dere som vil se, er dere hjertelig velkommen til å følge meg på Instagram. Dagen ble avsluttet med koselig vaffelbesøk hos ei venninne av meg og ungene hennes. 

//inneholder annonselenker

i dag skal vi også ut på nye eventyr. Planen er å lage snøborg. Og i den forbindelse er det jo veldig viktig at ungene er riktig kledt slik at ingen fryser. Jeg elsker det nye ulltøyet deres fra Knerten og Karoline. Så utrolig mykt, og superfint med stjerne og isbjørnmotiv, og ikke minst – ungene holder seg gode og varme i den kalde snøen. Ikke det at jeg har planer om å plassere minstefrøkna i snøen enda, altså. Men viktig at hun holder seg god og varm i vognen sin, også. 

Faktisk, så skal jeg gi dere lesere -20% på hele nettbutikken til Knerten og Karoline fra og med i dag fram til førstkommende onsdag. Dette fine ulltøyet, og masse annet fint, kan altså bli deres for en langt billigere penge! Er ikke DET en bra nyhet, så vet altså ikke jeg! 

Det eneste dere trenger å gjøre er å oppgi rabattkode RANNVEIG20 ved utsjekkingen. Knerten og karoline kjører også for tiden -50% på en rekke varer fra Hust and Claire, blandt annet den nydelige merinoullgenseren Nathaniel har på seg under. Løp og kjøp! 

 


Blogges

Endelig helg!

Da var det plutselig fredagen da! Planen var å hive ut et blogginnlegg i går kveld, men det var ikke den nye sjefen i huset enig i. Så det endte med en mamma og baby som sovnet før jeg engang rakk å si Z. (zzzz.. ) . 

Vi fikk derimot endelig til å lage avtrykk av hendene til bittelillesøster. Og la meg bare få fortelle dere… å lage handavtrykk av en baby er virkelig ikke en enkel sak. En baby har som oftest hendene knyttet, men noen hallveis fine avtrykk fikk jeg da til. Det hele endte likevel i en del rosa malingssøl, men et bad senere var lille snupp like ren og pen som før. 

Nå ligger hun å sover søtt i sin andre lange lur for dagen, så da tenkte jeg at det var litt tid til å ønske dere alle en god helg! Her i huset blir det bare meg og lillesnupp i dag. Nathaniel skal på overnatting til en kompis, og Emma har egentlig pappahelg, men skal være hos farmoren sin i stedet. Ser fram til en koselig helg med to av mine tre hjerter, og siden det bare snør og snør, ligger det an til bra akevær imorgen og resten av helga. Juhu! 

Og… så er det nå snart bare en uke til vi reiser hjem på påskeferie og blir der en stund. Jeg både gruer meg og gleder meg. Gruer meg VELDIG til selve reisingen med to små og en baby, men det går vel på et vis (får vi håpe..) Har bestilt fire kofferter, i tillegg til vognen, Så forhåpentligvis får vi plass nok til pikk-pakket vårt. For det er altså ikke lite man har med seg når man reiser og er borte så lenge, med tre små. Planlegger å legge vinterdressene deres i vognen til Sienna sammen med vognposen, for å spare plass.  Men sånn sett bort i fra selve reisingen, så gleder jeg meg uendelig! HerreGUD som jeg gleder meg til å se mammaen min. Og to små gleder seg veldig til å være med bestemor. Minstetøtta er nok for liten til å skjønne noen ting, men det blir nok stas for henne også. Mamma var jo her i nesten to uker etter fødselen, og vi face-timer med henne daglig, så jeg innbiller meg at hun vil kjenne henne igjen. 

Da gjenstår det bare å ønske dere alle en god helg! Og så vil jeg gjerne benytte anledningen til å si TUSEN takk for alle de fine kommentarene deres! Det er veldig koselig å lese kommentarer når det står så mye fint. Jeg setter uendelig stor pris på det! 

Blogges

Snart ett år siden..

Nå begynner det å nærme seg ett år siden jeg satt å gråt av fortvilelse, helt for meg selv. På doen, Med en positiv graviditetstest i handen. At det “bare” er et år siden, virker på en måte litt rart. Jeg føler jeg har vært gjennom livets verste berg-og-dalbane siden da, og høyst sannsynlig har det gjort meg en god del sterkere. Nå er det ingenting jeg ikke kan klare!

Jeg klarte å bevise for meg selv, og andre, at man faktisk klarer det man vil, bare man vil det nok. Jeg ville klare det, og jeg klarte det. Men det har virkelig vært en tøff tid. De tolv første ukene var aller verst. Ikke fordi jeg var så vanvittig dårlig, rent fysisk sett. Men jeg hadde det absolutt ikke bra. Abort, ikke abort… abort, ikke abort?  Jeg gikk rundt med en rimelig tung bagasje, som jeg ikke følte jeg kunne dele med noen, ikke engang min nærmeste familie eller mine nærmeste venner. 

