Høygravid be like..

I dag våknet jeg. Tom for energi. Jeg mener.. tenk å våkne tom for energi? Da er man dømt til en dårlig dag, da. Og det er slik livet som høygravid er. Det er desverre lite å få gjort med det. Jeg sover kjempedårlig, og våkner ofte av vondt fordi putene mellom beina mine er borte i andre enden av sengen, eller at jeg må opp å tisse for trettifemte gang den natten. 

Hadde aldri trodd jeg skulle bli en sånn klage-gravid. Men det kan visst hvem som helst bli når de mest av alt føler seg komplett handicappet. Dagen nådde nye høyder når jeg fant ut at i dag, for første gang i hele svangerskapet (og forsåvidt for første gang i hele mitt liv) blir det kosedress. Jeg fant fram det jeg trodde ville være stort nok i massevis for denne digre magen og kroppen. Der tok jeg latterlig feil. Det så nemlig mer ut som jeg hadde kjøpt kosedress i barnestørrelse, og trødd den over magen.. hvertfall hallveis over magen, ettersom den ikke rakk lengre.  En kosedress som vanligvis er stor nok i massevis til meg. Eh.. det var jo veldig oppmuntrende. Jadda. Men det er kanskje ikke så rart. Jeg har nemlig lagt på meg nesten 16 kilo fra normalvekten min! 

Jeg avlyste et møte fordi jeg følte meg så dass. Planen var egentlig først møte, deretter litt sol på min likbleike kropp. Det ble i stedet rett hjem etter barnehagen, og har siden det bare ligget på sofaen og syntes synd i meg selv. Nå er det derimot opp og hopp, sette i gang med middagen, og rydde litt. Vi får nemlig middagsgjester helt fra Alta. Det skal bli så koselig, og Nathaniel gleder seg kjempemasse! Jeg gleder meg også stoooort til å hente hjem begge mine små gull i dag. Min lille familie komplett igjen, nå mangler vi bare bittelillesøster 

Bildet hentet fra Instagram // Følg meg her 

Blogges 

Poff sa det..

Denne helgen har virkelig bare flydd avgårde. Kan egentlig ikke skjønne hvor tiden ble av. Jeg og min kjære, gode og snille sønn har egentlig ikke gjort så mye spesielt, annet enn det normale. Ute i hagen og leke, lek inne, og så var vi en tur på Strømmen storsenter. Merker at energien jeg hadde bare for et par helger siden er søkk vekke. Jeg føler meg som en ballong hvor luften er rent sakte men sikkert ut. Ja, det er omtrent det jeg vil beskrive meg selv som.

I dag har vi vært på julegrantenning i Lillestrøm, med ei venninne av meg og hennes lille søte Mie. Etterfulgt av en tur på Egon. Veldig koselig kveld, og nå ser vi fram til en flott uke! Og siden klokka er over tolv, er det bare seks dager igjen til min termindato, sjette desember. Oh my god! 

Vi har en ganske travel uke forran oss, med middagsgjester både imorgen, onsdag, og torsdag. Gleder meg! Legger ut noen fine bilder fra i dag ♥

Blogges

Gjettekonkurranse! Når kommer lille Sienna?

Jeg har for lengst siden innsett at jeg hadde gjort det suverent som ovn. Hovet inn millioninntekter! Jeg mener, slike surrogatmødre som bærer barn for andre. Kroppen min nekter nemlig å slippe på noen baby før det er komplett fullbårent, helst litt overtid for å være helt sikker. Her skal det ruges, sier den! Vel, jeg er svært uenig med kroppen min på nåværende tidspunkt, og synes godt den kan sette i gang noen ordentlige, heftige rier her. Nå vil vi ha lille vakre snuppa ut. Vil hilse på henne. Vil ha kroppen min tilbake. Orker ikke å være handicappet en dag lengre! Orker ikke mensensmerter som bare er der, modningsrier/vonde kynnere hver gang jeg forsøker å røre kroppen min. En mage som er i veien for absolutt alle nødvendige ,daglige gjøremål. Lei, lei, lei. Nevnte jeg at jeg er lei? LEI.

