Minne for livet

Et bilde sier mere enn tusen ord ! Den aller lykkeligste og beste dagen i mitt liv, og kan nesten ikke vente med å oppleve det samme med lillesøster i magen, selv om det nok aldri kan bli helt den samme følelsen som man får med sin førstefødte, når man blir mamma for aller første gang !

Lille gutten min som en gang var så liten er blitt så stor ! Om en måned er han akkurat ett og et halvt år, hvor har tiden blitt av ? Men de sier jo det at når man har det bra, så flyger tiden avgårde. Og bra er vel mildt beskrevet for hvordan jeg har det. Å få oppleve og se min lille gutt vokse, bli stor, lære han å forstå, lære han å prate, har vært en utrolig opplevelse ! Jeg er så ufattelig glad for at jeg har fått den fine gaven det å få oppleve å være mamma til en så fantastisk flott liten gutt, er ! Mamma elsker deg lillevenn! Mamma sin lille skatt  

– Hvordan opplevde DU det å bli mamma til nr.2 i forhold til nr.1 ? 

Nathaniel’s soverom i bilder

Vet at mange er kjempe interesserte i bilder av leiligheten vår, og som jeg har lovt, så skal dere da få det. Jeg tenkte da å ta det rom for rom, og siden rommet til Nathaniel er det som er mest “ferdig” og det jeg faktisk er mest fornyød med ( siden jeg jo har lagt en del penger og tid inn i det) så kan vi begynne med det ! Mangler enda en del, slik som sengehimmel, hyller til å henge på veggen osv. Trenger jo en plass å ha alle bildene og bøkene hans, foreløpig ligger de tingene i den øverste hyllen i klesskapet hans. 

Som dere ser har Nathaniel en hel haug med leker , faktisk så mye at vi må ha masse leker i stua og fordi det ikke har plass inne på rommet til Nathaniel. Favorittleken nå for tiden er nok det “aktivitetsbordet” fra FisherPrice som dere ser på noen bilder her over. Det elsker han bare !

Må bare si at jeg synes det er blitt så utrolig koselig der inne nå, og det er ganske viktig for meg siden jeg vil at gutten min skal trives inne på rommet sitt når han er der ! Gleder meg til å få alt på plass, da blir det nok enda finere.  

 

Likte dere bildene, og hva synes dere om rommet hans ?

Hvilket rom vil dere ha i neste “leilighetsinnlegg” ? 

Min nyeste tattovering

Har da fått en del spørsmål om hva det står på tattoveringen jeg har på armen min, og kan si det sånn er den av mine 3 tattoveringer jeg er aller mest stolt av ! 

Det står da , som dere ser, Nathaniel Chrisander ! Rett og slett fordi han betyr hele verden for meg, og jeg lenge hadde tenkt på å tattovere navnet hans. Tattoveringen ble tatt i desember, faktisk dagen før silikonoperasjonen min ( ja jeg har silikon, mange som spør om det og) hele greia var egentlig veldig spontan, akkurat som de to andre tattoveringene mine var. Har også et lite hjerte, rett under trusekanten, og faktisk en playboybunny over rumpa på den ene siden…  høhø. 

Så da vet dere det, dere som spurte om tattoveringen/tattoveringene mine. 

Har du tattovert navnet/navnene til barnet ditt ? 🙂

Mødre som baserer livet og bloggen sin på barnet sitt er uansvarlige !

Jeg ,som så mange andre, har meninger om alt mulig rart mellom himmel og jord. Men i motsetning til mange andre tør jeg å stå for disse meningene, noe jeg er ganske stolt over faktisk ! En ting som irriterer og provoserer meg noe helt sykt er mødre med blogger, som direkte baserer hele bloggen på ungen sin, som aldri har bedt om å bli eksponert for vilt fremmede. En ting er å legge ut litt bilder nå og da, det synes jeg man faktisk skal få lov til ! Det er jo tross alt det mest dyrebare man har her i verden, og da er man selvsagt veldig stolt! MEN, når hvert eneste innlegg handler om ungen

” Seeee hva (navnet til ungen)” har lært seg å gjøre, seee hva (navnet til ungen) har begynt å spise , i dag bæsjet (navnet til ungen) 5 ganger i bleia! Fantastisk ! ” 

