Vi trippet forventningsfulle inn i damegarderoben på Nes svømmehall i dag. Ja, selvfølgelig damegarderoben. Sønnen min er tross alt bare fem år. Fersk skolegutt ja, men tross alt født på tampen av året, desemberbarn. Så han er fortsatt bare fem.
Jeg tror virkelig ikke mine egne ører da en dame på gebrokkent enkelskspråkelig vis ber han om å forlate damegarderoben. Ikke en ansatt i svømmehallen, men en annen badegjest. En voksen dame. Jeg tror ikke mine egne ører, så jeg ber henne gjenta seg selv, og hun gjentar
“I think he’s too old to be in the ladies wardrobe, he should be in the mens wardrobe” …
Men…. vent litt… jeg klarer ikke helt å forstå. Jeg presiserer for henne at han er fem år,opptil flere ganger, i tilfelle hun faktisk ikke forstår det faktum at sønnen min på fem år ikke kunne brydd seg mindre om hennes nakne kropp. Men hun insisterer på en svært bastant måte at han må forlate garderoben, og at hun som kvinne føler seg ukomfortabel med at han skal se henne naken.
Akkurat i dette sekundet tenner jeg på alle pluggene som finnes I denne kroppen, og det finnes en god del, det kan jeg love dere alle sammen. Jeg bli ufattelig, ubegripelig og voldsomt provosert. Jeg er tross alt fra nordnorge, jeg går sjeldent rundt grøten uansett hva det gjelder. Og i situasjoner som akkurat denne, dukker nordlendingen i meg fram for fullt. Jeg fortalte henne nøyaktig hvor skapet skal stå,eller garderoben, as we speak, og at om det er tilfelle at hun som voksen kvinne føler seg støtt av en fem år gammel gutt tar følge med sin mor i damegarderoben, er dette absolutt ikke riktig plass for henne å være. Da er det HUN som må forlate! Det er HUN som har et problem. Det finnes jo overhodet kke tvil – det er ikke femåringen min med guttetiss som er problemet.
For meg blir dette som å seksualisere barn. Det blir en debatt om likestilling. La oss snu om på korta. Jeg tviler sterkt på at dette hadde blitt et tema i mannegarderoben, hvor pappan har med sin fem år gamle jente. Vi er svært åpne her hjemme, og mine barn seg meg naken støtt og stadig både i garderoben i svømmehallen, av og til hjemme i dusjen og mens jeg tisser, da jeg av åpenbare grunner har døren åpen (så ikke huset brenner ned de fem sekundene jeg er borte)
Jeg føler meg på ingen måte støtt av min sønn på fem år, eller av andre femåringer i svømmehallen for den saks skyld. Han er FEM! Vi er der at vi kan konstatere at noen har jentetiss, og noen har guttetiss. Det er liksom ikke noe mer enn det. Hvorfor skal vi gjøre det til et problem? For ja, det blir et problem om min fem år gamle gutt skal forlate damegarderoben i svømmehallen.
Det er ikke sånn at han stirrer på puppene til de godt voksne damene i garderoben. Nei, nei nei!. Jeg vet ikke om det er en annen mentalitet i hvor-enn-slags-land denne dama kommer fra, men her i Norge, så vidt jeg vet, seksualiserer vi ikke femåringer! Det kom et aldri så lite “you idiot” fra meg, kanskje ikke helt passende og ei heller særlig voksent, men like fullt så til de grader på sin plass.
La meg bare få konstatere at denne dama trua meg å melde meg til resepsjonen om jeg ikke forlot garderoben, og jeg sa at det burde hun absolutt gjøre, gjør det! Hvilket hun også gjorde. Det hele endte med at jeg fikk en stor unnskyldning fra personellet, og at de var hundre prosent enige med meg, alle sammen. Men når denne situasjonen, at et uskyldig lite barn blir et problem for en voksen kvinne. Et uskyldig, lite barn blir seksualisert så til de grader av en voksen kvinne. Hvem burde egentlig forlate?