For det skal virkelig ikke legges skjul på. Jeg ER  L E I. Jeg er så lei, at jeg har prøvd alle triks og tips i boka for å “framprovosere” fødsel. Vel, alle tips og triks, utenom det eneste som faktisk har dokumentert effekt. Sex. Det er nemlig ganske umulig å utføre uten en mann. Nå har ikke jeg noen umiddelbar mangel på forespørsler og hendvendelser av det slaget, da det er noe jeg mottar daglig. Men tror jeg står over, for å si det sånn. Det får fortsette å stå som eneste uprøvde fødselsprovoserende forsøk. Haha! 

Så får vi håpe denne lille tuppesnuppa av en liten luring kommer veeeeeldig snart. Kom, kom kom 

Bilder er tatt av min flotte venninne Kikki (les bloggen hennes her

Så tenkte jeg det kan være veldig gøy å ha en liten gjettekonkurranse…

Når tror DU bittelillesøster Sienna kommer? 

#gravid #graviditet #svangerskap #pregnant #pregnancy #mamma #mammablogg #gravidblogg #blogg #blog #bloggers #blogger #hverdag #helg #mammahverdag

Den som venter på noe godt..

Jeg må ærlig innrømme at jeg var en smule skuffet da jeg våknet i morrest, selv om verdens beste gutt lå rett ved siden av meg. En god huskeregel som ble flittig brukt forrige svangerskap når jeg var på sykehuset med “rier” minst 5-6 ganger før fødselen… Når man lurer på om det er fødsel, er å legge seg å sove. Man får nemlig ikke sove om fødselen er i gang, det skal virkelig godt gjøres å sove med ordentlige rier om man er i aktiv fødsel. 

Nå har det seg slik at jeg enda er gravid denne vakre lørdagagen, og satser på fødsel i dag eller i morgen. Timingen er perfekt, ettersom Emma allerede er hos sin pappa og det blir en del mindre styr enn om det skulle skje i neste uke eller neste helg ettersom jeg har begge ungene da. 

Her startet vi dagen i åttetiden, med en god og sunn frokost pluss kakao, som er noe mer usunt. Må ha en god blanding!Jeg har fått helt dilla på valnøtter, og spiser det til absolutt alt, også helt alene. Kan spise en hel boks om dagen (galskap?!) Men.. det er jo så godt! 


Nå skal vi dra en tur på Strømmen storsenter, blandt annet for å se litt på ønskelista til bursdagen, der står nemlig hele lekebutikken kan dere skjønne. Så tror vi må få det litt mer konkret, slik at mor vet at denne gutten blir helt fornøyd med sin fireårsbursdagsgave. 

Ønsker dere alle en fantastisk dag videre! Tenkte jeg skulle ordne en liten “gjettekonkurranse” på bloggen etterpå, om når snuppa kommer. Det er jo så gøy i disse lange ventedager!

Blogges

Uke 40 – Skjer det i natt?

I dag har jeg egentlig løpt rundt i hele dag. Først innom venninnen min Kikki (les bloggen hennes her!)som tok de fine gravidbildene, for å få overført de til pcn jeg har nå. Deretter rett på Strømmen storsenter, Black Friday vet dere…

En sliten, vaggende og andpusten hval/elefant og en god del handleposer senere, satte jeg kursen mot barnehagen for å hente gullegutten hjem til helg. I ettermiddag/kveld har jeg byttet ut spisebordet vårt med et nytt, alene. Noe som også innebærer ALT for tunge løft for en høygravid. Ja , man kan jo spørre seg selv hvorfor jeg velger å gjøre slikt nå som jeg er så gravid, i stedet for å vente. Men dere skjønner det, at jeg er et “helst i forrige uke” menneske. Om det er noe jeg vil ha gjort eller endret på, så gjør jeg det så fort jeg kan. Høygravid eller ikke, og jeg gir meg aldri før jeg får til det jeg har satt meg til å gjøre. 

