Sienna og pappaen hennes

Jeg vet dere lurer, spør og er nyskjerrige, mange kommer med spørsmål jeg egentlig ikke vet svaret på selv. Så jeg tenkte å skrive litt om hvordan ting faktisk er. Det har rett og slett bare gått til det punktet at jeg foreløpig har lagt saken “død” (rettere sagt på pause..)  Nei, Sienna har ikke møtt pappaen sin enda.

Man kan ikke tvinge noen til å stille opp, selv om jeg virkelig hadde håpet at ting hadde vært litt annerledes, at han faktisk følte et ansvar for sin egen datter.. Det er alldeles ikke fordi jeg ikke har prøvd. Mitt mål har hele veien vært å prøve å gjøre alt for å opprette den kontakten, den kontakten som er så utrolig viktig, og som eventuelt vil utgjøre en stor forskjell i min lille vakre frøken’s framtid.

Og det har jeg virkelig gjort, uten å gå i detaljer, men dessverre forgjeves. Det er jo likevel slik at hun vil være mindre avhengig av meg etter hvert, og at han kanskje dukker opp da. Det er hvertfall mitt håp. At han kanskje vil være interessert i å møte henne uten at jeg trenger å være tilstede. Mange mener jeg er supernaiv og dum fordi jeg vil “la døren stå åpen” for han, men det kan jeg godt leve med. Det å ha en pappa er så utrolig viktig, like viktig som det å ha en mamma. Det, kjære alle sammen, er grunnen til at jeg legger litt av mine egne tanker til side, og fokuserer på det som faktisk er viktig. Våre krangler og uenigheter bør virkelig ikke komme i veien for vår uskyldige lille datter og at hun skal kunne ha en pappa.. Og jeg håper av hele mitt hjerte at hun kan få kontakt med han. Nå, eller om fem år. Uansett vil det være en positiv ting og jeg kommer aldri til å nekte han å se henne, slik mange kanskje ville gjort i min situasjon. For, tro dere meg, jeg har tatt i mot så mye dritt. Men slik jeg ser det er det fra en som er redd, nervøs og ikke vet hva som er riktig å gjøre. Ikke fordi man nødvendigvis ønsker å være slem. Ikke vet jeg, men uansett har det absolutt ingenting å gjøre med å avgjøre min datters framtid og hennes relasjoner. Jeg kan ikke bestemme over han, men jeg kan legge til rette som best jeg kan. Og om det ikke går, nå eller siden, så vil jeg fortelle henne historien slik at hun selv kan gjøre seg opp sin egen mening om sin pappa.

Så, når, eller om, han nå enn bestemmer seg for å ville ha kontakt med datteren sin, så vil jeg se på det som en positiv ting. Når det gjelder våre barn, er man nødt til å legge mye av sine egne behov til sides. Det skal svelges mange kameler, både når det gjelder det ene og det andre. Det har jeg gjort, og det kommer jeg til å fortsette med. Enn så lenge, så skal jeg gjøre mitt ytterste for å være både mamma og pappa på en og samme tid!

 

En vemodig avskjed..

Jeg vet ikke helt hva jeg føler om det. Følelsene rundt det er ganske blandede. Disse små, søte sokkene som jeg aldri kommer til å pakke opp igjen. i dag pakket jeg vekk alle “babyklærne” til Sienna, og noe som Emma også har brukt en gang i tiden. Det er litt spesielt, mest av alt fordi jeg vet at det sannsynligvis er siste gang jeg gjør det.

Disse bittesmå, nusselige plaggene vekker minner. Sterke minner, gode, fantastiske minner, men også vonde minner. I fjor på denne tiden bar jeg på en stor hemmelighet. Som til og med ikke mine nærmeste venner visste noe om. Jeg var gravid, ganske langt på vei, før noen fikk vite om det. Å pakke opp dissse klærne minnet meg samtidig på at dette faktisk kom til å skje. Jeg skulle bli trebarnsmor – helt alene! Det ble plutselig veldig virkelig. Inntil da hadde jeg nok på mange måter levd i fornektelse av det jeg visste kom til å bli en realitet. Og helt ærlig, jeg var redd. Kjemperedd, for det som skulle skje.  

