TATTOVERING + LITEN OPPDATERING

 

Hei allesammen ! Nå har vi nettop kommet hjem fra pappaen til Nathaniel, der vi har vært i stort sett hele dag. Vi har vært ute å kjøpt litt greier til gullet som skal stå hos pappaen, slik at vi kan gjøre ting som å bade han og stelle han uten at jeg trenger å ta med stelleting eller smokker og slikt. 

 

Pappa Tor-Even og Nathaniel som “øøøeeerh” med hverandre 🙂 


Tante Anniken og Nathaniel som sitter å prater , haha 🙂 <3 

 

 

I morgen tidlig skal jeg og gullet til tannlegen, og HÅPER virkelig at denne gangen er hun ikke syk. For dette er den fjerde timen jeg har fått , og jeg lurer virkelig på når jeg skal få borret de jævla hullene. For hver gang gruer jeg meg skikkelig dagen før, har vel noe mild tannlegeskrekk.. hehehah. 

Uansett. Jeg sitter å vurderer ny tattovering igjen.  Fra før av har jeg 2 stk, begge ganske usynlig for folk flest. Min første tattovering tok jeg når jeg var 14-15 år, som er et lite søtt hjerte på trusekanten. Den andre er en bunny rett over rumpa på den ene siden som jeg tok i november 2010 om jeg husker heelt rett. Begge var på ren impuls.. jeg er litt sånn… spontan av meg, skjønner dere ! Husker alle sa jeg kom til å angre som bare det, men faktisk har jeg aldri angret ett sekund på noen av dem ! Hver av de har jo sin “historie” og sin sjarm, heheh. 

 

 

 

 

Men denne jeg nå muligens skal ta blir jo LITT annerledes fra de andre da, skal nemlig tattovere Nathaniel Chrisander sitt navn med fødselsdatoen hans. Men aaner virkelig ikke hvor. Og ikke vet jeg om noen som tattoverer her i Alta heller egentlig .. 

 

 

// bilde fra google 

 

Noe slikt som dette ! Og er det ikke gøy at sønnen til denne personen også heter Chrisander ? Fant det helt tilfeldig når jeg så på bilder av forskjellige navnetattoveringer.  Dette er første personen jeg ser som også har navnet Chrisander, for det er jo ikke akkurat noe normalt navn. Noe som er rart, for det er jo såå fint. Er jo en grunn til at sønnen min heter det 😉 

Uansett.  De fleste fikk sikkert med seg at lille gullet mitt fikk i seg honning for ca en uke siden. Jeg har rett og slett ikke slappet av ordentlig siden jeg fikk vite det, og jeg har jo sett alle mulige slags symptomer når jeg visste at han hadde fått i seg honningen.  Som kjent er det sannsynlighet for babyer som får det i seg å få spedbarnsbotulisme, som til slutt fører til svikt i respirasjonssystemet, og da sier det vel seg selv hva som skjer.  Huff.. 

Natt til i dag var et rent hælvette for å være helt ærlig ! Nathaniel lå å sov i vognen sin, og plutselig hører jeg masse hikste-lyder. Sprang da bort til vognen hans, og prøvde å se om han pustet. Noe han ikke gjorde.. ( så det iallefall ut som.. ) jeg ble HELT hysterisk, og tok han fort opp og begynte å riste i han for å se om han reagerte, noe han HELLER ikke gjorde. Dette førte selvfølgelig til at jeg ble enda mere hysterisk og sprang hylende opp trappen med han til mamma og skreik : han puster ikke, mamma han puster ikke , og at hun måtte ringe ambulansen. Var helt ute av meg, og kan med handen på hjertet si at jeg aldri har vært så redd før, i hele mitt liv. Jeg så på henne at hun også ble redd, noe som gjorde meg enda mere ute av meg. Jeg var helt sikker på at han kom til å dø. Det var så fælt.  Tårene bare rant på meg,  og etter et par minutter etter jeg hadde hentet mamma ned så begynte det å bli liv i han, og jeg ropte hysterisk gang på gang, puster han , puster han mamma ?!?! Heldigvis pustet han, men jeg klarte likevel ikke la være å grine.  Han var nok bare i veldig dyp søvn, men når man vet at det er en sjanse for at sønnen sin på bare seks uker i verste fall kan dø, så er det vel ikke så rart at man tror det verste. 