Så, nå kan jeg sette meg ned å slappe av. En uke og en og en halv dag til min termin, sjette desember. Wow…  Selv om jeg ærlig talt tviler sterkt på at hun fortsatt er i magen når den tid kommer. Har hatt konstante mens smerter i hele dag, og hyppige modningsrier , sånn at jeg faktisk har vurdert å sette på rietelleren (men ikke har gjort siden jeg ikke har sittet stille et sekund) Så blir spennende å se hva som skjer i natt! Uten at jeg har tatt noe tid eller noe, kan jeg si at de fortsatt kommer med jevne mellomrom, og er vonde. Hvem vet! 

 

Ja, nå er jeg lei. Og ønsker å avslutte gravidfasen, og starte på livet som trebarnsmor. Jeg kan nesten ikke vente med å se bittelillesøster, og om hun ligner på sine to nydelige storesøsken. To storesøsken, som gleder seg masse til å se lillesøsteren sin. Storebror er veldig facinert av magen om dagen, ettersom lillesøster er så stor og sterk nå, at det ikke er vanskelig for en fireåring å kjenne en fot som stikker ut. Så gøy! 

Alt ligger til rette for at hun skal komme i nærmeste framtid, og for en fin og forhåpentligvis naturlig fødsel, ifølge min jordmor. Nå på forrige kontroll ble det igjen konstatert at snuppa ligger så langt nede i bekkenet som hun kan komme før fødsel, og at hodet er helt festet. Så.. vi venter i spenning! 

Uke 40 

Termin:  6 desember

 På vei:  39 fullgåtte uker og en dag (39+1)

Igjen til termin:  9 dager

Kjønn:  Vakre lillesøster Sienna L 

Baby’s størrelse: Denne uken veier hun ca 3400 gr, og er hele 49 cm lang.

Neste kontroll:  Overtidskontroll 7 desember

Ukas baby-new in: En myk og deilig hvit mønsterbody i bambus og en rød julekjole

Bevegelser: Liv i leiren fra morgen til kveld, så vel som natt. Føtter ut her og der, og klemmer ofte på nerver, noe som er veldig lite behagelig.. 

Vektøkning: 15,5 kilo. Aldri veid så mye i hele mitt liv! 

Melk  i brystene:  Jupp

Hodet ned: Hodet helt nede og helt festet.

Tungt: VELDIG. Men bare å bite tenna sammen.

Kynnere: I hele dag har jeg hatt omtrent regelmessige kynnere/modningsrier, og menssmerter. Så får vi se hva som skje!

Forventninger til fødsel/tiden etter fødsel:  Alt i alt gleder jeg meg til å være ferdig å være gravid, og til å få møte denne lille snuppelura som gjemmer seg der inne.   Jeg gleder meg mer enn noe annet til å se mine tre, søte små sammen og hvor stolte Emma og Nathaniel kommer til å være ♥

 

Tror hvertfall storebror skjønner litt mer av hva som skal skje, enn for bare kort tid siden.  Og når andre spør han hva lillesøster skal hete, så svarer han med verdens stolteste stemme ; Sienna! De begge er så nydelige, og kommer til å bli verdens beste storesøster og storebror, det er det ingen tvil om! 

39 uker gravid

 

#gravid #graviditet #svangerskap #uke40 #blogg #blog #blogger #bloggers #mammablogg #mamma #mammahverdag #gravid #gravidhverdag #høygravid #gravidblogg #fødsel #termin 

Hils på lille Sienna Lienna!

Hei igjen lesere! Nå er det plutselig noen dager siden sist, om enn noe ufrivillig. Siden sist har jeg født lille Sienna Lienna, som jeg ser dere allerede visste.  Dere vet til og med så mye at navnet var ingen overraskelse engang. Fortjener nesten diplom, jo!

Haha, nei. Bittelillesøster Sienna L ligger fortsatt trygt inni magen min. Og selv om jeg både har blitt gratulert med lille Sienna Louise, Sienna Lienna, og Sienna Linnea, så kan jeg forsikre dere alle om at hun ikke skal hete noe av dette. Kreativiteten setter  grenser, skjønner jeg jo. Må innrømme at jeg lo ganske godt da jeg satt der med stormagen, og gratulasjonene begynte å renne inn.