Slik jeg ser for meg livet mitt nå, så kommer jeg ikke til å få flere barn, ikke nå, og ikke senere. Det er jo mulig at jeg treffer drømmemannen i mitt liv, og ønsker et til barn senere i livet, men det tviler jeg likevel på. Når det er sagt, vet man aldri helt hva som skjer, selv om jeg er veldig fornøyd med de tre vakre små jeg allerede har, og er så heldig å få tilbringe omtrent hver eneste dag med.

Jeg vet jeg er ung, og at mye enda kan skje, men jeg føler meg veldig tilfreds med ting slik det er nå, og jeg er glad jeg fikk de nå mens jeg er ung. Jeg ønsker for alt her i verden ikke å gå gjennom det jeg gjorde i svangerskapet med Sienna, så jeg føler meg egentlig veldig ferdig akkurat der. Det var en utrolig vanskelig og tøff tid, som jeg gikk gjennom helt alene, og jeg er så vanvittig glad jeg har det lagt bak meg. Jeg husker egentlig svært lite fra svangerskapet, tror det meste er fortrengt egentlig.

På akkurat denne tiden i fjor fikk jeg vite at min lille Sienna var en Sienna, og pakket opp babyklærne. Nå pakker jeg de ned. Litt vemodig og trist, men samtidig har vi mange, mange fantastiske dager framfor oss, og selv om jeg er sliten, ser jeg fram til hver eneste dag. Man må virkelig sette pris på all den tid man får tilbragt med disse skjønne små, uansett hvor tungt det er. For det er virkelig ingen selvfølge å få eller ha barn. Jeg er så heldig at jeg har tre velskapte, perfekte barn, og det er jeg så uendelig takknemlig for.

 

Så mange har jeg ligget med!

Det tok dessverre litt tid med denne spørsmålsrunden, og det beklager jeg, Men jeg ville virkelig satt stor pris på om jeg hadde sluppet å få drittslenging mot meg fordi tiden rett og slett ikke strekker til med tre barn, hus og hjem, og alt annet som følger med. Men, nå har jeg svart for dere! Faktisk, så hadde jeg tenkt å lage video, men siden jeg er helt amøbe på vlogging, så får det stå til neste gang. Håper dere blir fornøyd med svarene!

Først, litt fakta om meg selv…

Hvor høy: 1.72

Har du en favoritt TV-serie? Jeg har ikke tid til å se på TV, og kan ikke huske sist jeg gjorde det. Her må jeg nok si Barnetv, da det er det eneste jeg ser på TV. Haha

Har du vært medlem av et idrettslag? Spilte mye fotball da jeg var yngre, og har grønt belte i Judo. Faktisk.

Hva interesserer du deg for, for utenom barna dine? Jeg er en kreativ sjel, så jeg elsker å lage mye rart. Både av mat, og forskjellige “DIY” prosjekter Vel og merke når tiden strekker til, noe den så absolutt ikke gjør akkurat nå.

Når har du bursdag? Jeg kom til verden en vakker aprildag i 93. 11 april ,for å være helt presis. Og personligheten min står sterkt til stjernetegnet!


Preeeess inn magen! Her var jeg faktisk gravid med Sienna.

 

Utdanning og skole

Planlegger du å ta en utdannelse?

Drømmen er sykepleierutdannelse. Det passer min personlighet veldig bra, jeg er en person som gjerne hjelper de som ikke har det så bra. Og har oppriktig omsorg for andre. Jeg trenger likevel fortsatt å få fullført videregående, og kom ikke inn på voksenopplæringen jeg søkte på den kommende høsten. Så akkurat nå er den drømmen satt litt på vent, og enn så lenge, så satser jeg på bloggen, evt. vil jeg starte i en annen jobb når Sienna begynner i barnehage i januar.

Hvordan var karakterene dine på skolen?

Jeg var ikke akkurat stjerneelev, og skulket mye, rett og slett fordi jeg trodde det var “kult”. Noe jeg angrer mye på den dag i dag. Det ifnnes virkelig ikke noe teitere! Jeg har likevel oppfatningen av at hele skolementaliteten er litt annerledes nå enn da jeg gikk på skole. Ungdommer nå er mer opptatt og engasjert i å gjøre det bra, og ingenting er bedre enn det!

Har du fullført VGS?

Jeg ble gravid med Nathaniel første året på vgs. og droppet helt ut på slutten av året da jeg kastet opp alt som kom ned og hang over doskåla til jeg var nesten hallveis i svangerskapet. Det slapp jeg heldigvis i de to siste svangerskapene!