Dette er den mest grusomme opplevelsen jeg har opplevd. Så mamma klarte å skaffe legetime til Nathaniel ganske kjappt, så da dro vi til legen og han forklarte med at det 100% sikkert ikke kom til å skje noe med Nathaniel. Akkurat det jeg trengte å høre fra en som vet hva han snakker om, for å kunne slappe litt av.  Men likevel sitter det jo fortsatt litt i meg,  de bekymringene. 

Sååå.. det ble ikke et minutt søvn på meg i natt, og det viser de svære posene under øynene mine veeldig godt ! Derfor gidder jeg rett og slett ikke å ha noe bilde av meg selv i dette innlegget.  

Er så glad for at alt går fint med gullet mitt, og aner virkelig ikke hva jeg skulle gjort om noe hadde skjedd han. Da hadde jeg nok aldri kunnet tilgi hverken meg selv eller moren min.  Lille engelen min, mamma elsker deg over alt her i verden <3

 

Har du tattovert navnet til sønnen/datteren din eller andre tattoveringer ? 

 


27 kommentarer
    1. Jeg har time 24.februar. Skal tatovere fotavtrykket og datoen han er født 🙂 Fikk timen i gave fra noen venninner, og jeg har aldri tatt tatovering før. GRUER MEG! hehe

    2. Bra at Nathaniel får møte pappaen sin, han vil trenge pappa like mye som mamma når han blir eldre. Litt enklere å snakke med pappa om “gutteting” enn det er å snakke med mamma om det tenker jeg, hehe 🙂 Og den tattoveringen du planlegger å ta nå er en minneverdig tattovering. Bare pass på å finn ut nøyaktig hvordan du vil ha den, og hvor du vil ha den. Ville brukt litt tid på den, og fått gjort den litt spesiell, for våre barn vil jo være spesielle for oss 🙂

    3. Huff, for en opplevelse det må ha vært for deg. Får håpe du slipper noe sånt igjen ;s
      Jeg synes det er veldig stilig når de tatoverer navn og alder på barnet, men ikke på armen. Plutselig får du et barn eller to til, og må ‘gjemme’ de bort på en annen mindre synlig kroppsdel feks.
      Synes derfor at det er fint å ha det på ryggen, for der har man plass til flere dersom det skulle skje 🙂

    4. Uff, for ein skrekkelig historie! Har tenkt på å tatovere navn og dato på datteren min eg og, men tørr ikkje heilt å ta ein tatoovering. men lykke til med din:)

    5. Jeg har tattovert navnet til ungen min der med hondleddet. Jeg har sett at du har lust på fler barn etter hvert.. er dt da så lurt ta en så tattovering me navnet til sønnen din ? bare tenker på når du får fler barn. 🙂 vis du forstår

    6. Har en lignende opplevelse. Ammet sønnen min som da bare var noen uker gammel. Han fikk melk i vranga og pustet ikke. Det var på vinteren, så sprang ut med han og klappet han på ryggen og da kom det opp. I ettertid vet jeg egentlig ikke hvorfor jeg sprang ut, men da han fikk puste igjen, mistet jeg beina og begynte å hylskrike. Forferdelig! Har alltid sagt at det verste med å få barn, er tanken på å miste dem og bekymringene om det skal skje noe vondt med dem! Barna er jo oftest det kjæreste du har 🙂 OG jeg har en tatovering på venstre skulderblad med navn og fødselsdato 🙂 Fikk en tatovør til å tegne til meg, bare forklarte hvordan jeg så meg for den. Da hun var ferdig, syntes jeg den var så fin at jeg IGJEN gråt :p

    7. Jeg har en tattovering! 🙂 etternavnet mitt på thai. Samme sted som på bildet av navnet, bare litt mindre og litt lenger ned mot håndleddet 🙂

    8. Hei
      Syns den tatoveringa du har bilde av der er litt voldsom. Om jeg skal tatovere navnet på mitt fremtidige barn ville jeg nok valgt noe litt mer “smakfullt”. Kanskje litt mindre og finere fonter. Ville nok heller hatt den på tvers av håndleddet eller på ryggen/skulderbladet. Men som kjent… smaken er som baken, den er delt! Bare husk på at du bør sette av plass til ev. fremtidige barn 🙂