Grunnen til mitt noe lange (og helt grusomme) fravær, er rett og slett det faktum at pcn min plutselig tok kvelden. Den er i skrivende stund inne til reparasjon, og jeg som hadde tenkt til å vise dere de fine bildene og forsøket på å forevige gravidmagen nå sånn rett før hun plopper ut. Det å ikke ha muligheten til å blogge, når du er vant til å skrive dine tanker og følelser hver eneste dag, er om noe, utrolig frustrerende! Det får meg faktisk til å tenke på hvor privilegert jeg er som kan skrive hva jeg vil ,og nå ut til titusenvis av mennesker.

 

Nå, håper vi virkelig på fødsel snart. Jeg er i dag inne i min 40 svangerskapsuke, og har 9 dager igjen til termin. Det merkes, på alle mulige måter. Jeg er så handicappet, at jeg får ikke beskrevet det med ord. Jeg har virkelig ikke hatt det slik med noen av mine andre svangerskap, som har forløpt ganske smertefritt..

Jeg begynner faktisk å lure på om denne snuppa veier mer enn sine to storesøsken. Noe som jo ville vært litt rart, ettersom jeg ikke føder så veldig store barn. Emma veide 3180 når hun ble født tre dager før termin, og Nathaniel veide 3385 når han kom en dag over.l  Begge har vært drømmesvangerskap, mens dette er et svangerskap hentet rett fra helvette. Unnskyld meg, men det er virkelig ikke noen grunn til å legge skjul på akkurat det faktumet.

Vi snakker nerver i klem. Vi snakker grusomme bekkensmerter. Vi snakker ille vagging. Vi snakker energi på bunn. Søvn er oppskrytt, sier kroppen!  Kroppen min er ganske ferdig, og jeg er ganske ferdig. Kom ut, lillesøster! Kom, kom kom! Vi venter på deg!

Fineste storesøster, helt fersk ♥

Noe gikk galt da jeg ble skapt…

Jeg vet ikke helt hva det er med meg, hva det er som ble feilkoblet da jeg en gang selv ble skapt. Men… det har seg nemiig slik at når jeg kanskje trenger å slappe av mest, gjør jeg mest mulig av det stikk motsatte. 

I dag fant jeg ut at jeg skulle bytte ut kommoden til 3-4 000 kr som står (sto)i gangen vår med et konsollbord jeg fant på Finn.no til 50 kr. Rett og slett fordi vi har en leilighet på 80kvm, med meget begrenset plass. Fin, men likeve knøttliten. Vi trives likevel! 

Så, da kjørte jeg til Bærum da, lenge leve spontaniteten. Ny kommode, ny gang.  Vel hjemme igjen,  bærte jeg så ut den alt for tunge kommoden ene og alene, og bærte inn det også omtrent like tunge konsollbordet fra bilen min.  Rett å hente småtingene i barnehagen. Spise middag, kose, leke, stelle og slappe av. Sengetid! Etter ungene hadde lagt seg, la jeg på kontaktplast slik at det fikk et lite særpreg. Ble faktisk utrolig fornøyd! 

Nå sitter jeg her i min ubehagelige sofa, med mensensmerter, kynnere og nedpress, så kanskje det hjalp å være mann for en dag? For å være helt ærlig, tror jeg at jeg, om jeg hadde hatt mann, ville beordret han til å gjøre alt det jeg gjør av slike aktiviteter. Det er nemlig ikke bare-bare med en svær kulemage på slep og kynnere/modningsrier på løpende band! 

Forresten –  siden jeg ser utrolig mange hengte seg opp i det – nyfødtluen i forrige innlegg er i medisinsk bomull – samme stoff som sykehustrusene man får utdelt etter en fødsel, fordi huden er sart og skal få slappe av. Så tror lille vakre Sienna vil synes den er behagelig å ha på når den tid kommer ♥ Og at mange kan roe ned minst ti hakk med bedrevitende uttalelser. 