Er det virkelig det smarteste å dele ut så mye privat info om ungen din ? Har du ikke et liv selv , eller ? Man begynner jo å lure når det eneste man hører fra en person er om ungen deres. Fordeom man er mamma kan man faktisk tenke litt på seg selv avogtil, prate om seg selv, og at ikke hele din verden svirrer rundt hva ungen din spiser og hvor mange ganger om dagen den bæsjer. For det er faktisk ikke alle folk som synes det er så sykt kult å høre om. Dette har jeg selv full forståelse for, selv om jeg elsker ungen min over alt på jord ! Når jeg er med andre folk som ikke har noe med Nathaniel å gjøre, prater jeg sjeldent om han. For selv om jeg er mamma, er jeg like mye meg selv som jeg var før jeg fikk barn. Jeg er bare nitten år, og skal ha lov til å prate om gutter, sminke og sånt ! For det interesserer meg faktisk SELV om jeg er mamma, tenk det :O

Noe av det latterligste jeg har opplevd på lenge var da jeg ble “ditchet” av min eks vennninne ( som også har barn) med begrunnelse av at jeg pratet om andre ting(blant annet de jeg nevnte over) enn unge, unge unge, bæsjebleier og skriking. Da lo jeg ganske godt egentlig, det beviser bare hvor mye enkelte lever livet til ungen sin, istedenfor å fortsette å leve sitt eget SELV om man er mamma. Man burde fint kunne klare å skille sitt eget liv fra ungen sin sitt, og blogge om det isteden for å publisere en haug meg ting om et lite barn som er lykkelig uvitende om det hele. 

Godt å få ut litt frustrasjon , dette har jeg tenkt LENGE på og jeg mener at skal man absolutt blogge, så burde bloggen i all hovesak handle om seg selv, og ikke noen som aldri har bedt om det( i dette tilfellet barnet sitt) Dette mener jeg også inngår i det å være en ansvarsfull som mor, og personlig synes jeg ikke disse mødrene som gjør dette er særlig ansvarsfulle. 

Noen som er enig ?! 

Jeg elsker sønnen min over alt i denne verden !  Men fordeom har han, eller hva han gjør , spiser eller lærer, på ingen måter behov for å eksponeres på nett for 4-5 000 fremmede mennesker daglig. 

Dagen da jeg ble mamma ! Ett år siden i dag ( maasse bilder ! )

Her er bilde fra den ordinære ultralyden, da vi fikk vite at vi ventet en vakker liten babygutt <3

20uker på vei ca, hallveis 🙂 

 

På dette tidspunktet, i 4-5 tiden på morgenen den 19 desember, er det akkurat et år siden jeg våknet, og ganske så umiddelbart fikk rier ! Det var dagen etter termindagen min, som i svangerskapsuke 19 ble satt til 18 desember  2012. Men lille Nathaniel mageboer valgte å være inn noen timer ekstra inne han.

Kan jo fortelle litt om hvordan det forløp, eller hvertfall hva jeg husker fra det! For jeg skjønte faktisk ikke at det var rier jeg hadde før det hadde gått mange timer. I 8-9 tiden på morgenen begynte jeg å skjønne at det var noe som ikke stemte helt. Smertene ble bare verre og verre og kom nesten nøyaktig med 5-10 minutters mellomrom og varte i ca 1 minutt. Da jeg pratet med mamma på tlf i 11 tiden sa hun til meg at hun trodde det var rier og at jeg måtte skrive de opp for å se. Det var da jeg så at de kom jo kjempeofte innimellom ! Dette måtte jo være rier ! 


Litt senere hadde jeg time til modingsakupunktur hos jordmoren, men da vi kom dit var vi jo ganske sikker på at jeg var i fødsel. Og det var jeg såvisst. Jordmoren fikk seg et sjokk da hun så at jeg hadde hele 3 cm åpning, noe som er bare en cm fra aktiv fødsel. Hun sa til meg at ” Ja det blir nok Hammerfest på deg i dag”  Å da sa jeg bare at, HÆÆ.. skal JEG føde i DAG ? Shit. Hadde aldri egentlig tenkt over at den store ferdige babyen i magen min faktisk skulle ut en dag, altså.. visste det jo, men dere skjønner. Det blir noe helt annet når man står der å blir fortalt at man skal føde samme dag ! 