    9. Huff, må ha vært en grusom opplevelse!
      Jeg må selv gå inn å sjekke til lille snuppa mi hundre ganger før jeg selv går å legger meg – det er fordi hun bare vil sove på mage.. og man vet jo hva det sies om det. Men går nok bra!
      Og Trine tar tattoveringer i Hammerfest, KJEMPE FLINK! 🙂

    10. Skjønner veldig godt at ble så hysterisk.. Da vi var på sykehuset med vår datter(fikk hjernehinnebetennelse da hun ble født) kom vi en dag ned på intensivavdelingen der hun lå og fikk se tre leger og flere sykepleiere stå rundt kuvøsen til vår datter. Jeg fikk helt panikk og personalet tok meg fort inn på et annet rom. De fortalte oss at respiratoren hadde tettet seg med slim så hun fikk ikke puste, og dermed hadde hjertet stoppet. Jeg hylgren og var VELDIG sint for at ingen hadde ringt meg! Men fikk roet meg etterhvert og var glad for at de reddet henne før de prioriterte å ringe oss..
      Kjenner jeg blir veeeldig tattoveringssyk når jeg ser bildene og tenker på tattoveringer.. Har veldig lyst til å ha fødselsdatoen til min datter i romatall nedover ribbeina.. Likte det hjerte ditt veldig godt! Søtt!

    11. Hehe, nå når jeg ser den tatoveringa di så husker JEG faktisk at du tok den 😛 Hadde helt glemt av at du var med til Praha jeg.. Husker også det var litt oppstyr(?) over at du og venninna di hadde dratt til den nye delen av Praha, uten tilsyn av voksne.. 😛 Kristen leirer altså! Jeg tok piercing i navvelen mens jeg var der, bare at jeg benyttet meg av en tatoverings/piercingsalong i nærheten av leiren.. :p
      Og btw, skjønner godt at du ble døds redd for gutten din! Kan tenke meg at jeg hadde fått panikk og blitt en del skrekkslagen om dette skulle skjedd med lille Janne Viktoria.. En mors/fars mareritt :/

    12. Æ har taovering bak på skuldra, men e fødselsdatoen til mamma da 🙂 men har tatt hos Erin her i Alta! Hun er utrolig flink på skrift og sånne ting :)) Du kan jo få se min, så kan ud jo bestemme dæ 🙂

    13. Æ har tattoo av en tigerunge me navne t Isabella under, den e på overarmen å om æ får flere ska æ bygge vidre på den me flere dyreunga å navn :p
      Huff, må ha vært en ekkel opplevelse.. Isabella bruke åsså å “glemme” å puste, da tar æ ho bare forsiktig på ansiktet så puste ho videre, å om ikke d funke riste æ bare litt i hånda eller foten hennes så ho blir irritert 🙂 Man ska ikke riste en baby, men sjønne at du fikk panikk! Får håpe d ikke skjer flere ganga at han glemme av å puste så mammaen kan slappe av <3

    14. Ikke for å være “kjedelig” ellerno… men det betyr ulykke å tattovere navn eller dato… Også er du jo en god mor allerede! Du trenger jo ikke å bevise det ved å tattovere et navn på kroppen..! 🙂 Men du bestemmer da :p

    15. Til informasjon:
      Bildet du har lagt ut med kilde google er fra bloggen: http://www.kisabell.blogg.no
      Nederst på bloggen hennes står det klart og tydelig: “Bloggen skrives av © Katrine Isabell og er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse.”
      Når man finner bilder på google så kan det være lurt å sjekke nettstedet google har funnet bildet og høre med den som eier det før du publiserer videre. I det minste skrive ned kildeadressen…

    16. Hadde satt pris på om du faktisk linker til min blogg når du skal bruke bildet mitt;)
      No hard feelings men er greit å spørre først,og ihvertfall linke til riktig side.
      Men er gøy at vi har litt av samme navn på gutta:) Sjeldent,men veldig vakkert navn.Litt gøy at så få heter det,så blir det enda mer spesielt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg