Etter at jeg selv satte meg på skolebenken igjen for drøyt en uke siden, har det gjentatte ganger slått meg hvor utrolig mye makt det å lære, kunne og ikke minst forstå verden rundt oss, gir oss. Hvor mye mer JEG har å komme med som menneske i forskjellige sammenhenger, og ikke minst som mor, jo mer kunnskap jeg har.
Og det trenger faktisk ikke være så vanskelig å tilegne våre søte, nusselige små håpefulle sjeler litt kunnskap heller, tilpasset deres forståelse av verden og hvordan den fungerer. Faktisk kan det gjøres gjennom latter, lek, en rekke «wow øyeblikk» og eksperimenter. Rett før helgen mottok vi tre forskjellige sett med mange forskjellige typer eksperimenter for barn – ett tryllesett, ett for å lage sin egen sminke, og ett for å lage leppestifer. Dere kan tro barna var gira!
Vi avsluttet altså fredagskvelden vår på særdeles rolig vis, med en aldri så liten jentekveld, rett og slett et mini-spa – selvlaget ansiktsmaske, hvor oppskriften var hentet fra sminkeesperimentsettet til Science4you! Dette ble resultatet.
Vi iikk også to andre pakker: Et tryllesett og et leppestiftsett. Tryllesettet var ganske populært for størstemann, og selvfølgelig spesielt tiltenkt han!
Disse vitenskapssettene kan fås kjøpt i en rekke lekebutikker, eller på nett. Ta en titt da vel!
Alle settene fra Science4you kan fås kjøpt på Toys’R’us!
Den siste uka har rett og slett vært så full av innhold at jeg ikke har hatt hjernekapasitet til å tenke et sekund på bloggen.
Forrige torsdag var det min kjære andreklassings første skoledag, og så langt trives han kjempegodt med det! Tiden flyger virkelig, og det er en sann fryd å se hvor utrolig flink og selvstendig han har blitt.
Fredag hadde jeg min første skoledag, riktignok en ganske kort en. For denne uken startet det opp for fullt, og dere må gjerne «slakte» meg for å si det, men jeg føler allerede at jeg er ute å svømmer på dypt vann. Veldig dypt vann!
Jeg tar nemlig to år komprimert til ett år. Med alle fag jeg kan ha. Så langt har jeg ikke snakket med noen andre som gjør det samme, og det skremmer meg litt. For faktum er at motivasjonen min, den er der. Hundre prosent. Jeg VIL klare dette. Men det jeg mangler er rett og slett tid. For skal du bestå, må du også gjøre mye skolearbeid på fritiden. Jeg kan med handen på hjertet si at jeg ikke har gjort noe annet enn skolearbeid de siste tre kveldene. Ja, forutenom den andre tidsstjelende faktoren i mitt liv – rydding, vasking og forberedelse av klær, nødvendig utstyr og mekking av matpakker til neste dag. Som sagt – jeg svømmer på dypt vann! Og jeg er så sliten at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Men, dette skal jeg klare! For jeg har jo mål, jeg har ambisjoner. Og de skal nås, med en god dose av blod, svette og tårer.
I går hentet jeg han på skolen da han var ferdig, og tok han med til min egen skole. Så flink! For første gang i vårt liv gjorde vi faktisk mattelekser sammen. Flinke gutten!
Oppi dette her, skal vi om noen få uker holde på med flytting. Skjønner ikke helt hvordan i alle dager jeg skal få tid til det, men det får vel gå på et lis!
Vi har så langt hatt en aldeles strålende helg. Innviet den med fredagstaco med alle mine favorittpersoner her i verden, og så fantastisk herlig det var å se Emma igjen, etter pappauke!
I dag skulle Sienna i barnebursdag, og siden hun var der med Pappan tok jeg med meg de to største barna på tuuuusenfryd. Altså, vi har hatt den beste dagen i dag. Det er deilig å kunne ha fullt fokus på noen av barna alene av og til!
Vi har kjørt både speedmonster, space shot, og en hel haug med andre morsomme greier, i tillegg til at barna fikk badet og plasket seg greit på Tusenfryds badeland til tross for litt lugubert vær i dag. For en fin dag, og for noen fine barn jeg er så heldig å være mamma til!
Dagen ble avsluttet med en delikat lakseform og litt selvskryt over hvor tøffe vi faktisk er. Tenk det!
Noen ganger har man mer tid til å tenke enn andre ganger. I dag er en slik dag. Når jeg satte meg ned og faktisk innså livets harde realitet, ble jeg mildt sagt stresset. For real. Jeg innså blant annet at datteren min er booket opp til narkose samme dag som jeg har min første skoledag. Jeg innså at midt oppi en sinnsykt hektisk hverdag med jobb, skole og barnehage, skal jeg altså både drive med lekser for barn, lekser for meg selv, fotballtrening, dansetrening, oppussing, utvasking av leilighet, flytte – og garantert kaste en hel haug av gjenstander, passe barn, og helt sikkert jobbe litt innimellom her også. Dette i tillegg til at vi skal i gang med utredning hos BUPP for ett av barna nå i høst og utover året, som selvfølgelig vil ta mye tid. Det blir heldigvis bedre for oss alle til slutt, forhåpentligvis.
This is how we roll… for now. I dag leverte jeg minstemann i nattkjole. Det blir det nok ikke mye av framover tror jeg.