Barn og alt det der

Hva trengs til barnehagestart? Oi, det er jo ganske mye det! Jeg tenker at jeg heller skriver et eget innlegg om utstyr man trenger til barnehagen.

Hva er de største utfordringene som alenemor til 3 barn? Den absolutt største utdfordringen er selvsagt å få tiden til å strekke til. Og å få ro med sin egen samvittighet. Jeg tenker konstant på hvem som skal ha min oppmerksomhet akkurat da og da. Når begge to (snart tre) spør deg et spørsmål, hvem svarer man først? Type sånne ting.

Når tenker du at Sienna skal i barnehagen? Jeg har søkt barnehage til januar 2017, men om hun ikke kommer inn, går jeg hjemme med henne til høsten 2017. For å være helt ærlig, så har mammahjertet mitt veldig lyst til sistenevnte. Men vi får se.

Har Emma og Nathaniel dialekt? Både Emma og Nathaniel prater flytende østlandsk. Med noen hint av Finnmarking. Det er så merkelig, for jeg prater reint Finnmarking. Men når jeg snakker med de, legger jeg automatisk over til Østlending. Dere er velkomne til å synes det er megateit, men sånn er det bare. Det faller meg rett og slett veldig naturlig. Med det sagt, så prater jeg Finnmarking til absolutt alle andre.

Hvor lange dager er barna i barnehagen? Jeg leverer de som regel i halv ti tiden, og når jeg henter de varierer litt hva jeg skal den dagen.

Hvor skal dere på ferie til sommeren? Tipper vi tar en tur til Finnmark, ellers planlegger jeg egentlig bare å dra til forskjellige fornøyelsesparker, muligens Kaptein Sabeltann og dyreparken. Vi får se!    

 

Fremtid

Hvordan ser du for deg livet ditt om 15 år? Om 15 år.. det er så vanskelig å si! Jeg håper jo at jeg har fått meg en mann til da. Haha. Det eneste jeg vet er at jeg kommer til å ha tre vakre barn som delvis vil være voksen. Herregud! Det er jo helt absurd å tenke på. Stopp tiden!

Hva ser du etter i en fremtidig kjæreste? Han må være omsorgsfull, og være oppriktig interessert i ungene mine, og i stand til å skjønne at jeg ikke alltid har så god tid til så mye annet. Det er virkelig utrolig viktig for meg. Og så må det være litt futt i han, men på en god måte. Altså ingen tøffelhelt her. Likevel må han være snill og generøs!

Når ser du for deg å kunne kjøpe deg egen bolig? Først må jeg spare opp til egenkapital, så jeg tenker om et par år. Forhåpentligvis!

Way to go! Dette er hva jeg gjør når mine små håpefulle endelig sover søtt.

Diverse

Hva har du gjort for å få så stram kropp? Seriøst? Jeg har tre barn. Jeg løper rundt som en tulling både natt og dag, og det er nok det jeg har gjort. Når jeg ikke har løpt rundt har jeg proppet i meg sjokolade, og alt digg mat dere kan tenke dere. Dere burde prøve det!

Hvor mange har du ligget med? Jeg sluttet å telle da jeg var fjorten. Neida. Jeg aner ikke.  Jeg har så vanvittig mye andre konstruktive ting å bruke energien min på, så deter virkelig IKKE noe jeg går rundt å tenker på altså.

Hvorfor sluttet du i butikkjobben? Hvilke butikkjobb? Jeg har jobbet i mange forskjellige butikker. Hvorfor man slutter er vel strengt tatt en personlig sak, da.

Tusenogti barn

 Det er ikke ofte jeg får litt “alenetid” med Emma, men i dag fikk vi jo en heeeel dag. Og likt blir det jo i morgen! Og dagen etter der.  Selvfølgelig er Sienna med, men det er ganske så mye roligere med to enn med tre. Jeg vil gjerne,etter egne erfaringer, omformulere litt på det kjente ordtaket om at en er som en, og to er som ti. Jeg ville nok heller sagt det sånn at en er som ingen, to er som to, og tre er som hundreogti. Og jeg kan bare i mine villeste fantasier forestille meg hvordan fire er. Som tusenogti? Nei, jeg klager ikke, jeg skildrer vår hverdag med en goood dæsj humor, og uten å pynte noe særlig på det.. Men så er det jo ikke alle som lærte seg hvordan å skille humor fra alvor. Vel, nok om det…