 

Nå er det natta. Med min enorme energi i dag, hadde jeg egentlig også tenkt til å steppe inn i julenisserollen og pakke inn resten av pakkene som gjenstår, men det det orker jeg altså ikke. I morgen skal jeg til ei venninne av meg å forevige magen litt.  Må jo gjøre det, ettersom det er siste gang jeg har en søt, liten/stor (alt ettersom) kul midt på kroppen. 

Ønsker dere en god natt!

Blogges

Sienna’s første outfit

Da har jeg kommet til det punkt hvor jeg faktisk begynner å ha sykehuskofferten sånn noenlunde klar, og i den forbindelse har jeg, i tradisjon tro, funnet tram et “første outfit” til bittelillesøster Sienna. Det er nemlig de første klærne den lille har på seg man for evig og alltid vil huske! 

Jeg er faktisk utrolig fornøyd, og elsker de bittesmå,søte klærne jeg har valgt spesielt ut til henne. Det var riktignok utrolig vanskelig å velge, ettersom denne lille tøtta har et helt kleskap fullt av nydelige klær allerede før hun er født. Klarer egentlig ikke forestille meg at vi får vår vakre lille bittelillesøster om kanskje bare halvannen uke, og at vi fra det øyeblikk vil være en liten/stor familie på fire. Alt ettersom! Jeg vet hvertfall at det er to storesøsken her hjemme som er utrolig spente på å få se lillesøsteren sin, kose henne, holde henne, leke med henne, og hjelpe til med å bytte bleier og mate henne


 

 

Body fra Petit Bateau, arvet av storesøster. Det var en av favorittbodyene mine til Emma, som er grunnen til at det blir lillesøsters første // Sparkebukse i deilig myk bomull fra H&M // Nyfødtlue, nyfødtsokker og nyfødthårband fra Preciouskids (elsker!!) 

 

Hva synes dere? Og hva tenker dere om et eget sykehuskoffert/bag/veske/pose (velg selg) innlegg? Noen som vil ha det? 

Blogges

#mamma #gravid #hverdag #mammahverag #gravidhverdag #alenemor #alenemamma #alenegravid #blogg #mammablogg #gravidblogg #graviditet #svangerskap

Uke 39 – Hval, hvalere, hvalest

Om hval var et adjektiv, ville jeg definitivt blitt beskrevet som hvalest. Ja, virkelig.. Jeg kan faktisk ikke tro at jeg er inne i min 39 svangerskapsuke! Stappet pølse, elefant, hval… kall det hva dere vil. Jeg er sprekkferdig! 

Jeg mener… jeg var bombesikker på at jeg aldri i livet kom til å gå noe lengre i dette svangerskapet enn til uke 34, både med tanke på mitt aktivitetsnivå, og også mitt stressnivå som når type nivå hjerteinfarkt omtrent daglig.  Jeg er likevel kommet lengre enn lengst, og er snart ved veis ende.  Jeg føler meg mer og mer handicappet for hver eneste dag som går, og når helgen er ferdig synes jeg faktisk denne lille tøtta bare kan melde sin ankomst. Vedkomne som sa man må nyte svangerskapet, har nok aldri prøvd seg som tobarns alenemor og høygravid, det er hvertfall sikkert og visst!

Kroppen min er tydeligvis en usedvanlig god rugemaskin, og holder på babyer veldig godt til tross for at blodtrykket mitt når høyder man ikke klarer å se for seg, ved jevne mellomrom. Til tross for at jeg løper, spretter, og hopper rundt. . Det er jo i og for seg positivt, men nå er det slik at jeg gjerne ønsker å avslutte dette svangerskapet, og for all framtid for resten av mitt liv lukke alt som har med graviditet å gjøre. Nå er jeg lei. På ordentlig. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si det  (fordi det gjør vanvittig vondt!!) men NÅ vil jeg føde! 

Snuppa ligger klar, med hodet langt nede, og ifølge jordmor på forrige kontroll, tilogmed festet. Så vi håper at fødselen inntreffer snarest! 


.

Uke 39♥

 Termin:  6 desember

 På vei:  38 fullgåtte uker og tre dager (38+3)

Igjen til termin:  14 dager.. to uker!

