Som jeg har nevnti besrkivelsen av bloggen min, eksisterer den også myye for min egen del og de i familien min som kanskje bor litt langt unna og vil følge meg og Nathaniel. For at jeg skal kunne ha noe å se tilbake på ved senere tidspunkt, osv og ikke minst som en dagbok for meg og få ned tanker osv.. Så derfor kan det avogtil komme innlegg som inne er så voldsomt spennende for andre, men det får dere bare tåle ! Bildet under er tatt i går, på min kjære bestefar’s bursdag ! Det var en utrolig fin feiring, selv om jeg og Nathaniel var litt gretten ( jeg har mensen, Nathaniel var bare…. ja sur og gretten) haah.  Men man må jo gjøre det beste ut av det og det er ikke ofte han er grinete, som oftest er han blid som en sol dagen lang ! Så jeg skal ikke klage. Jeg har alt jeg kan drømme om, og en utrolig fn familie rundt meg som støtter meg og verdens vakreste, nydeligste og mest perfekte sønn her i verden ! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når jeg tenker meg om, så er jeg så utrolig heldig som enda har mine besteforeldre her i verden ! Er slettes ikke alle som har det. Vi lever i en verden hvor vi tar alt og alle som en selvfølge, Men hva når noen som står oss nære plutselig går bort, DA først begynner vi å tenke på det og spørre oss selv hvorfor vi ikke tok mere kontakt med personen, hvorfor vi tok personen for gitt osv. Dette har jeg selv opplevd med min venninne, Mia. Det var ikke det at jeg ikke brydde meg, det var ikke det at jeg ikke var glad i henne. Jeg tok bare ting for gitt, for man går jo ikke å tenker på at en person kanskje kan dø. Men ting kan skje så fryktelig fort.. Jeg vet ikke om det er noen som vet det egentlig, men playboytattoveringen min betyr faktisk noe helt spesielt for meg selv om den i seg selv er helt meningsløs. Mia satt nemlig å holdt meg i handen mens jeg fikk tattoveringen, og jeg satt å holdt henne i handen mens hun tok sin stjerne på handleddet. Jeg flytttet fra Mia og Vadsø i desember 2010, og allerede da hadde vi sommerplanene for 2011 klare! Vi SKULLE møtes til sommeren , koste hva det koste ville. Jeg kan enda se det for meg som om det var i går, vi sto i “ghettoen” ( masse studentleiligheter samlet på et område)  i Vadsø og ga hverandre en skikkelig god hadeklem. Jeg skulle nemlig flytte hjem til Alta igjen og begynne på skole der fra Januar av. Tiden gikk, Mia skreiv ofte til meg på facebook, sendte meldinger osv. Jeg var travelt opptatt med meg og mitt ,og da jeg ble gravid ca 2 mnd senere hadde jeg et helt nytt liv å tenke på i tilegg. Mia skreiv ofte til meg, og sa at hun skulle komme på besøk til meg i sommerferien, og at hun gledet seg kjempemasse til å se babymagen min og ikke minst gledet seg til babyen kom ut. Så kom plutselig den grusomme nyheten i mai.. Ikke nok med at jeg var sengeliggende av svangerskapskvalme, men når jeg voknet på morgenen den 17 mai og jeg hadde fått en haug meldinger hvor det på samtlige sto at mine to venninner var døde så var jo såklart min første tanke at dette måtte være en spøk!. For en dårlig spøk tenkte jeg, dette er ikke noe man tuller med. Desverre var det nok ikke noen spøk… Jeg har aldri drevet å skrevet masse minnegreier på den facebooksiden på nett fordi jeg føler det ikke har noen hensikt, det blir så meningsløst og overfkadisk å skrive noe jeg føler ned på en facebook-minneside.  Jeg har ikke behov for å vise andre at jeg brydde og fortsatt bryr meg om henne. Så lenge jeg vet det selv, så holder det for meg. Mammaen til Mia skreiv brev til meg på facebook i går, at om Mia hadde vært her den dag i dag hadde hun nok blitt fly forbanna for all den dritten jeg får om dagene ! Og det er så sant, slik var Mia.. en utrolig god venninne som stilte opp uansett hvor mye motgang jeg hadde, eller hvor mange som hatet meg ! Jeg følte rett å slett for å skrive om Mia siden hun var en helt fantastisk person  <3

 Ta vare på det du har, for ingenting varer evig !