Noe som skal være en lykkelig tid, ble i stedet mitt personlige mareritt. Og det synes jeg er trist, på en måte. For det er vel ikke akkurat til å unngå å innrømme at jeg føler meg snytt for et svangerskap. Et svangerskap er en koselig tid. Skal være, hvertfall. For meg var det ikke det, denne gangen. Jeg har hele tiden visst at barnefaren ikke kom til å stille opp, og det slo jeg meg til ro med ganske fort.

Det er utrolig trist å gå gjennom et svangerskap uten å kunne dele de små lykkelige øyeblikkene som oppstår. Når hun sparket første gang, var det bare jeg som var der. Når jeg kjente en hand eller fot som stakk ut, var det bare jeg som var der. Når hun kom til verden, hadde jeg med meg venninnen min og søsteren min. 

En annen ting er fordommer, noe jeg ikke kunne unngått i min situasjon. Og jeg har fått gjennomgå, både i form av blikk og folk som snakker bak ryggen min. For hvem klarer vel å få tre barn med tre fedre? Jeg må jo virkelig være løs på tråden!  Eller? La meg bare fortelle dere. Å bli gravid kan skje oss alle. Enten man vil det eller absolutt ikke vil det. I mitt tilfelle så gikk jeg på prevensjon. Ja, abort er en mulighet, og for noen er det sikkert rett. Og selv om jeg, hver eneste dag etter jeg fant ut at jeg var gravid, tenkte på det, klarte jeg aldri å gjennomføre det. Og jeg er i dag sinnsykt glad for at jeg fulgte hjertet mitt, og ikke hva alle andre vile kommet til å synes jeg skulle gjøre. For det var nok rimelig glade galskap, i de flestes øyne. For meg var det bare tungt, og enda tyngre hver gang jeg ble påminnet om at dette kom jeg mest sannsynlig ikke til å takle. Ingen kan vel være alenemor for tre barn! 

Enkelte tok seg tilogmed friheten til å foreslå adopsjon. At jeg skulle levere vekk min ufødte datter så fort hun var født. Jeg hadde ALRDRI (med undertrek på aldri…) klart å gi vekk noen av mine barn til noen andre bare fordi jeg selv ville få det lettere og det ville vært til det “beste”.

Jeg har hele veien fulgt mitt eget hjerte, og gjort det som føltes rett. Og sitter i dag med verdens nydeligste lille Sienna på fanget mitt. En liten solstråle av en prinsesse som snart fyller hele tre måneder! Om jeg hadde fulgt “velmente råd” hadde ikke Sienna vært her nå. Til tross for slitsomme, hektiske dager, tunge tak, og relativt lite søvn, føler jeg meg utrolig heldig som har fått oppleve å bli mamma igjen. Jeg har gått gjennom et helt svangerskap og alle dets utfordringer, opp og nedturer, med to små barn å ta vare på i tillegg. Helt alene. Og vet dere hva? Jeg klarte det. Jeg klarte det med glans! Og jeg har lært at det som ikke dreper oss, gjør oss detifinitivt sterkere. 

La aldri noen fortelle deg hva du kan klare og ikke. Og la aldri noen fortelle deg hvordan DU skal leve ditt liv.  A4 livet med hus, mann, 9-4 jobb, og to barn er ikke for alle, og mitt liv kommer aldri til å se slik ut. At jeg etterhvert vil få en mann og et hus ser jeg ikke bort i fra, men slik som det er nå er vi akkurat like lykkelige uten begge deler. Alt til sin tid! 

 

Rutiner i en hektisk hverdag.

Hei lesere!

Her går det i ett med hverdag, sykdom og alt en småbarnstilværelse fører med seg. Nå har vi også vært så “heldig” å få stiftet kjentskap med ørebetennelse igjen. Hele gårsdagen ble tilbrangt på legevakten med en veldig syk storebror og utålmodig baby. Ikke akkurat min drømmesituasjon, og nå håper jeg virkelig at ungene holder seg friske. Amen! For dette begynner virkelig å tære på en allerede litt sliten mamma. Sykdom, sykdom og sykdom. 

Tenkte jeg skulle skrive litt om rutiner rundt hverdagen vår. Vet at det er noe mange har etterspurt flere ganger, og selvfølgelig kan jeg skrive litt om det. 

Dagene våre starter som regel kl 07 (+/-) Da står de to største opp, og kommer og legger seg ved meg og Sienna, som har havnet i min seng i løpet av natta. Så ligger vi å slapper litt av, før det er opp for å kle på oss og bytte bleier på de to yngste. Etter bleiebytting tar jeg med Sienna inn på kjøkkenet og setter henne i vippestolen sin mens jeg setter fram frokosten til Emma og Nathaniel, og tar ut matboksene deres fra kjøleskapet og setter de i barnehagebaggen. Mens de spiser ammer jeg Sienna. Etter frokosten går alle på badet. Pusser tenner, vasker de, og Sienna får ny bleie igjen ettersom hun som oftest bæsjer etter dette måltidet. 

Etter alt er gjort, ser de som regel litt barnetv, før alle skal ha ytterklærne på og vi kjører til barnehagen. Mens de er i barnehagen ,er det litt mer tid til lillesøster. Vi tuller, ler og prater masse. Prøver å “stimulere”  henne så mye som mulig mens jeg har tiden alene med henne. Prøver å ta en trilletur hver dag, så i løpet av dagen tar vi en tur ut. Mens de to største er i barnehagen ,tar jeg ut det vi skal ha til middag fra fryseren. Jeg er så utrolig glad jeg kjøpte meg fryseskap, slik at jeg alltid kan ha mye mat der, og dermed slipper mange handleturer. Og når jeg må handle, gjør jeg det alltid med bare Sienna. Slik sparer man både tid og penger. 

Mens de to største er i barnehagen, prøver jeg også å rydde slagmarka. Vasker, rydder, henger opp klær, bretter klær, plasserer klær, og setter nye klær på vask. Nå har jeg også begynt å bake brød selv, så da gjøres det også. Av og til prøver jeg meg på å sove litt sammen med lillesøster når hun sover. Så er det plutselig hentetid igjen. Når jeg henter de, tar jeg alltid med klærne til den jeg henter først, med til den andre, slik at vi slipper å gå innom to utegarderober på veien ut av barnehagen. Igjen, spare tid. 

Vel hjemme igjen er storesøsken slitne etter en dag i barnehagen. Så har vi en avtale om at de får bruke iPad’ene sine en halvtime etter barnehagen hver dag.  Mens vi slapper litt av i sofaen sammen, får lillesøster mat, og vi prater litt om hvordan dagen vår har vært. Etter det er det middagslaging som står for tur, og da har jeg Sienna i bæreselen (takk gud for den!)

Emma har ofte lyst til å være med på middagslaging, og Emma og Nathaniel hjelper bytter på å hjelpe til å dekke på. Jeg har selv blitt opplært til god folkeskikk og gode manerer, så jeg har vært veldig nøye med det til mine barn. Begge to bærer fatet sitt, setter det i oppmaskmaskinen og sier takk for maten. Etter middag er det igjen vasking av ansikt og hender, og så får de leke med det de vil leke med, eller om de bare vil slappe av og se på barneTV.Lillesøster er som regel våken på ettermiddagene, så de leker og tuller med henne. De er veldig stolte, og synes det er koselig å synge til henne og prate “babyspråk” til henne. 

Klokka 18 er det tid for kveldsmat. Mens jeg lager kveldsmaten, lager jeg også frokost og matpakker til neste dag, og setter de i kjøleskapet. Dette sparer meg for utrolig mye tid neste morgen. Mens de to største spiser, setter jeg Sienna i vippestolen sin og gir henne tran. Etter kveldsmat går alle fire rett på badet, og stell, tissing, vvask og pussing av tenner foregår. Når alle er rene og har fått på seg pysj og bleie, bærer det inn på rommet til Emma og Nathaniel. 

Tid for lesestund. De bytter på få velge bok, men velger likevel ofte samme bok (at barn liker gjentakelser er altså ikke tull.. ) Vi sitter alle i Emma’s seng, mens vi leser, og lillesøster er selvfølgelig også med på fanget. Etter bok og sang susser vi alle hverandre natta. Og tro meg. Det er mye kjærlighet i denne lille familien! Det skal helst gies ti susser og koser før det er natta. Og Nathaniel synger alltid bæ bæ lilelam til Sienna rett før han klatrer opp i køyesengen sin. 

Med de to største i seng, har jeg og Sienna igjen litt tid alene. Da blir det litt roligere igjen, og tid for de laaaange samtalene. Hun elsker nemlig å “prate” og kan sitte lenge å smile og le av lyder som “rrrøøøø” og “oooooh”  Etter en liten kosestund, spiser hun igjen, før jeg legger henne i sengen sin.Når hun sover, er det igjen tid for dagens andre store rydde og vaskeøkt. Jeg pakker barnehagebaggen klar. Så våkner hun som regel en gang til for mat før jeg selv går å legger meg. I løpet av natten våkner hun 1-2 ganger, og når hun våkner på natten legger jeg alltid henne sammen med meg. Samsoving er gull, og veldig, veldig koselig! 

 

Dette er vel en ganske grov skildring av vår svært hektiske hverdag. Ingen dag er selvfølgelig helt like, men omtrent slik ser en dag ut her hos oss. Og når Sienna er i seng og rydding/vasking/plikter unnagjort, er jeg som regel så sliten at jeg slokner totalt selv. Så om dere noen gang lurer på hvorfor jeg ikke blogger så ofte lengre, der har dere svaret! Jeg er DØD på kveldene.  Heldigvis er mammalivet veldig koselig, og om det er noejn det er verdt å være “dødsliten” for, så er det defitifivt mine tre skjønne små!