Kjønn:  Vakre lillesøster Sienna L 

Baby’s størrelse: Denne uken veier hun ca 3200 gr, og er hele 48 cm lang.

Neste kontroll:  Kontroll hos jordmor i neste uke.

Ukas baby-new in: En nydelig, deilig og myk nyfødtlue som blir med på sykehuset. 

Bevegelser: Det er omtrent konstant liv, og siden hodet ligger så langt nede og presser på blæra, så går jeg med en konstant følelse av å måtte tisse. 

Vektøkning: 14 kilo opp på forrige kontroll, men regner med jeg har gått opp noen kg siden det. 

Melk  i brystene:  Jupp

Hodet ned: Har ligget med hodet ned siden uke 28 omtrent, og ligger enda ned og blir liggende til fødselen. 

TungtNå kjenner jeg det meste er tungt, og ser fram til å få min normale kropp tilbake. 

Kynnere: Kynnere er det blitt mye av, men de har også endret seg i karakter, og blitt mer rie-lignende (også kjent som modningsrier, som man kan ha lenge fød fødselen inntreffer) 

Forventninger til fødsel/tiden etter fødsel:  Alt i alt gleder jeg meg til å være ferdig å være gravid, og til å få møte denne lille snuppelura som gjemmer seg der inne.   Jeg gleder meg mer enn noe annet til å se mine tre, søte små sammen og hvor stolte Emma og Nathaniel kommer til å være ♥

Vi leser også storebror/storesøsterbøker for harde livet, og Nathaniel gleder seg veldig til å hjelpe til med babyen. Han sier han skal hjelpe å mate babyen, leke med babyen i badekaret, og hjelpe til å bytte bleier. Vi snakker også veldig mye om at Lillesøster i magen er kjempeliten, og at vi må være veldig forsiktige med henne når hun kommer ut. De er så herlige, og kommer tnok til å bli verdens fineste storebror og storesøster!

 

38 uker gravid

 

 

 

 

Juleforberedelser med barna : Pepperkakebaking

Det ble plutselig veldig sent, både fordi jeg sovnet i samme sekund som ungene sov søtt i sine senger, og Storesøster våknet da jeg skulle lure meg ut, i tillegg til at jeg plutselig bestemte meg for å pakke kofferten jeg og lille magesnuppa skal ha med oss på sykehuset. Ser for meg at trillekoffert vil være det enkleste for meg, i tilfelle jeg evt. må dra alene og du ikke akkurat orker å bære så mye med rier. Nathaniels bag er allerede pakket med hans ting, og står klart til det store skjer. Tenker jeg lager et eget innlegg om nettopp “sykehusbag” ( i mitt tilfelle koffert) og hva man trenger/ikke trenger, ettersom jeg har ganske god erfaring med dette etter to fødsler og påfølgende hva som er nyttig og ekstremt unyttig.  

Over til noe ganske annet. Vi har hatt det kjempefint i dag. Tatt det helt rolig, med blandt annet pepperkakebaking, noe som absolutt var stor suksess, ungene var riktig så ivrige i å lage fine pepperkaker, og enda mer ivrig ble de når de fikk det så fint til etter en liten stund. Det ble en god del kakedeigspising, noe jeg absolutt føler hører med pepperkakebaking. Må jo være lov å smake! 

Storebror var stooooor i øynene når mamma faktisk sa JA til at det var lov å spise pepperkakedeig mens vi lagde de. Ble jo ordentlig julestemning når det plutselig var pepperkakelukt i lufta! Kjenner jeg gleder meg så vanvittig til desember og jul, og det er ganske sprøtt å tenke på at denne julen skal feires med tre, søte små. MINE tre, søte små. Og min herlige, gode mamma som kommer til oss 17 desember.  Alle små og store hjerter gleder seg! 

Blogges

#mamma #mammablogg #gravid #gravidblogg #hverdag #mammahverdag #helg #småbarnsaktiviteter #jul #pepperkaker #førjulstid #advent #forberedelser #baking