Emma er en utrolig snill og rolig liten frøken, hvertfall når hun er alene, så å ha henne med på Siennas halvtårskontroll er null problem. Hun er så utrolig snill, så omsorgsfull, og ikke minst, verdens vakreste! Hun bryr seg masse om lillesøsteren sin, og når hun gråter, er hun der med en gang og sier “storesøster er her” .. det er sånt vi mammaer smelter totalt av!  Etter kontroll på helsestasjonen ble det både cafetur og litt shopping, og selvfølgelig is. Denne frøkna er en skikkelig jente-jente, og insisterte på å bære posene selv. Deretter dro vi hjemmom en tur, etterfulgt av å hente storebror i barnehagen.

På ettermiddagen i dag spiste vi is, pizza, badet ute på terrassen og hadde koselig besøk! Ungene fikk gaver, og var storfornøyd. Det er så deilig med sommer, rettere sagt, når myggen tar en liten pause, hvilket den, takk gud, valgte å gjøre i dag. Det er dager hvor det ikke går an å ha vinduer åpne engang fordi det fem minutter etterpå kryr av de inne. En mygg er som en mygg, tre mygg er som femtusenogførti mygg. Såå.. alt i alt en veldig fin dag!

 

 

Party all day all night

Bakfylla ass! Det er slik jeg har det nå. Man skulle hvertfall tro det ut i fra hvordan jeg føler meg. Heeeelt vræk. Jeg er så ferdig. Neida, jeg har overhodet ikke vært på byen. Jeg har faktisk bare vært med ungene mine. Og jeg vil være så freidig å tørre å påstå at det å være alene med en baby på seks måneder, en på straks 3, og en på 4, er langt mer slitsomt enn hvilken som helst jobb!

Altså.. Du går på jobb. Du er der et antall timer. Du vet, at klokka 16, da drar du hjem. Da har du fri. Vel… minstefrøkna her er inne i en litt lei periode, hvor hun legger seg til normal tid sammen med de to andre, kl 19. Sover i en time, for så å våkne igjen, og være lysvåken fram til det rett og slett bokstavelig talt er natta.

Og etter hun har lagt seg for å endelig sove for natta, så må jeg gjøre det en mor må gjøre. Rydde og vaske etter dagens atombomeangrep (det seg omtrent slik ut etter tre barn har gjort sitt i løpet av en dag) Funny thing… Prøv forresten å rydde mens ungene er våkne. Det er som å prøve å tørke havet tørt. Hjelper ikke stort, om du så vasker og rydder som om livet sto på spill.

Hvertfall. Når alle endelig er i seng, huset er rent og pent, og matpakker er laget (alt dette etter kl 23) så er det tid for bloggen, min jobb. Så derfor kommer disse ekstremt sene blogginnleggene. Jeg har rett og slett ikke tid før nå. Så vææær så snill. Den spørsmålsrunden kommer, jeg har bare fullt opp akkurat nå. Det må da være mulig å vise litt forståelse? Dessuten kan jeg ikke fatte og begripe at det skal være såååå interessant med noen svar fra meg.

Uansett. Nå er det senga for alle penga. Emma har ferie fra barnehagen fra i morgen, så jeg skal ta med meg begge jentene på halvtårskontrollen til Sienna etter vi har levert storebror Nathaniel i barnehagen. Greit å hvertfall prøve å få litt søvn, mulig jeg slipper å se ut som et vrak om jeg får noen timer skjønnhetsøvn, selv om jeg føler meg som et akkurat nå.

Avslutter med noen bilder fra i dag, hentet fra min Instagram;


Blogges

 

Flashbacks..

Det er jo ingen hemmelighet at jeg er en ung mor. Jeg anser jo ikke meg selv per dags dato som en spesielt ung mor, da jeg begynner å nærme meg midten av tjueåra. Men jeg fikk fortsatt mitt første barn da jeg bare var atten.

Det kan finnes både ulemper og fordeler ved å bli mamma i en så ung alder. Jeg var absolutt ikke klar for å bli mamma, hadde omtrent aldri rørt en baby før i hele mitt liv. Det er nå snart fem år siden, og jeg føler jeg på en måte har “vokst opp” med mammarollen. For jeg var absolutt ikke voksen selv om jeg fikk barn. Jeg var umoden. Rett og slett. Og det ser jeg veldig tydelig når jeg leser mine eldste blogginnlegg.

Likevel er det noe utrolig fint med å være ung mor. Jeg blir stadig påminnet ting, ting som skjer mine barn, ting som ikke er så altfor mange år siden jeg opplevde selv. Jeg føler jeg kan sette meg inn i deres situasjon, deres følelser, på en litt annen måte enn om jeg kanskje var trettifem.

Nå i det siste, har det blitt veldig tydelig for meg, spesielt en setting jeg kan huske kjempegodt fra min egen barndom. Da man var på besøk hos andre og det var middagstid! Noen plasser fikk man spise middag med familien man var på besøk hos, andre ganger måtte man sitte på rommet til den du var på besøk hos og vente til vedkomne var ferdig med å spise middag med sin familie. Sistenevnte synes jeg er så utrolig forkastelig! Nathaniel har jo blitt stor, så det hender jo titt og ofte at han har venner på besøk, og det er aldri noe tema for meg å la et barn sitte å se på mens vi spiser middag. Det er først nå når jeg har blitt voksen og fått egne barn, at jeg skjønner hvor utrolig gjerrig det er, hvor utrolig dårlig dømmekraft man som forelder har om man faktisk ikke klarer å avse en middagsporsjon til sine barns venner. Ja, gjerring, rett og slett. Jeg har aldri vært gjerrig, så her er alltid de som er på besøk velkommen til å spise middag med oss, uansett hvem det måtte være!


Denne frøkna var svært så fornøyd med å få lakket neglene sine i samme farge som mamma, med matchende hårspenner til.  Og for dagens anledning (bryllup) hadde hun “Elsaflette”. For ordens skyld. Elsa i Frost er det største idolet for denne snuppelura!



Og denne kjekkassen har lært seg å posere. “Mamma, ta bilde nå”
 

Bryllupet i dag gikk kjempefint! Hvertfall de ti første minuttene. Haha. Vet ikke hvor mange ganger jeg måtte hysje på de to eldste, men det var riemlig mange! Sippeguri som jeg jo faktisk er, begynte jeg selvfølgelig å gråte. Og det ga meg en aldri så liten reminder om at det kanskje er på tide å steppe opp og faktisk finne seg en mann om jeg ikke vil dø alene! Det er jo ikke det at Tinder innboksen min er tom, for å si det sånn.. det er bare det at jeg er så utrolig feig og ikke har troen på mannfolk. Noen som melder seg frivillig?

Ellers har jeg fått bestilt en nyydelig pisestuesofa, som kommer på tirsdag. Hurra, hurra! Trenger flere sitteplasser siden jeg planlegger å ha dåpen til Sienna hjemme. Og frøkna har fått byttet ut babydelen på spisestolen sin, til den hvor hun kan sitte selv. Herregud, tiden flyyyger…

 

 

Babymat i håret og gulp på låret

Da kan eeeeendelig mor sette seg ned. Barn er lagt, og rundvasken etter ettermiddagen er tatt (for tro meg, det blir skittnere og mer rotete enn man gjerne tror bare på noen få timer!)

Sliten er en sterk underdrivelse av hvordan jeg føler meg nå. Men, jeg er heldigvis sliten og lykkelig! Ettersom de to største nå har fått hvert sitt rom, må jeg ta leggingen puljevis. Det vil si at jeg må legge Sienna først, så Emma, og så Nathaniel. Dette tar noe tid, og er noe mer tungvindt enn å legge alle på en og samme tid.

Vi har hatt en superkoselig ettermiddag og kveld! Til middag ble det tacopai (ungene elsker det!), og så spiste vi hjemmelaget Brownies til dessert, etterfulgt av ostepop i sofaen med Nemo på TV’n. En veldig vellykket fredag om jeg så får påstå det! En god dæsj kaos, og en god dæsj kjærlighet. Er sånn det blir med tre små!


Blogges

Produktiv mor!

Jeg er sånn passe stressa akkurat nå, men likevel fornøyd med egen innsats i dag. I morgen kommer Emma hjem igjen etter å ha vært hos pappaen sin, og vel… leiligheten her ser fortsatt sånn passe flytteeske-overalt aktig ut. Vel, vel… hadde jeg bare hatt tusen hender og maaaasse tid. Begge deler er mangelvare her i heimen.