Altså… jeg sitter igjen og tenker èn ting – Hvordan i ******** får vi tid til alt dette? Så skal man jo gjerne vaske litt i hverdagen også. Tre barn etterlater seg overraskende mye søl, det kan jeg love dere dere (og det gjør menn også) De etterlater seg også en evigvarede klesvask. Og alt det der. Jeg lurer på om vi kanskje trenger en hushjelp. Altså noen som kan stå for alle middagene som skal lages, og all vaskingen, i tillegg til all kjøringen hitogdit. Det hadde vel vært noe det! Tips til selve livet tas gjerne imot altså. Med stor takknemlighet!
Jeg kjenner virkelig på at jeg har langt større problemer med å skrive ærlig og åpent, slik jeg tidligere gjorde uten noe problem. Kanskje det er dette som kalles å bli voksen? Var vel kanskje på tide. Haha. Men virkelig – det er så mye jeg føler for å skrive, men ikke får til. Jeg har alltid likt å skrive ned ting jeg føler der og da, men dette tror jeg kanskje er noe man avvenner seg når man ikke aktivt blogger over en lang periode. Ikke vet jeg.
I går hentet jeg min kjære store andreklassing-gutt på Gardermoen, etter å ha tilbragt mer eller mindre hele sommeren hos sin pappa og øvrig familie i Nordnorge. Det tror jeg har vært helt fantastisk for han, om jeg kan få si det slik. De har ikke så mye kontakt jevnt over, og da er det fint å kunne tilbringe ferier sammen. Veldig lite er viktigere enn å ha en pappa! Dagen avsluttet vi med middagsbesøk og pannekaker hos et vennepar.
Jeg har jo tidligere hatt med meg Nathaniel når jeg har jobbet i barnehage, og i dag var altså også en slik dag hvor han måtte bli med meg på jobb. Bare at denne dagen skulle vi tilbringe på småbarnsavdelingen. Altså åtte timer med babyer. Det gikk kjempefint, og han var så flink, spesielt på starten av dagen, hvor han både leste for småbarna, bygde klosser til de, og gikk ut i regnet for å plukke opp leker de hadde kastet ut av vinduet. Tålmodigheten tok naturligvis gradvis slutt, men alt i alt kjenner jeg at jeg blir veldig stolt over å ha en så flink stor, liten gutt som jeg uten problemer kan ta med meg hvor som helst, til tross for at han i utgangspunktet er aktiv som få.
For et halvt år siden , helt tilfeldig, møtte jeg Stian, pappaen til Sienna. Vi var begge litt bedugget, om man kan si det slik, og vi bestemte oss for å snakke. Snakke om alt som har vært. Tilgi, og legge ting bak oss. Jeg har alltid trodd at jeg skulle føle mye bitterhet, men det har jeg ikke følt på en eneste gang. Jeg har forståelse for at ting har vært vanskelig for oss alle, og det er menneskelig å feile. Det viktige er hva vi velger å gjøre fra nå av. Fra første øyeblikk følte jeg på en følelse jeg ikke har kjent på flere år, som jeg tror også ganske umiddelbart var gjengjeldt – forelskelse!
Jeg trenger vel ikke si at det har vært helt fantastisk for alle. Å se far og datter sammen ga meg, og gir meg fortsatt virkelig fred lengst inni sjelen. Å være alenemor er helt greit, og det har vært helt topp for meg så lenge jeg har vært det. Men å være en familie er selvfølgelig det jeg ønsker meg aller mest. Det gir meg ekte lykke å se hvor glad Sienna er i pappaen sin, og vice versa. Jeg hadde aldri i verden trodd at våre veier skulle krysses på denne måten, men livet er en merkelig ting. Det gir deg de tyngste nedturene, men også de mest fanstastiske overraskelsene. Nå har vi kjøpt hus, skal pusse opp og vi flytter sammen om et par måneder. Jeg er så lykkelig!
De siste månedene har virkelig bare gått unna i en voldsom fart, uten at bloggen har fått vært noe særlig med på reisen. Jeg har vel egentlig nådd bunnen fra gjelder topplisten som jeg jevnlig har vært sett på de seks-syv siste årene.
Våren kom, og førte med seg en ganske stor overraskelse og ikke minst forandring for oss alle, som jeg kommer til å skrive om når tiden er inne! Det eneste jeg kan si akkurat nå er at jeg, og vi, er veldig lykkelige. Sommeren kom, og førte med seg mange herlige dager og en aldri så liten, og veldig herlig Norgesferie i det beste været vi kunne håpet på. Bading, is, telting, latter, lek, krangling og gråt har vært noen av ingrediensene. Og nå er vi altså snart ved ny skolestart. Ikke bare for den kommende andreklassingen, men også for meg.
Jeg er jo, som kanskje noen vet, fulltidsstudent fra høsten av. Og jeg gleder meg. Gleder meg enormt mye, faktisk. Det skal bli veldig fint å gjøre noe for meg selv, nå mine egne mål og drømmer for meg selv. Tenk å glede seg så mye til noe som helt sikkert nesten kommer til å ta knekken på meg (haha) Neida. Og, skole er ikke det eneste som skjer denne høsten. Vi skal nemlig flytte også! Mer om det ved en annen anledning.