Venter på ambulanseflyet med heftige rier…. 

Hun sa at vi måtte være raske med å hente tingene mine, og at jeg helst skulle være igjen på Helsesenteret mens mamma dro hjem å hentet tingene, sånn at jeg ikke endte opp med en transportfødsel eller å måtte føde i Alta, hvor vi ikke har sykehus. Sta som jeg er så ville jeg absolutt være med å hente tingene. Da vi kom tilbake igjen etter ca en time, så hadde jeg fått hele 4 cm åpning. Jeg var i aktiv fødsel, og jordmoren sprang for å ringe ambulansehelikopter. Etter noe som virket som en evighet kom de, og da jeg kom til Hammerfest ca en halvtime etterpå hadde jeg til alles store forskrekkelse fått hele 6 cm åpning ! Dette gikk FORT ! Jeg lå i et smertehelvette gange ti tusen og skreik etter epidural. Etter å ha ligget med CTG registrering i 3 kvarter tok det enda 10 ekstra minutter, så kom anestesilegen og stakk epidural på meg. Det er det beste jeg har opplevd ! Kan ikke finne noen bedre beskrivelse enn at det var som å komme til himmelen fra svarteste helvette. Den lange sprøyta å de grusomme smertene man får når man skal få epidural la jeg ikke litt merke til engang. Riene var så grusomme at jeg dreit i alt annet ! Jeg skal absolutt ha epidural neste gang og om det blir like vondt ! Uansett. 

Da jeg hadde 8 cm åpning så tok hun ut epiduralen min for at jeg skulle kunne føde gutten, og smertene kom sakte men sikkert tilbake. På 10 cm åpning tok hun vannet mitt med en laaang trepinne, det sa bare splooosj å masse vann datt ut mellom beina på meg. Da ble det fart på sakene altså ! Sterke rier !!!  Det ble klart til at Nathaniel kunne komme ut, jeg kunne presse. Eller, jeg klarte vel egentlig ikke helt å la være. For dere som lurer på hvordan pressrier føles, så er det ikke like vondt som åpningsrier. Pressrier kjennes mere ut som at man må drite noe helt siinnssyykt mye, liksom.. så mye at du tror du skal daue eller noe ! Jeg hylte gjentatte ganger til jordmoren at jeg måtte drite, men hun bare flirte og sa at det var Nathaniel som var på tur ut. 

Etter en grusom fødsel på ca 17,5 timer og med pressrier på 25 minutter , var min lille skatt ute. En så vakker gutt måtte såklart ha et like vakkert navn, som dere alle vet så ble det navnet Nathaniel Chrisander <3 

19 desember 2011 kl 22:35 er et tidspunkt jeg alltid vil huske ! Det er da jeg ble mamma for første gang, og livet mitt ble snudd totalt på hodet, for alltid. Selv om jeg var alene og det var kjempetungt i begynnelsen, blant annet med fødselsdepresjoner og diverse, så er dette det beste som noen gang har skjedd meg ! Jeg har vært helt alene om omsorgen for Nathaniel fra dag èn, og jeg har stått sterkt gjennom det til den dagen i dag, i dag hvor han blir hele ett år ! Jeg har måttet tåle mere dritt, motgang og ondskapsfulle rykter enn mange andre mødre, både fra egen, litt fjern familie, familie på fars siden til Nathaniel, men mest av alt fra helt ukjente.  I et helt år har jeg vært mamma, det har vært den beste tiden i mitt liv, men også den helt klart tyngste. I dag er jeg verdens stolteste jente !! I dag er en bra dag. Jeg er så lykkelig som jeg kan få blitt <3 

Gratulerer med dagen verdens fineste skatt ! Mamma sin hjertegutt, jeg elsker deg over alt lille venn <3

Jeg bare ELSKER å være mamma ! Beste som har skjedd meg 😀

Vondt i mammahjertet..

I dag satt jeg virkelig bare å ventet på at vi skulle hente Nathaniel i barnehagen, savnet han så fælt at det var helt grusomt ! Å komme i barnehagen og se den lille vakre gutten min bare lyyse opp når han hørte at det var mamman sin som ropte på han, den følelsen kan virkelig ikke beskrives. Det er ren lykke ! Nå har jeg vært borte fra mitt ALT i 5 dager, og det føles som en hel evighet. 

Å se han igjen fikk meg til å bli VELDIG stolt, over meg selv ! At jeg kan lage noe så perfekt og vakkert er bare helt ufattelig. En så utrolig flott gutt som Nathaniel Chrisander skal man virkelig lete lenge etter. Han er like glad og blid som dagen er lang ! Jeg tenker jo ikke over det til vanlig, men TENK at jeg har vært så flink å oppdra en så flott gutt, helt alene og mens jeg selv fortsatt egentlig bare er ungdom. Er det noe jeg virkelig er stolt over, så er det virkelig det. Nathaniel er  gutten i livet mitt, virkelig <3 Mammas lille skatt !

Derfor gjør det ekstra vondt når han kommer bort til meg og vil opp på fanget til mamma, og jeg vet med meg selv at jeg ikke kan løfte han. Det vil gå alvorlig utover operasjons sårene mine. Det kan få alvorlige følger, spesielt med han som er så tung. Men det gjør omtrent like vondt å ikke kunne leke og tulle og kosemose meg gutten min slik jeg er så vant til og alltid har gjort. Om ikke mere vondt ! Bare psykisk. Selv om han er liten og jeg har masse hjelp med Nathaniel ( vi bor hos mamma) så får jeg så ufattelig vondt i mammahjertet mitt når jeg ser den lille lykkelige gutten min som bare har lyst til å bli løftet av mamman sin. :/ 

Er mye mulig jeg føler det slik pga medisinene jeg går på , ikke vet jeg… men det er ikke ene god følelse. Nathaniel vet jo at jeg elsker han over alt på jord, og det vil han nok alltid vite selv om jeg er ute av stand til å ta meg av han alene akkurat nå og en liten stund framover 🙂 



EKTE LYKKE ! 

Kl 22:35 om akkurat to dager, er det et helt år siden livet mitt ble snudd totalt på hodet, og jeg ble mamma til verdens vakreste gutt <3 

Tanker om ettårsdag..

Siden jeg har en ganske hektisk tid forran meg, så må jeg egentlig planlegge og gjøre klart alt utenom kakene til Nathaniel sin bursdag allerede nå. Jeg reiser til Oslo om akkurat en uke i dag, og når jeg kommer hjem derfra etter operasjonen, har jeg aktivitetsbegrensing i 1-2 uker ( dvs. kan ikke bake kake, eller egentlig gjøre noe som helst eller løfte mere enn 1 kilo) Så alt må gjøres klart nå før jeg reiser, i tilegg til innkjøp av alle julegaver siden jeg ikke har kjøpt en eneste en enda ! Streeess. Hvertfall med tanke på at jeg, at the moment, ligger syk( noe jeg har gjort de 2-3 siste ukene mere eller mindre) og ikke klarer å få gjort noe som helst av alt det jeg må få gjort ! Jeg liker jula, men jeg GLEDER meg til desember er over faktisk. Gleder meg også til jeg kan bli frisk og FORBLI frisk.  Eneste jeg har fått gjort av det som står på lista mi er å fått skrevet gjesteliste, noe som ikke akkurat er så alt for tungt i og med at jeg kun skal invitere familien, og gudforeldrene, og i og med at omtrent alle gudforeldrene bor langt borte så blir det kun en gudforelder som kommer,hahah 🙂 

Så det blir altså familien og en gudforelder ! Helt greit for meg, egentlig. Så lenge dagen blir perfekt for Nathaniel ! Det er veldig viktig for meg at den blir det, siden det er hans første bursdag og han betyr hele verden for meg ! 

Ellers. Noen som har tips til ettårsdag ? Kaker, snacks, pynt osv ? Har helt siden han ble født tenkt på at jeg ville han skal få sin helt egne kake på ettårsdagen som han skal få lov til å spise selv, hehe 🙂 Han blir nok å storkose seg ! Gleder meg så mye, og håper virkelig jeg rekker å gjøre alt jeg planlegger å gjøre. Men først, må jeg bli frisk. Jeg savner Nathaniel så vanvittig mye at jeg får vondt inni meg ! Er jo ikke vant til å være borte fra han så mye, og når det skjer så klarer jeg ikke føle noe annet enn dypt savn. Synes ikke det er deilig i det hele tatt. Det har kanskje noe med at jeg er syk også, at det føles ekstra ille denne gangen, men likevel.. 

Etter en tlf samtale med mamma følte jeg meg derimot tusen ganger bedre ! Jeg har virkelig den beste og mest omsorgsfulle mammaen på jord, som heldigvis skal hjelpe meg masse etter operasjonen både når det gjelder Nathaniel, bursdagen hans og generelt egentlig. Kunne ikke klart meg uten henne, og hadde jeg ikke hatt henne tror jeg faktisk ikke en slik operasjon hadde vært gjennomførbar for meg. Jeg kjenner absolutt INGEN andre enn mamma som orker å ta seg av Nathaniel i et så langt tidsrom. Hvertfall ingen jeg klarer å stole nok på til å ta på seg en så stor oppgave. For å ha en ettåring, det er ikke det samme som å ha en baby på 3 mnd eller en nyfødt. Begge er krevende, men jo eldre barnet blir, jo mere krevende, inntil en viss alder selvfølgelig. 

Her var han bare et par måneder gammel !Og gud jeg savner å amme, det var så koselig. Ambefaler alle mødre/gravide å amme ! 

Guud jeg savner den tiden egentlig, dette året her har gått så altfor, altfor ALTFOR fort. I dag er det akkurat to uker til Nathaniel feirer sin aller første bursdag. Jeg er selvfølgelig verdens stolteste mamma , men det er også så vemodig. Fordi jeg får aldri oppleve denne tiden med han igjen.. aldri ! Så man må jo bare prøve å nyte tiden så mye som overhodet mulig til tross for alle bekymringer og alt. Er så utrolig ufattelig glad for at jeg får se Nathaniel hver eneste dag ! Kan ikke forestille meg hvordan det ville være å ikke gjøre det. Eller, jo… jeg kan jo på en måte det, jeg er virkelig på nippet til å gråte, så mye savner jeg han. Har ikke sett han på ca 1,5 dag nå. Haha, huff..  det ordner seg vel 🙂 

 

Nå skal jeg spise vårruller fordi det er det eneste fastfooden jeg har i fryseren. Orker ikke tanken på å lage noe mat nå, eller gjøre andre ting generelt. Tenkte kanskje å lage et innlegg om hva Nathaniel ønsker seg i bursdagsgave og hva han ønsker seg i julegave litt senere, slik at familie og venner kan se. Uheldigvis har jeg jo et julebarn, så folk har en tendens til å kjøpe “kombinert” gave ( les: EN gave) til begge dagene .Dette ønsker jeg ikke, er kanskje teit å si det, men man kan jo ikke kjøpe bare en gave bare fordi bursdagen er nært julaften :p Heheh ! Av meg skal han hvertfall få to forskjellige gaver ! <3 

 

– Noen andre mødre med julebarn som opplever å få “kombinerte” gaver ? 

– Hvordan takler du å være borte fra barnet ditt ? 🙂 

( må også bare beklage for lite bilder, kommer sterkere tilbake når formen bedrer seg og jeg begynner å gjøre ting igjen… ) 

 

 

Fotoshoot med Theresa Knudsen

Jeg ligger fortsatt syk så det blir desverre ikke så mye blogging om dagen. Men her får dere en titt på fotoshootbildene vi var å tok for litt siden ! Og jeg må også tilføye at jeg ikke hadde sovet et sekund natt til denne dagen, så ser litt sliten ut.. men men, er fine bilder som er koselig å ha uansett hvordan jeg ser ut ! 




Var det ikke fine bilder ? Er kjempefornøyd selv ! Har ikke lagt ut alle da, siden det tok så lang tid å laste opp. Mulig jeg legger de ut en annen gang ! På det ene bildet over kom datteren til Theresa å ga Nathaniel saft, hahaha.. det likte han 🙂 Theresa Knudsen har sin egen facebookside hvor hun legger ut alle de fine bildene hun har tatt, og mye annet. Ta en titt da vel 🙂  

http://www.facebook.com/pages/Fotograf-Theresa-Knudsen/205083296232086

Blogges ! :- *