Det ser likevel sånn passe koselig ut her. Sånn at det er helt greit, liksom. Jeg kommer til å legge ut bilder når jeg føler det er blitt blogg og instragram-vennlig. Foreløpig er det nok ikke det, når jeg ser disse flotte interiørbildene som blir lagt ut både her og der. Der er altså IKKE vi enda.

I dag har jeg og frøken strøken hatt fine Maiken og hennes nydeligelige lille Nikoline på lunch, som er ca 3 mnd eldre enn Sienna. Jentene lekte og hadde det veldig fint. Sienna elsker jo andre babyer, og det er så gøy å se på. Ettermiddagen gikk som vanlig, med kjøttkaker i brun saus, råkost og pasta på menyen.. Siden det begynner å minke på middagsporsjoner til minstefrøkna i fryseren, lagde jeg sto(ooooo)r porsjon, kjørte det i stavmikseren, og fylte oppi små frysebokser til. Hjemmelaget babymat er nemlig så enkelt som det.

PS: Svar på spørsmålsrunden kommer i morgen kveld!

Blogges

Langt, tykt hår med et klikk!

Forandring fryder, eller hva? Nå har jeg hår til rattata! Fra spøk til ramme alvor. Kjære alle mine medsøstre der ute, som er som meg, som aldri greier å spare til langt nok hår selv. Det finnes, takk gud, håp for oss også.

Annonse

Moder natur var så generøs å gi meg veeeldig tykt hår. Og det skal man jo selvsagt være takknemlig for. Men når det kommer til hairextensions, kan det bli noe utfordrende. Jeg må alltid bestille to eller tre pakker med Clips for at det ikke skal se ut som jeg har festet noen tråder her og der i mitt ellers så tykke hår.

Vel, no more of that! Etter at jeg prøvde Luxushair, så har jeg oppdaget at det faktisk finnes kvalitetsextensions. Som har tykt, glansfullt hår med kvalitet, og som likevel ikke koster skjorta. Og tro dere meg, jeg har brukt Extensions siden jeg var tretten år, det vil si TI år…. Så jeg vet hva jeg snakker om! Og nå følte jeg meg plutselig ekstremt gammel. Ja, ja.



Luxushair er virkelig det beste håret jeg noen gang har prøvd, og vil absolutt anbefale det til alle mine lesere! Fargen jeg bruker er #2, og den finner dere HER!

Jeg har gitt vekk datteren min…

Nå skal dere endelig få vite sannheten. Hva skal man si? Hvor skal jeg begynne? Flere har etterspurt bilder av Emma, og jeg forstår at dere spør og lurer. Det er bare helt naturlig.

Meeeeen kom an! Gitt henne bort? Tuller dere? Jeg kan herved informere dere om følgende. Jeg kommer ALDRI til å gi vekk noen av mine barn, til noen, uuuuansett hvor tungt jeg selv måtte ha det. Om jeg noen gang gir de bort, da ligger jeg på dødsleiet altså. Og det mener jeg virkelig. Jeg kommer til å gjøre absolutt alt for at mine tre vakre barn skal ha det så bra som mulig her i livet, nå, og så lenge jeg lever her på jorda. Herregud, hvem er det egentlig som tenker sånn?

Det som er saken er følgende: Emma har en pappa.  Som hun fra nå av kommer til å tilbringe like mye tid med som hun gjør med meg. Dere skjønner, jeg tenker hele tiden på mine barns beste, deres ve og vel. Hun har en pappa som er interessert i å tilbringe tid med henne, derfor skal hun også selvfølgelig få være med han.  

Grunnen til at det er flere bilder av de to andre er noe så enkelt som at jeg har de HELE tiden. Begge to. Emma har jeg ikke hele tiden, fra nå av vil jeg bare ha henne halvparten av tiden, faktisk. Dette fordi hun nærmer seg tre år, og eksperter anbefaler at man begynner med 50/50 fordeling tidligst da.  Og det gråter mammahjertet mitt for. Samtidig vet jeg at et barn trenger begge sine foreldre like mye, og da gjør vi det sånn.  Det handler absolutt ikke om at jeg er mer glad i den ene eller den andre, bare  så det er klingende klart. Jeg elsker de alle av hele mitt hjerte, og det kommer jeg alltid til å gjøre!